Suppleringsskatteloven gjelder for konsernenheter og nærmere bestemte enheter med tilknytning til konsern (felleskontrollerte virksomheter), som er lokalisert i Norge og som er en del av et konsern som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, jf. suppleringsskatteloven §§ 1‑1 og 1-2.

En konsernenhet er en enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav e.

En enhet defineres i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav d, og omfatter enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner. Om enheter som er unntatt fra suppleringsskatteloven, se pkt. S-22-3.5. Om en enhet er lokalisert i Norge, se pkt. S-22-3.3.

Et konsern er en gruppe enheter, som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll, slik at enhetenes eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. Dette kravet innebærer linje-for-linje-konsolidering i konsernregnskapet, jf. suppleringsskateforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav n. Enheter som ville vært inkludert hvis øverste morselskap hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk er også inkludert, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1.

En enkelt enhet som ikke er del av et konsern, men som har et fast driftssted i en annen jurisdiksjon anses også som et «konsern» etter suppleringsskatteloven, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 2.

Enheter konsolidert etter egenkapitalmetoden anses ikke som konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. I praksis benyttes egenkapitalmetoden ofte av enheter som investoren har betydelig innflytelse i, men ikke kontroll over (se for eksempel I AS 28 om investering i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet). Dette tilsier normalt 20 til 50 prosent eierinteresse, men i enkelte tilfeller kan eierinteressen være høyere eller lavere. I enkelte tilfeller, hvor det øverste morsselskapet, direkte eller indirekte, har minst 50 prosent av eierinteressen i enheten, og enheten konsolideres inn i konsernregnskapet basert på egenkapitalmetoden, vil enheten være omfattet av suppleringskatteloven, jf. suppleringskatteloven § 6‑3 første ledd. Nærmere om felleskontrollert virksomhet, se pkt. S-22-3.4.

I tillegg til ordinær konsolidering linje-for-linje med minoritetsinteresser spesifisert på en egen linje, er pro rata eller proporsjonal konsolidering andre eksempler på linje-for-linje-metoder for konsolidering. Regnskapsmessig behandling av felleskontrollerte driftsordninger etter IFRS 11 er et eksempel på dette.

Vilkåret om konsolidering linje-for-linje vil også være oppfylt i tilfeller hvor enheten kun er konsolidert linje-for-linje deler av regnskapsåret, for eksempel hvor en enhet er solgt i løpet av regnskapsåret. Dette medfører at enheten kan være en del av både kjøper og selgers konsern i transaksjonsåret, forutsatt at den er konsolidert linje-for-linje deler av året i begge konsern, se pkt. S-22-11.1.

Enheter holdt for salg og uvesentlige enheter som ikke konsolideres linje-for-linje skal også regnes som en del av konsernet, jf. suppleringskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. Uvesentlige enheter betyr i denne sammenheng enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner.

Øverste morselskap er definert som en enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet, direkte eller indirekte, har en kontrollerende eierinteresse i, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav g. Kontrollerende eierinteresser er definert som en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere linje-for-linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav n. Krav til øverste morselskaps konsernregnskap er omtalt under pkt. S-22-4, og forutsetter i utgangspunktet at konsernregnskapet er utarbeidet etter et akseptabelt regnskapsspråk.

Noen aksepterte regnskapsspråk har enkelte unntak fra konsolideringsplikt. For eksempel har IFRS unntak fra konsolideringsplikt for investeringsenheter som oppfyller vilkårene i IFRS 10. Disse skal medregne sine datterselskap til virkelig verdi i stedet for å konsolidere. Følgelig vil investeringsenhetene og deres datterselskaper ikke være et konsern etter regelverket når IFRS 10 benyttes. Det kan imidlertid være et konsern lenger ned i eierkjeden. Dette gjelder for eksempel dersom neste selskap i eierkjeden er et underliggende holdingsselskap som utarbeider eget konsernregnskap for seg og sine datterselskap. Da vil dette kunne være et konsern hvor øverste morselskap er det aktuelle underliggende holdingsselskapet, forutsatt at det ikke konsolideres linje-for-linje lenger opp i eierkjeden.

I tilfeller der konsernet består av én enhet med fast driftssted i utlandet, regnes hovedenheten som øverste morselskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 2 og bokstav g annet punktum, se pkt. S-22-5.4.

Øverste morselskap kan også være en unntatt enhet, se pkt. S-22-3.5. Unntak gjelder for statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet. Slike statlige investeringsfond anses ikke som øverste morselskap i konsernet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav g.