Internasjonal skipsfart er en kapitalintensiv bransje med lang investeringssyklus. For å sikre et velfungerende globalt marked har mange jurisdiksjoner innført særskilte rederiskatteordninger for denne bransjen. Suppleringsskatteloven inneholder også et unntak for inntekt fra internasjonal skipsfart og dertil knyttet virksomhet. Reglene om internasjonal skipsfart er ikke sammenfallende med de norske rederibeskatningsreglene.

Etter suppleringsskatteloven § 3‑3 skal inntekt fra internasjonal skipsfart og inntekt fra virksomhet som er tilknyttet internasjonal skipsfart, unntas fra beregningen av justert resultat dersom konsernenheten kan demonstrere at strategisk eller kommersiell ledelse av skipene utøves fra konsernenhetens jurisdiksjon, jf. suppleringsskatteloven § 3‑3 første ledd. Reglene i suppleringsskateloven § 3‑3 gjelder også dersom beregningen av en konsernenhets inntekt fra internasjonal skipsfart eller tilknyttet virksomhet medfører et underskudd. Et slikt underskudd skal holdes utenfor beregningen av justert resultat, og kan heller ikke fremføres til fradrag i ev. overskudd fra internasjonal skipsfartsvirksomhet i etterfølgende år.

Hvorvidt den strategiske eller kommersielle ledelsen effektivt gjennomføres fra jurisdiksjonen der konsernenheten er lokalisert skal avgjøres på grunnlag av relevante faktorer og omstendigheter. Ved vurderingen skal det tas hensyn til alle slike aktiviteter, både de som er utøvet i den aktuelle jurisdiksjonen så vel som de som er utøvet utenfor jurisdiksjonen.

Strategisk ledelse inkluderer å treffe beslutninger om betydelige investeringer og avhendelse av eiendeler (herunder kjøp og salg av skip), tildeling av større kontrakter, avtaler om strategiske allianser eller samarbeid, «pooling» av fartøy og andre vesentlige beslutninger knyttet til utviklingen av virksomheten. Relevante momenter ved vurdering av plassering av den strategisk ledelse er også hvor beslutningstakere, inkludert toppledelsen, er lokalisert, hvor styremøter finner sted, herunder ev. operative styremøter og hvor styremedlemmer og nøkkelpersonell er bosatt.

Kommersiell ledelse omfatter ruteplanlegging, forsikring, finansiering og mottak av bestillinger for passasjerer og gods, personalledelse, proviantering og opplæring. Relevante faktorer som viser kommersiell ledelse inkluderer antall ansatte som er engasjert i en slik aktivitet i jurisdiksjonen, arten og omfanget av bolig- eller overnattingsordninger i jurisdiksjonen, og bostedslandet til nøkkelledelse, inkludert selskapets direktør(er).

Inntekt fra internasjonal skipsfart er definert i suppleringsskatteforskriften § 3‑3‑1 bokstav a og omfatter inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at transporten ikke skjer via innenlands vannveier innfor den samme jurisdiksjonen:

• transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, uavhengig av om skipet er eid, leaset eller på annen måte stilt til disposisjon for konsernenheten,
• transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk under slot-charter-avtaler,
• leasing av fartøy til bruk for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, på charter-basis, som er levert fullt utstyrt og bemannet,
• leasing av fartøy til bruk for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk til en annen konsernenhet på bareboat charter-basis,
• deltakelse i en pool, felles forretning eller et internasjonalt driftsforetak for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, og
• salg av et fartøy brukt til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, forutsatt at fartøyet har vært holdt for bruk av konsernenheten i minst ett år.

Internasjonal trafikk er definert som enhver transport med skip, unntatt når skipet opereres utelukkende mellom steder innenfor en enkelt jurisdiksjon (uavhengig av om denne jurisdiksjonen er den samme som den hvor konsernenheten er lokalisert), jf. suppleringsskatteforskriften § 3‑3‑1 bokstav c.

Tilknyttet virksomhet er definert i suppleringsskatteforskriften § 3‑3‑1 bokstav b som nettoinntekt opptjent av en konsernenhet på grunnlag av aktiviteter opplistet nedenfor, forutsatt at disse er utført primært i forbindelse med transport av passasjerer eller gods av skip i internasjonal fart. Listen av aktiviteter er uttømmende og omfatter:

• leasing av skip på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når charterets varighet ikke overstiger tre år,
• salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise,
• leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere,
• levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og
• investering som er gjort som en integrert del av driften av skipene i internasjonal trafikk.

Tidsbegrensningen til tre år ved leasing av skip på bareboat er ment å sikre at unntaket kun gjelder for inntekt som gjelder kortsiktige leasingavtaler og ikke for langsiktige leasingavtaler. Ved forlengelse eller fornyelse av kontrakten mellom samme parter, må kontraktene sees i sammenheng for vurdering av tre års-kriteriet.

Inntekt som utgjør en integrert del av driften av skipene i internasjonal trafikk omfatter bl.a. renteinntekter generert fra kontantinnskudd eller annen kortsiktig investering som er nødvendig for driften. Det vil også gjelde for renteinntekter på obligasjoner som er stilt som sikkerhet, der dette er påkrevd ved lov for å drive virksomhet. Dersom virksomheten er pålagt å anskaffe utslippskvoter og kreditter, vil dette også inngå i tilknyttet inntekt. Renteinntekter som er generert av kortsiktige investeringer som ikke er nødvendig for operasjonen vil derimot ikke være en kvalifisert inntekt.

Med inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet etter suppleringsskattelovens § 3‑3, menes netto inntekt med fradrag for kostnader. I den grad inntekten fra internasjonal skipsfart unntas, må en eventuell tilknyttet skattekostnad også ekskluderes etter suppleringsskattelovens § 4‑1, se pkt. S-22-6.5.

Samlet netto inntekt fra tilknyttet virksomhet som overstiger 50 % av konsernenhetens samlede inntekt fra internasjonal skipsfart i jurisdiksjonen skal likevel tas med ved beregning av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3‑3 andre ledd. Beregningen gjøres per jurisdiksjon. Overskytende beløp fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen, basert på andel av den samlede inntekten fra tilknyttet virksomhet.

Regler for henføring av direkte kostnader og fordeling av indirekte kostnader følger av suppleringsskatteloven § 3‑3 tredje ledd. Indirekte kostnader omfatter alle kostnader som ikke er direkte kostnader. Direkte kostnader trekkes direkte fra aktivitetens omsetning, mens indirekte kostnader fordeles forholdsmessig basert på omsetningsandel. Noen eksempler på direkte kostnader vil være lønnskostnader, kostnader til drivstoff, vedlikehold, leasing og avskrivninger.

Det er nettobeløpet fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet som trekkes fra det regnskapsmessige resultat. I den grad direkte eller indirekte kostnader kan henføres til inntekt fra tilknyttet virksomhet utover 50 %-begrensningen som nevnt over, tas disse kostnadene med i beregningen av en konsernenhets justerte resultat. Dette fordi den tilknyttede inntekten over 50 % også skal tas med i justert resultat. Dette innebærer at konsernenheter må kunne skille mellom netto internasjonal skipsfartsinntekt og netto inntekt for tilknyttet virksomhet.

Lønnskostnader som direkte eller indirekte inngår i samlet netto inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet er unntatt ved beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget. Tilsvarende gjelder for fysiske eiendeler som brukes for å opptjene inntekt fra internasjonal skipsfart, se pkt. S-22-8.4.4 og pkt. S-22-8.4.5.

Merk at selv om inntekt fra internasjonal skipsfart er unntatt ved beregning av justert resultat, skal inntekt fra slik virksomhet likevel tas med ved vurderingen av beløpsgrensen for om konsernet er omfattet av suppleringsskatteloven, se pkt. S-22-3.2.