Suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑2 første ledd definerer omfattede skatter som:

• skatter ført i regnskapet som gjelder konsernenhetens egen inntekt eller overskudd, eller konsernenhetens andel av inntekt eller overskudd fra annen konsernenhet som den har eierinteresser i. For norske formål inkluderer dette blant annet ordinær inntektsskatt, naturressursskatt, grunnrenteskatt og petroleumsskatt, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 8.4.1.
• skatter på overskudd som er eller anses utdelt, og ikke-forretningsmessige kostnader som er ilagt under et anerkjent system med skatt ved utdeling, se pkt. S-22-12.4.
• skatter som er ilagt istedenfor ordinær foretaksskatt. Dette omfatter blant annet norsk tonnasjeskatt etter sktl. § 8‑16, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 8.4.1.
• skatter som er ilagt på grunnlag av tilbakeholdt overskudd og konsernenhetens egenkapital, herunder skatt på flere komponenter basert på inntekt og egenkapital.

Skatt er en pliktig betaling til staten uten konkrete vederlag. Bøter, straffeskatt og forsinkelsesrenter inngår ikke i begrepet skatt. Det avgjørende for hvorvidt en skatt er en omfattet skatt etter suppleringsskatteloven er dens underliggende karakter. Verken navn, hvordan den innkreves, hvorvidt den reguleres som en generell foretaksskatt eller i en spesiallov eller når den skal betales, har avgjørende betydning for vurderingen.

Bokstav a ovenfor omfatter skatter som gjelder inntekt eller overskudd ilagt på netto basis. Dette bygger på at inntektsskatter normalt er skatter som ilegges en kontantstrøm eller verdistrøm som akkumulerer hos skattepliktig for en gitt periode. Kostnader med å generere denne kontantstrømmen eller verdistrømmen tas det hensyn til for målingen av skattepliktiges netto formuesøkning for perioden. Bokstav a inkluderer skatter som er beregnet på en netto-basis hvor kostnadene er delvis estimert, eller basert på standardfradrag. Skatter som er beregnet på en brutto-basis, uten fratrekk for kostnader, er ikke inkludert her, men kan være omfattet av bokstav c. Bokstav a omfatter også særskatter som ilegges visse bransjer, f.eks. banker eller utvinning og produksjon av petroleum. Videre omfatter bokstav a skatter på inntekt uavhengig av tidspunkt for skattlegging, herunder også skattlegging ved utdeling.

Bokstav c gjelder skatter som er ilagt istedenfor ordinær foretaksskatt, eller som substitutt for ordinær foretaksskatt. Dette er en vurdering som benyttes av en del jurisdiksjoner i forbindelse med kreditfradrag for kildeskatt knyttet til renter, leiebetalinger og royalty. Normalt vil skatter som det gis kreditfradrag for være omfattet av bokstav c. Skatter ilagt istedenfor generell foretaksskatt, omfatter også skatter som er ilagt på et annet grunnlag enn netto inntekt. Dette kan f.eks. være antall enheter produsert. Eksempelvis omfattes norsk tonnasjeskatt av bokstav c.

En skatt ilagt på et alternativt grunnlag av et lavere myndighetsnivå (f.eks. lokale myndigheter) som er krediterbar mot ordinær foretaksskatt i samme jurisdiksjon er også omfattet etter bokstav c. Skatt ilagt på et alternativt grunnlag som kommer i tillegg til ordinær foretaksskatt i jurisdiksjonen, er imidlertid ikke omfattet.

Naturressursskatten for vannkraftverk og særavgiftene for landbasert vindkraft og produksjon av fisk, har som formål og funksjon å omfordele skatteinntekter fra staten til kommunesektoren i Norge. Dette skjer ved at de kan krediteres mot fastsatt fellesskatt til staten/fastsatt grunnrenteskatt. På dette grunnlag vil disse skattene, i den utstrekning de i inntektsåret er kommet til fratrekk i fastsatt inntektsskatt/grunnrenteskatt, være omfattede skatter.

Bokstav d omfatter ulike former for skatt på egenkapital og kombinasjoner av skatt på inntekt og egenkapital. Dette gjelder både i tilfeller hvor skatt på egenkapital kommer helt eller delvis til fratrekk i skatt på inntekt og hvor det kommer i tillegg. Bokstav d omfatter de skatter som er ilagt på en kombinasjon av grunnlag så lenge alle delene som inngår som grunnlag i beregningen er omfattet av definisjonen på inntekt eller overskudd etter suppleringsskatteloven.

Også skatter som beregnes delvis på grunnlag av inntekt og delvis på grunnlag av for eksempel aktivitet, kan være omfattede skatter etter bokstav d. Dette gjelder når den totale skatten i hovedsak er skatt beregnet på grunnlag av netto inntekt, og det vil være uforholdsmessig byrdefylt å skulle skille ut den delen som ikke er en inntektsbeskatning (f.eks. Zakat-skatten i Saudi Arabia).

Suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑2 andre ledd lister opp skatter som ikke skal anses som omfattede skatter. Dette gjelder

• suppleringsskatt som ilegges et morselskap etter kvalifisert regel om skatteinkludering,
• kvalifisert nasjonal suppleringsskatt,
• skatter knyttet til en endring som en konsernenhet gjør som følge av anvendelse av en kvalifisert regel om skattefordeling,
• diskvalifisert refunderbar selskapsskatt, se suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 tredje ledd bokstav b, og
• skatt betalt av forsikringsselskap for avkastning til forsikringstakere, når det er justert etter suppleringsskatteloven § 3‑2 niende ledd, se pkt. S-22-5.2.19.

Omfattede skatter avgrenses også mot indirekte skatter, som f.eks. merverdiavgift og omsetningsskatter, toll, dokumentavgift og andre skatter knyttet til bestemte transaksjoner. Det samme gjelder lønnsbeskatning og andre ansattbaserte skatter, som f.eks. arbeidsgiveravgift. Eiendomsskatt og digital service skatt, anses heller ikke som en omfattet skatt.

Skatter som ikke anses som omfattede skatter anses som kostnader som skal behandles som driftskostnader ved beregningen av justert resultat og justert skatt.