Nasjonal suppleringsskatt skal trekkes fra ved beregningen av suppleringsskatt for jurisdiksjonen – forutsatt at den er kvalifisert, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 andre ledd.

En jurisdiksjons nasjonale suppleringsskatt er å anse kvalifisert dersom vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 tredje ledd bokstav e er oppfylt. De tre vilkårene er at reglene beregner overskytende skattegrunnlag på en tilsvarende måte som modellreglene, at effekten blir minst 15 % beskatning for konsernenhetene i jurisdiksjonen samt at reglene er implementert og praktisert slik at utfallet blir tilsvarende som for modellreglene (med de unntak og presiseringer som er fastsatt av Inclusive Framework). Dersom en nasjonal suppleringsskatt er evaluert og godkjent som kvalifisert av Inclusive Framework kan dette legges til grunn. OECD publiserte 15. januar 2025 en oversikt over jurisdiksjoner som har blitt vurdert som kvalifiserte for en midlertidig periode. Denne vurderingen er basert på jurisdiksjonenes egenrapportering. Fortsatt godkjenning avhenger av at det blir gjennomført «full legislative review» innen avtalt frist, at denne fullstendige gjennomgangen ikke konkluderer med ikke-godkjent og at nasjonalt regelverk ikke endres på en slik måte at det ikke lenger vil være kvalifisert. Så langt har ikke alle jurisdiksjoners regler for nasjonal suppleringsskatt blitt vurdert av Inclusive Framework. Det at en jurisdiksjon ikke fremgår av listen nevnt over, betyr ikke at den ikke skal anses som kvalifisert.

Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt vil redusere beregnet suppleringsskatt, inklusiv eventuelt etterberegnet suppleringsskatt, etter skatteinkluderings- og skattefordelingsregelen. Reduksjonen vil tilsvare den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten som betales, men aldri mer enn til null. I enkelte tilfeller kan beregnet nasjonal suppleringsskatt være mindre enn beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen. I slike tilfeller vil det oppstå et restbeløp som da vil utgjøre beregnet suppleringsskatt som vil komme til beskatning under skatteinkluderingsregelen eller skattefordelingsregelen. Dette kan typisk skyldes ulikheter i beregningsreglene som gjelder for hhv. nasjonal suppleringsskatt og skatteinkluderings- eller skattefordelingsregelen.

Der det ikke er ilagt nasjonal suppleringsskatt i en aktuell jurisdiksjon, vil det ikke være et beløp som kan fradras ved beregning av suppleringsskatt. Det er det betalbare beløpet under en kvalifisert nasjonal suppleringsskatteregel som er påløpt for regnskapsåret som kan fradras, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑1‑1 første ledd. En ilagt kvalifisert nasjonal suppleringsskatt kommer ikke til fradrag dersom konsernet, direkte eller indirekte, bestrider den nasjonale suppleringsskatten i en rettslig eller administrativ prosess. Det samme gjelder hvor skatteadministrasjonen i den ileggende jurisdiksjonen fastslår at skatten ikke kan fastsattes eller inndrives basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang, eller basert på avtale mellom myndighetene i jurisdiksjonen som begrenser konsernets skatteplikt. En slik kvalifisert nasjonal suppleringsskatt skal fradras i det regnskapsåret den knytter seg til, når beløpet er betalt og ikke lenger er bestridt av konsernet, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑1‑1 andre ledd.

Dersom jurisdiksjonen kvalifiserer for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour, skal den beregnede suppleringsskatten etter skatteinkluderings- og skattefordelingsregelen for denne jurisdiksjonen settes til null, se pkt. S-22-9.3. I slike tilfeller skal det ikke beregnes suppleringsskatt etter skatteinkluderingsreglen eller skattefordelingsregelen. Nærmere om reglene for beregning og ileggelse av nasjonal suppleringsskatt, se pkt. S-22-10.2.