Den permanente Safe Harbour-regelen for forenklet beregningsmetode har som formål å legge til rette for forenklede etterlevelseskrav i enkelte situasjoner, og er utformet på en slik måte at den skal ivareta hensynet til sammenhengen i regelverket. Så langt har det rammeverket som fremgår av denne Safe Harbour-regelen kun fått anvendelse for uvesentlige konsernenheter, som beskrevet nedenfor. Bestemmelsen kan imidlertid få flere anvendelsesområder i fremtiden.

Den rapporterende konsernenheten kan etter suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 velge at suppleringsskatten settes til null når nærmere angitte vilkår er oppfylt. Regelen gjelder ikke for eventuell etterberegnet suppleringsskatt.

Safe Harbour-regelen speiler vilkår etter de ordinære reglene som fører til at det ikke skal beregnes noen suppleringsskatt, og kan benyttes dersom ett av følgende alternative vilkår er oppfylt:

• Rutinemessige overskudd: Det justerte overskuddet i jurisdiksjonen er likt eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑3, se pkt. S-22-8.4.3.
• Bagatellmessig inntekt og resultat: Gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn en million euro som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑5, se pkt. S-22-8.9, eller
• Forenklet beregning av effektiv skattesats: Den effektive skattesats som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑2 er minst 15 %, se pkt. S-22-8.2.

Forskjellen fra disse Safe Harbour-reglene og de ordinære reglene er at man ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt kan bruke enkelte forenklede beregninger.

Så langt er reglene bare gitt anvendelse for uvesentlig konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21. Som uvesentlige konsernenheter regnes enheter, herunder faste driftssteder, som er en del av et konsern etter suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1, men som er utelatt fra konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 første ledd annet punktum. Et fast driftssted er uvesentlig kun dersom hovedenheten oppfyller vilkårene for en uvesentlig konsernenhet. Hovedenheter som har et fast driftssted i utlandet og som konsolideres i konsernregnskapet, kan ikke anvende denne Safe Harbour-regelen på det faste driftsstedet, uansett størrelse eller uvesentlighet. Konsernregnskapet må være gjenstand for ekstern revisjon, og oppfylle kravene i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d nr. 1 eller 3, se pkt. S-22-3.

For enheter som har en samlet inntekt på mer enn 50 millioner euro, kreves det i tillegg at denne enhetens regnskap er utarbeidet etter et akseptert eller autorisert regnskapsspråk.

De forenklede beregningene for uvesentlige konsernenheter innebærer en alternativ metode for å beregne justert overskudd, samlet inntekt, samlet resultat og justert skatt for slike konsernenheter.

Reglene innebærer at aktuelle konsernenheter kan anvende beregninger fra land-for-land-regelverket for vurdering av om vilkårene i en eller flere av de tre alternative testene beskrevet ovenfor er oppfylt. Henvisningen til land-for-land-regelverket skal forstås slik at det viser til relevant regelverk om land-for-land-rapportering i jurisdiksjonen hvor øverste morselskap i konsernet er lokalisert, ev. regelverket i den jurisdiksjonen hvor konsernet har en sekundær rapporteringsplikt når øverste morselskap ikke leverer land-for-land-rapport der det er lokalisert. Dersom jurisdiksjonen hvor øverste morselskap er lokalisert ikke har regler om land-for-land-rapportering, og konsernet ikke har plikt til å levere slike opplysninger noe annet sted, skal reglene i den endelige rapporten om BEPS tiltak 13 med tilhørende veiledning legges til grunn, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 tredje ledd.

Den forenklede beregningen innebærer at de uvesentlige konsernenhetenes justerte overskudd, samlet inntekt og samlet resultat settes lik den totale inntekten beregnet i samsvar med det relevante land-for-land-regelverket, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 andre ledd. Justerte skatter settes lik påløpt inntektsskatt beregnet etter det samme regelverket. Dersom konsernet har ordinære (ikke-uvesentlige) konsernenheter i samme jurisdiksjon, skal også disse inkluderes ved vurderingen av om vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 er oppfylt. Tallene fra ordinære konsernenheter skal imidlertid baseres på ordinære beregninger i henhold til suppleringsskatteloven kapittel 3 til 7. Dersom de samlede tallene for konsernets ordinære og uvesentlige konsernenheter i den aktuelle jurisdiksjonen ikke oppfyller vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20, kan ikke denne Safe Harbour-regelen anvendes.

Den rapporterende konsernenheten velger årlig om den forenklede beregningsmetoden skal anvendes og ev. for hvilke konsernenheter (forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt), jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 fjerde ledd.