Etter suppleringsskatteloven § 2‑20 skal det ilegges suppleringsskatt på konsernenheter, felleskontrollert virksomheter og dens underenheter, lokalisert i Norge, i de tilfeller konsernets effektive skattesats i Norge er lavere enn 15 %.

De norske reglene om nasjonal suppleringsskatt er å anse som kvalifisert av Inclusive Framework, jf. se pkt. S-22-8.7. Dette innebærer at beregnet nasjonal suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven § 2‑20 skal komme til fradrag i beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 andre ledd, se pkt. S-22-8.7. Reglene om nasjonal suppleringsskatt er ment å sikre at ev. lavt beskattet inntekt for konsernenheter lokalisert i Norge, skal komme til beskatning her, i stedet for i jurisdiksjonen hvor konsernets morselskap er lokalisert.

Ettersom de norske reglene anses kvalifiserte, kan konsern anvende kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for konsernenheter lokalisert i Norge. Ved anvendelse av denne Safe Harbour-regelen skal suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen settes til null. Det må likevel beregnes effektiv skattesats og ev. suppleringsskatt for de norske konsernenhetene etter reglene om nasjonal suppleringsskatt i suppleringsskatteloven § 2‑20.

Beregnet nasjonal suppleringsskatt ilegges den enkelte konsernenhet, felleskontrollert virksomhet og dens underenheter som er lokalisert i Norge direkte, uavhengig av konsernets eierinteresse i den aktuelle konsernenheten eller den felleskontrollerte virksomheten. Dette til forskjell fra skatteinkluderingsregelen, der et morselskap kun blir skattepliktig for suppleringsskatt som reflekterer dets eierandel i den underbeskattede enheten, se pkt. S-22-10.3. Skatteplikten utgjør konsernenhetens eller den felleskontrollerte virksomhetens andel av beregnet nasjonal suppleringsskatt.

Etter suppleringsskatteloven § 2‑20 andre ledd skal nasjonal suppleringsskatt beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven og suppleringsskatteforskriften, med mindre annet er presisert, se nedenfor. Muligheten til å innføre lokale tilpasninger er ikke brukt i norsk lovgivning.

Beregning av nasjonal suppleringsskatt etter norske regler gjøres på samme måte som suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, med unntak av fradrag for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 2‑20 andre ledd. Beregningsformelen er som følger: 

Suppleringsskatt for jurisdiksjonen =

(15 % - effektiv skattesats) 

× overskytende skattegrunnlag 

+ etterberegnet suppleringsskatt 

Nasjonal suppleringsskatt skal som nevnt i utgangspunktet beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, se emnet pkt. S-22-8, herunder også beregningen av justert skatt, se emnet pkt. S-22-6 og justert resultat, se emnet pkt. S-22-5. Suppleringsskatteloven kapittel 3 og 4 gjelder derfor tilsvarende for beregning av suppleringsskattesats og effektiv skattesats ved beregning nasjonal suppleringsskatt. Dette betyr blant annet at regnskapsspråket som skal brukes ved beregningen av justert resultat og justert skatt under den nasjonale suppleringsskatten, er det samme som gjelder under skatteinkluderingsregelen, altså det regnskapsspråket som er brukt til å utarbeide det øverste morselskapets konsernregnskap, se pkt. S-22-4.

Beregning av konsernenhetens justerte skatt skal imidlertid skje på en noe avvikende måte etter suppleringsskatteloven § 2‑20 tredje ledd. Reglene innebærer at følgende omfattede skatter ikke skal medregnes ved beregning av justert skatt:

• Skatt betalt av konsernenhetens eier etter CFC-regler i eierens hjemstat for inntekt opptjent av CFC enheten
• Skatt betalt av hovedenhet på inntekt opptjent av et fast driftssted.
• Skatt betalt av konsernenhetens eier opptjent av hybride enheter lokalisert i Norge
• Skatt betalt av konsernenhetens eier på utdelinger fra andre konsernenheter (unntatt kildeskatter ilagt i Norge)

I veiledningen publisert av OECD i juni 2024 er det inntatt enkelte presiseringer knyttet til beregning av nasjonal suppleringsskatt. Det forventes at suppleringsskatteforskriften vil bli utvidet i samsvar med denne veiledningen. Slik forskrift forelå ikke ved redaksjonens avslutning.

Bakgrunnen for disse særreglene for nasjonal suppleringsskatt er forenklingshensyn og å sikre at jurisdiksjonen som konsernenheten er lokalisert i, får førsteretten til å skattlegge inntekten, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 6.3.3.

Unntaket i skattefordelingsregelen for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet, se pkt. S-22-10.4.5, gjelder ikke ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt, jf. § 2‑20 andre ledd fjerde punktum.

Etter at nasjonal suppleringsskatt er beregnet for Norge som jurisdiksjon etter reglene omtalt over, skal beløpet fordeles på de aktuelle konsernenhetene lokalisert her. Det er kun konsernenheter med justert overskudd som får fordelt nasjonal suppleringsskatt til seg, jf. suppleringsskatteloven § 2‑20 fjerde ledd, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 tredje ledd. Konsernenhetens andel av beregnet suppleringsskatt for Norge settes til:

Tilsvarende fordelingsregler gjelder for felleskontrollerte virksomheter og dens underenheter, jf. suppleringskatteloven § 2‑20 fjerde ledd.