Skattefordelingsregelen er innført med virkning fra og med inntektsåret 2025 og gjelder for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Etter suppleringsskatteloven § 2‑10 kommer skattefordelingsregelen kun til anvendelse så langt det skal beregnes suppleringsskatt for en underbeskattet konsernenhet og suppleringsskatten ikke er omfattet av en kvalifisert regel om skatteinkludering.

Skattefordelingsregelen fungerer som en sikringsmekanisme som skal sørge for at beregnet suppleringsskatt kommer til beskatning også i tilfeller hvor skatteinkluderingsregelen ikke kommer til anvendelse. Det kan for eksempel gjelde i tilfeller hvor øverste morselskap og ev. mellomliggende morselskaper er lokalisert i land som ikke har innført skatteinkluderingsregelen, øverste morselskapet er en unntatt enhet og ingen mellomliggende mor har kontrollerende eierinteresse i den underbeskattede enheten eller den underbeskattede konsernenheten er øverste morselskap i konsernet.

Reglene om skattefordeling i suppleringsskatteloven §§ 2‑10 til 2-14 er bygget opp slik at de først definerer hvilke subjekt som er skattepliktig for suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen se pkt. S-22-10.4.1. Videre er bestemmelsen bygget opp slik at rekkefølgen blir at konsernet først beregner konsernets totale skattefordelingsbeløp, se pkt. S-22-10.4.2. Deretter fordeles skattefordelingsbeløpet mellom Norge og andre jurisdiksjoner etter en substansbasert fordelingsnøkkel. Dersom det beregnes et skattefordelingsbeløp og deler av dette beløpet skal fordeles til Norge, skal til slutt dette skattefordelingsbeløpet fordeles mellom konsernenheter lokalisert i Norge for betaling, se pkt. S-22-10.4.3.

Etter suppleringsskatteloven § 2‑10 andre ledd er konsernenheter som er lokalisert i Norge skattepliktige for en andel av konsernets skattefordelingsbeløp beregnet etter suppleringsskatteloven § 2‑11.

Regelen medfører i utgangspunktet at alle konsernenheter lokalisert i Norge er skattepliktig for suppleringsskatt eller skattefordelingsregelen. Dette gjelder også i tilfeller hvor den norske konsernenheten ikke har eierinteresser, direkte eller indirekte, i den underbeskattede enheten. Investeringsenheter er imidlertid ikke skattepliktige etter skattefordelingsreglene, jf. suppleringsskatteloven § 2‑10 tredje ledd, se pkt. S-22-12.5. Felleskontrollerte virksomheter og dens underenheter anses heller ikke å omfattes av skatteplikten etter suppleringsskatteloven § 2‑10 andre ledd, se pkt. S-22-10.4.4

Omfanget av norske konsernenheters skatteplikt avhenger av skattefordelingsbeløpets størrelse, se se pkt. S-22-10.4.2 og hvor stor andel av skattefordelingsbeløpet som skal fordeles til Norge og de aktuelle norske enhetene, se pkt. S-22-10.4.3.

Konsernets skattefordelingsbeløp utgjør summen av suppleringsskattebeløpet beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑1 med fratrekk av suppleringsskatt som er ilagt etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, jf. suppleringsskatteloven § 2‑11 første ledd.

Skattefordelingsbeløpet skal settes til null dersom det øverste morselskapets eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten direkte eller indirekte innehas av ett eller flere mellomliggende morselskap som må anvende en kvalifisert regel om skatteinkludering i den jurisdiksjonen der de er lokalisert for det aktuelle regnskapsåret, jf. suppleringsskatteloven § 2‑11 andre ledd bokstav a. Se også suppleringsskatteloven § 2‑10 første ledd.

Der suppleringsskatteloven § 2‑11 andre ledd bokstav a ikke kommer til anvendelse skal ev. suppleringsskatt ilagt den underbeskattede konsernenhetens morselskap etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, komme til fradrag i beregningen av skattefordelingsbeløpet. Reduksjonen skal tilsvare morselskaps andel av suppleringsskatten som er beregnet for den underbeskattede konsernenheten og som ilegges etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, jf. suppleringsskatteloven § 2‑11 andre ledd bokstav b.

Morselskapets andel av suppleringsskatten beregnes basert på morselskapets forholdstall for regnskapsåret, jf. pkt. S-22-10.3.5. Skattefordelingsregelen inneholder ingen tilsvarende regler om reduksjon av skattefordelingsbeløpet som skatteinkluderingsregelen. Det vil medføre at ev. beregnet suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven § 5‑1 som ellers ville blitt tildelt en minoritetseieres «andel» av suppleringsskatten vil inngå i skattefordelingsbeløpet og skattlegges etter skattefordelingsregelen i suppleringsskatteloven § 2‑10.

Konsernets beregnede skattefordelingsbeløp skal fordeles mellom Norge og andre jurisdiksjoner basert på en substansbasert fordelingsnøkkel. Den substansbaserte fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i fysiske eiendeler og antall ansatte konsernet har i de aktuelle jurisdiksjonene. Denne fordelingsnøkkel ble valgt fordi dette antas å gi et representativt uttrykk for konsernets fysiske substans i en jurisdiksjon, i tillegg til at det medfører vesentlige forenklinger både for konsernene og skattemyndighetene.

Etter suppleringsskatteloven § 2‑12 skal Norges prosentandel av konsernets skattefordelingsbeløp, fastsettes til 50 % av forholdet mellom antall ansatte i Norge og antall ansatte i alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling og 50 % av forholdet mellom den samlede verdien av fysiske eiendeler i Norge og den samlede verdien av fysiske eiendeler i alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 andre ledd. Prosentandelen skal fastsettes for hvert regnskapsår for hvert konsern.

Hva som utgjør en kvalifisert regel om skattefordeling er nærmere definert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 tredje ledd bokstav d. Dersom en jurisdiksjons skattefordelingsregel er evaluert og godkjent av Inclusive Framework for den aktuelle regnskapsperioden, skal dette legges til grunn.

I «antall ansatte» i Norge inngår samlet antall ansatte i alle konsernenheter som er lokalisert i Norge, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 tredje ledd bokstav a. Det samlede antallet ansatte i alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling utgjør det samlede antall ansatte i alle konsernenheter som er lokalisert i en jurisdiksjon med en kvalifisert regel om skattefordeling, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 tredje ledd bokstav b. Antall ansatte er definert i suppleringskatteforskriften § 2‑12‑1 bokstav a som totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet regnes som ansatte. For faste driftssteder skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 3‑4‑1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon.

I den samlede verdien av fysiske eiendeler i Norge inngår summen av netto bokført verdi av de fysiske eiendelene i alle konsernenhetene som er lokalisert i Norge, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 tredje ledd bokstav c. I netto bokført verdi av fysiske eiendeler er det gjennomsnittet av bokførte fysiske eiendeler i den inngående og utgående balansen som skal brukes. Den samlede verdien av fysiske eiendeler i alle jurisdiksjoner utgjør summen av netto bokført verdi av de fysiske eiendelene i alle konsernenhetene som er lokalisert i en jurisdiksjon med en kvalifisert regel om skattefordeling, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 tredje ledd bokstav d. Fysiske eiendeler er definert i suppleringskatteforskriften § 2‑12‑1 bokstav b og c som de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. suppleringsskatteforskriftens § 3‑4‑1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon.

Antall ansatte og verdien av fysiske eiendeler i investeringsenheter skal ikke tas med, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 tredje ledd bokstav e.

Ansatte og fysiske eiendeler i enheter med deltakerfastsetting som ikke tilordnes faste driftssteder, skal tilordnes den konsernenheten som er lokalisert i den jurisdiksjonen som enheten med deltakerfastsetting ble opprettet i. Ansatte og fysiske eiendeler i enheter med deltakerfastsetting som verken tilordnes faste driftssteder eller tilordnes etter denne bestemmelsen, skal ikke tas med ved beregningen av beløpet etter andre ledd, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 tredje ledd bokstav f.

En jurisdiksjons prosentandel av konsernets skattefordelingsbeløp skal settes til null for et regnskapsår dersom andelen av skattefordelingsbeløpet fordelt til jurisdiksjonen etter en skattefordelingsregel for et tidligere regnskapsår ikke har medført at konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen har blitt ilagt en skatt som tilsvarer hele det fordelte beløpet, jf. suppleringsskatteloven § 2‑12 fjerde ledd. Prosentandelen skal ikke settes til null dersom alle jurisdiksjoner med en kvalifisert regel om skattefordeling har en prosentandel som er null i regnskapsåret, jf. suppleringskatteloven § 2‑12 femte ledd.

Fordelingen av skattefordelingsbeløpet mellom konsernenheter i Norge reguleres i suppleringsskatteloven § 2‑13, og gjøres på tilsvarende måte som mellom jurisdiksjoner etter suppleringsskatteloven § 2‑12. Det vil si at fordelingsnøkkelen beregnes som 50 % av samlet verdi av fysiske eiendeler for den aktuelle konsernenheten i forhold til samlet verdi av fysiske eiendeler for alle konsernenheter lokalisert i Norge og 50 % av antall ansatte i den aktuelle konsernenheten i forhold til samlet antall ansatte for alle konsernenheter lokalisert i Norge. Antall ansatte og samlet verdi av fysiske eiendeler beregnes på samme måte som etter suppleringsskatteloven § 2‑12.

Beregningen av den aktuelle konsernenhetens andel av skattefordelingsbeløpet er begrenset til konsernenhetens andel av beløpet som er fordelt til Norge etter suppleringsskatteloven § 2‑12. I stedet for fordeling av skatteplikt mellom konsernenheter lokalisert i Norge, som omtalt ovenfor, kan en konsernenhet for et regnskapsår påta seg skatteplikten for hele beløpet som er fordelt til Norge etter suppleringsskatteloven § 2‑12, jf. suppleringsskatteloven § 2‑13 andre ledd.

Alle konsernenhetene lokalisert i Norge er solidarisk ansvarlige for å betale skattefordelingsbeløpet fordelt til Norge etter reglene i suppleringsskatteloven § 2‑12, jf. suppleringsskatteloven § 2‑13 tredje ledd. Dette gjelder uavhengig av hvordan suppleringsskatten fordeles innad i Norge.

Felleskontrollert virksomhet og dens underenheter er ikke konsernenheter etter suppleringsskatteloven, se pkt. S-22-3.4. Dette medfører at de heller ikke er skattepliktige konsernenheter for suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen. Det skal likevel beregnes suppleringsskatt for disse, jf. suppleringsskatteloven § 6‑3 første ledd, se pkt. S-22-8.

Etter suppleringsskatteloven § 6‑3 tredje ledd skal beløpet som ev. skal inngå i beregningen av det felleskontrollerte konsernets suppleringsskatt, reduseres med hvert morselskaps andel av suppleringsskatten fra medlemmene som er skattepliktige etter en kvalifisert regel om skatteinkludering. Eventuelt restbeløp skal legges til konsernets skattefordelingsbeløp etter suppleringsskatteloven § 2‑11 første ledd, jf. suppleringsskatteloven § 6‑3 tredje ledd.

Det felleskontrollerte konsernets suppleringsskatt er definert i suppleringskatteforskriften § 6‑3‑1 bokstav c som det øverste morselskapets andel av suppleringsskatten knyttet til den felleskontrollerte virksomheten og dens underenheter. Med andre ord er det det øverste morselskapets direkte eller indirekte eierinteresse i den felleskontrollerte virksomheten og dens underenheter som skal legges til grunn som utgangspunkt for beregningen av skattefordelingsbeløpets størrelse.

I suppleringsskatteloven § 2‑14 femte ledd er det innført et midlertidig unntak for suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen for konsern i startfasen av sin internasjonale virksomhet.

Unntaket gjelder ikke for regnskapsår som starter senere enn fem år etter den første dagen i det første regnskapsåret som konsernet opprinnelig faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. For konsern som er innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene når disse trer i kraft, skal femårsperioden anses å begynne når skattefordelingsregelen trer i kraft, jf. suppleringsskatteloven § 2‑14 femte ledd.

Vilkårene for om unntaket er oppfylt må vurderes for det aktuelle regnskapsåret. Unntaket gjelder kun for de regnskapsår der vilkårene er oppfylt.

Et konsern anses å være i starten av sin internasjonale aktivitet for et regnskapsår dersom;

• konsernet har konsernenheter i inntil seks jurisdiksjoner inkludert referansejurisdiksjonen, og
• summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler i alle konsernenheter lokalisert i alle jurisdiksjoner med unntak av referansejurisdiksjonen ikke overstiger 50 millioner euro, jf. suppleringsskatteloven § 2‑14 andre ledd.

Referansejurisdiksjonen er den jurisdiksjonen der konsernet har den høyeste samlede verdien av fysiske eiendeler i det regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. Den samlede verdien av fysiske eiendeler er summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler til alle konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 2‑14‑1.

Begrepet netto bokført verdi er definert i suppleringsskatteforskriften § 2‑14‑1 andre ledd og skal ha samme betydning som i suppleringsskatteforskriften § 2‑12‑1 bokstav b og c, se pkt. S-22-10.4.3. Fysiske eiendeler tilhørende investeringsenheter som ikke er unntatte enheter og felleskontrollerte virksomhet og dens underenheter tas ikke med i beregningen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler. Fysiske eiendeler tilhørende statsløse enheter og minoritetseide konsernenheter skal imidlertid tas med.

Jurisdiksjoner hvor kun statsløse enheter, investeringsenheter som ikke er unntatte enheter og felleskontrollerte virksomhet eller dens underenheter er lokalisert, telles ikke med i vurderingen om inntil seks jurisdiksjoner, jf. suppleringsskatteloven §2-14 andre ledd. Jurisdiksjoner hvor konsernet kun har minoritetseide konsernenheter regnes imidlertid med på samme måte som andre konsernenheter.