Suppleringsskatteloven § 6‑1 har regler om hvordan en konsernenhet (målselskap) skal behandles, og hvordan effektiv skattesats og ev. suppleringskatt skal beregnes i tilfeller der eierinteressene i målselskapet blir overført, både for det konsernet som målselskapet forlater og det konsernet det slutter seg til, eller hvor målselskapet blir øverste morselskap i et nytt konsern. For vurdering av beløpsgrensen for konsern som inngår i sammenslutninger eller deling, se pkt. S-22-3.2.

Som målselskap anses enheter hvor eierinteressen overføres direkte eller indirekte, slik at enheten blir del av eller forlater et konsern, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 første ledd annet punktum. Det regnskapsåret hvor eierinteressen overføres omtales som transaksjonsåret, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 første ledd tredje punktum.

I transaksjonsåret skal målselskapet behandles som del av både det konsernet den blir en del av, og av det konsernet den forlater. Dette gjelder under forutsetning av at noen av målselskapets eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er konsolidert linje-for-linje i det øverste morselskapets konsernregnskap, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 andre ledd, og at ett eller begge av konsernene er omfattet av reglene i suppleringsskatteloven, jf. se pkt. S-22-3.

Særlige regler for beregning av effektiv skattesats og suppleringskatt for konsernenheter som blir del av eller forlater et konsern fremgår av suppleringsskatteloven § 6‑1 annet til sjette ledd.

I transaksjonsåret skal hvert konsern kun ta hensyn til andelen av konsernenhetens justerte resultat og omfattede skatter som inngår i det øverste morselskaps konsernregnskap, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 andre ledd annet punktum.

Ved beregning av målselskapets justerte resultat og justerte skatter skal som hovedregel de bokførte verdiene av målselskapets eiendeler og gjeld før transaksjonen legges til grunn, dvs. at de skal videreføres med kontinuitet, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 tredje ledd. Dette gjelder både i transaksjonsåret og etterfølgende regnskapsår, og medfører for eksempel at en eventuell gevinst ved et senere salg av en eiendel skal beregnes med den bokførte verdien som inngangsverdi. Det betyr også at eventuelle utsatte skatteforpliktelser i forbindelse med transaksjonen ikke skal medtas verken i transaksjonsåret eller senere. Konserneffekter ved bruk av oppkjøpsmetoden, inkludert endringer i immaterielle eiendeler som goodwill o.l., skal heller ikke hensyntas for suppleringsskatteformål. Dette gjelder uavhengig av om målselskapet ble kjøpt opp før eller etter suppleringsskattereglene trådte i kraft.

Verdier fra konsernregnskapet kan likevel benyttes hvor ervervet har skjedd før 1. desember 2021 og konsernet ikke har tilstrekkelige data til å fastslå målselskapets regnskapsmessige resultat med rimelig sikkerhet, basert på eiendelenes bokførte verdi før transaksjonen, se Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 10.4. Oppfyller et konsern disse vilkårene og velger å benytte verdiene fra konsernregnskapet, må også konsernenheten ved beregningen av regnskapsmessig resultat og justert skatt, medregne ev. utsatt skattefordel og utsatte skatteforpliktelser som oppstår i forbindelse med oppkjøpet. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse må i så fall justeres på bakgrunn av avskrivninger, nedskrivninger, tilganger og avganger, samt balanseførte påkostninger, i hvert påfølgende år, i tråd med det aktuelle regnskapsspråket.

For transaksjoner som skjer før overgangsåret skal den verdien som skal brukes for den aktuelle eiendelen eller forpliktelsen i henhold til suppleringsskatteloven § 6‑1 tredje ledd legges til grunn for behandlingen etter suppleringsskatteloven § 4‑3, se pkt. S-22-6.7.10, dersom den avviker fra den regnskapsførte verdien. Dette gjelder også i tilfeller hvor det ikke balanseføres noen regnskapsmessig verdi, for eksempel fordi det ikke er noen midlertidig forskjell mellom den regnskapsmessige verdien og den skattemessige verdien av den aktuelle eiendelen eller forpliktelsen.

Ved beregning av målselskapets kvalifiserende lønnskostnader etter suppleringsskatteloven § 5‑3, se pkt. S-22-8.4.4, skal disse justeres til kun å omfatte lønnskostnader som inngår i øverste morselskaps konsernregnskap, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 fjerde ledd. Den bokførte verdien av kvalifiserte fysiske eiendeler skal begrenses til beløpet som forholdsmessig svarer til tidsperioden målselskapet var del av konsernet i dette regnskapsåret (transaksjonsåret), jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 femte ledd.

For beregning av det substansbaserte inntektsfradraget skal verdien av de kvalifiserende eiendelene i konsernregnskapet benyttes, herunder eventuelle oppjusteringer i henhold til oppkjøpsmetoden, selv om det ikke kan gjøres noen tilsvarende oppjustering for beregningen av justert skatt. Dette sikrer at det substansbaserte inntektsfradraget beregnes på et grunnlag som samsvarer best mulig med eiendelenes virkelige verdi.

Det overtagende selskapet skal medregne utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser på samme måte og i samme utstrekning som de ville blitt medregnet dersom dette konsernet kontrollerte konsernenheten da disse oppsto, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 sjette ledd. Hvorvidt en utsatt skattefordel eller -forpliktelse overføres avhenger av den regnskapsmessige behandlingen, som igjen baseres på skattelovgivningen i den enkelte jurisdiksjon.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for utsatt skatt som har oppstått etter valg vedrørende samlet underskudd i en jurisdiksjon, jf. suppleringsskatteloven § 4‑4, se pkt. S-22-6.7.11. Dette fordi dette er en skatteposisjon etablert for suppleringsskatteformål for det spesifikke konsernet som har gjort valget, og for den jurisdiksjon valget ble tatt for.

Utsatte skatteforpliktelser som et målselskap tidligere har medregnet i utsatt skatt etter suppleringsskatteloven § 4‑2, skal behandles som reversert hos det overdragende konsernet ved bruk av suppleringsskatteloven § 4‑2 syvende ledd, se pkt. S-22-6.7.7. Hos det overtakende konsernet skal den behandles som om den oppsto i transaksjonsåret, likevel slik at ev. etterfølgende reduksjon av omfattende skatter etter suppleringsskatteloven § 4‑2 syvende ledd får virkning det året justeringen henføres til, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 syvende ledd. Utsatte skatteforpliktelser som ikke reverseres etter utløpet av det femte regnskapsåret etter transaksjonen, reduserer omfattede skatter for målselskapet dette regnskapsåret.

Bestemmelsen innebærer at det ikke gjelder en regel om kontinuitet for tilbakeføringsbestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4‑2 syvende ledd, men at det overtakende konsernet påbegynner en ny femårsperiode ved overtakelsen.

I tilfeller hvor målselskapet er et morselskap som er pålagt å anvende skatteinkluderingsregelen, se pkt. S-22-10.3, skal målselskapet anvende skatteinkluderingsregelen separat for hvert konsern det har vært del av, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 åttende ledd. Det må da vurderes om målselskapet har en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet og om det er pålagt å anvende skatteinkluderingsregelen, både som en del av det gamle og det nye konsernet.

Det er unntak fra de ovennevnte bestemmelser i de tilfeller hvor konsernenheten er lokalisert i en jurisdiksjon som behandler overdragelsen av enheten som en overføring av eiendeler og gjeld. I slike tilfeller skal overdragelse av enheten behandles som en overføring av eiendeler og gjeld (og ikke som overføring av den kontrollerende eierinteressen) for suppleringsskatteformål, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 niende ledd. Bestemmelsen får anvendelse når jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert (eller hvor dens eiendeler og gjeld befinner seg, dersom konsernenheten er en skattetransparent enhet), behandler avhendelsen av de kontrollerende eierinteressene på samme eller lignende måte som den behandler overdragelser av eiendeler og gjeld, og jurisdiksjonen ilegger en omfattende skatt på avhendelsen. Verdien av utsatte skattefordeler eller -forpliktelser knyttet til slike eiendeler eller gjeld, skal beregnes i samsvar med de generelle reglene om utsatt skatt og midlertidige forskjeller, jf. suppleringsskatteloven § 4‑2, se pkt. S-22-6.7, dvs. til virkelig verdi, dersom eiendelene eller forpliktelsene har inngått i avhenderens beregning av justert resultat.