I den innledende fase, før et mulig salg av aksjer eller andeler i et selskap, kan det for det selskapet som vurderes solgt (målselskapet) oppstå kostnader som har sammenheng med det mulige salget. Etter at avtale om salg er inngått, kan målselskapet pådra seg kostnader knyttet til gjennomføringen av salget av aksjene/andelene.

For slike kostnader, kan det bli spørsmål om hvem som er riktig tilordningsenhet for kostnadene. Om tilordning av kostnader til riktig skattesubjekt, se pkt. T-14-5.

For kostnader som skal eller kan tilordnes målselskapet, kan det bli spørsmål om kostnadene er pådratt av hensyn til aksjonærene eller av hensyn til selskapet selv. Spørsmålet stiller seg på samme måte, uavhengig av om salget gjennomføres. Som utgangspunkt er det avgjørende om hensynet til selskapet selv er hovedformålet med å pådra seg kostanden, se emnet Kostnader – allment om fradrag, pkt. K-4-5.2. Hvor disse formålene er «innbyrdes avhengige og overlappende» vil kostnadene være fradragsberettigede for målselskapet. Dette forutsetter at kostnadene anses som «nødvendige og egnede», og at det foreligger «nær og påtagelig forbindelse» mellom kostnadene og inntekten, jf. HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008 s. 794) (Korsvold).

I den innledende fase kan hovedformålet med å pådra seg kostnadene være å sørge for at aksjonærene får høyest mulig pris for aksjene. Formålet med å pådra seg kostnadene anses da ikke som «innbyrdes avhengige og overlappende», slik at kostnadene dermed ikke er fradragsberettiget for målselskapet. Se HRD i Utv. 2018/638 (HR-2018-00570-A) (Ericsson) (Et børsnotert selskap hadde inngått avtale med en finansiell rådgiver om et tilretteleggingshonorar som skulle betales dersom det ble inngått avtale om salg av aksjene i selskapet. Etter hvert inngikk selskapet også en avtale om termineringsgebyr til en potensiell kjøper, dersom selskapet i stedet ble solgt til en konkurrerende kjøper. Kostnadene til termineringsgebyret var pådratt av hensyn til aksjonærene alene og var ikke fradragsberettiget. Hovedformålslæren kom til anvendelse på tilretteleggingshonoraret, og fradragsrett ble nektet fordi hovedformålet med å pådra kostnadene var knyttet til aksjonærenes interesse i høyest mulig pris på aksjene). Se på den annen side to eksempler fra Skatteklagenemnda der det ble gitt fradrag fordi hovedformålet med å pådra kostnadene var knyttet til selskapets egne behov: SKNS1-2024-40 og SKNS1-2025-1.