I Skattedirektoratets fellesskriv til skattekontorene 24.8.11 uttales det:     ”Skattedirektoratet har fått en del forespørsler om forståelsen av merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd tredje punktum og skatteloven § 6-51 første ledd tredje punktum. Bestemmelsene er likelydende.
Det er spørsmål om når kontante betalinger for de varene og tjenestene som kjøper anskaffer over tid skal regnes sammen i forhold til 10 000 kroners grensen for betaling via bank for å ikke miste fradragsretten, jf  merverdiavgiftsloven 8-8 første ledd første punktum og skatteloven § 6-51 første ledd første punktum.
De konkrete tilfellene har vært bl.a. taxieieres bensinkjøp, serviceavtaler, ukentlige innkjøp til restauranter fra samme selger mv, jf nærmere eksemplifiseringen nedenfor.
Merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd annet punktum og skatteloven § 6-51 første ledd annet punktum lyder slik:
”Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som  én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen”
Det betyr at når det foreligger ett kjøp, f eks en reparasjon på bilen til kr 21 000, men hvor betalingen foretas i flere omganger, så slås alle delbetalingene sammen i forhold til 10 000 kroners grensen. Selv om det betales kr 7000 tre ganger, blir altså beløpet kr 21 000 å anvende i forhold til 10 000 kroners grensen. M a o må hvert delbeløp på kr 7 000 betales via bank for å få fradrag.
Bakgrunnen for regelen er at dersom beløpsgrensen bare ble anvendt for den enkelte betalingstransaksjon, ville dette åpne for omgåelser ved å gjennomføre flere betalingstransaksjoner ved oppgjør for en vare eller tjeneste. Se forarbeidene til loven, Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 5.3.6.3 (side 33 andre spalte, siste avsnitt).
Vanligvis er det ikke noe problem å fastslå hva som er ett varekjøp eller én tjeneste i forhold til 10 000 kroners grensen. Dersom en bileier for eksempel inngår én avtale med et bilverksted om at verkstedet skal utføre diverse reparasjoner på bilen, så kan ikke det deles inn i flere beløp for å komme under 10 000 kroners grensen for hver del. På den annen side er det ikke slik at flere enkeltkjøp, f eks kjøp av bensin, skal slås sammen bare fordi de foretas hos samme forhandler selv om bakgrunnen for kjøpene er en rabattavtale med forhandleren. Men ved såkalte løpende eller periodiske ytelser, skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år, jf merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd tredje punktum og skatteloven § 6-51 første ledd tredje punktum som lyder slik:
”Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år”
I proposisjonen til loven, jf  Prop. 1 L (2009-2010) nederst side 33-øverst side 34 gis noen typiske eksempler på hva løpende eller periodiske ytelser kan være: Avtaler om telefoni, lisenser, husleie vedlikeholdsavtaler, vakthold, revisjon og regnskapsføring.
Om det foreligger en løpende eller periodisk ytelse, vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Men generelt antar vi at det må foreligge en gjensidig bebyrdende avtale på forhånd med en avtalt leveringsfrekvens, altså en på forhånd avtalt ytelse som skjer kontinuerlig (f eks strømabonnement) eller periodisk etter en leveringsplan (f eks grossistens daglige eller ukentlige levering av varer til dagligvarehandelen).
Etter ovennevnte kriterier vil periodiske ytelser typisk være avtaler om fast ukentlig søppeltømming eller fast ukentlig rengjøring basert på forhåndsavtale om dette.
Vedrørende bensin, serviceavtale med oljeskift mv på bil, er det alternativet periodiske ytelser som er aktuelt. I utgangspunktet kan vi ikke se at avtaler om kreditt/rabatt ved kjøp av bensin, serviceavtaler med oljeskift mv eller bilvask, er sammenlignbare med slike periodiske ytelser, selv om kjøpene rent faktisk skjer hyppig og er av samme type. I disse tilfellene er det kjøpsvilkårene (rabatten) som er poenget å regulere, mens når det gjelder søppeltømming og ukentlig rengjøring tilfellene, så er poenget å regulere at dette skal skje periodevis, det skal sikres at søppeltømming og rengjøring skjer én gang i uken.
Selv om drosjeeieren f eks har inngått prisavtale med et bensinselskap vedrørende kjøp av drivstoff, så skal de mer eller mindre jevnlige kjøpene av drivstoff derfor ikke legges sammen i forhold til 10 000 kroners grensen. Dette fordi det ikke er en slik indre sammenheng mellom kjøpene av drivstoff som ved andre kontinuerlig eller periodisk avtalte leveringer. I motsetning til disse tilfellene, står hvert enkelt kjøp av drivstoff på egne ben og blir å vurdere for seg i forhold til 10 000 kroners grensen. En rabattavtale med leverandøren der samlet kjøp påvirker rabattens størrelse endrer ikke på dette.
Avgjørende er hvordan avtalen er utformet. Er den utformet som i eksemplet ovenfor om drivstoff (rabattavtale) vil det foreligge kun enkeltkjøp som ikke skal slås sammen i forhold til 10 000 kroners grensen. Er avtalen derimot utformet som en gjensidig bebyrdende avtale mellom drosjeeieren og verkstedet om at drosjeeieren skal levere inn drosjene og verkstedet utføre service med oljeskift mv (eventuelt bare oljeskift) etter en på forhånd fastsatt innleveringsplan, vil det bli ansett som en periodisk ytelse og de samlede betalingene for dette i løpet av ett år blir avgjørende i forhold til 10 000 kroners grensen. For at en avtale om vask av drosjene skal anses som en periodisk ytelse og ikke som enkeltkjøp, blir det på samme måten. Det må foreligge en gjensidig bebyrdende avtale mellom drosjeeieren og bilvasker om at drosjeeieren skal levere drosjene inn og bilvasker utføre tjenestene etter en på forhånd fastsatt innleveringsplan.
Det er også blitt reist spørsmål i form av om såkalte faste kundeforhold krever betaling via bank for å få fradrag. Eksempler som er nevnt er pizzarestauranten som foretar varekjøp hos samme matvarekjede, snekkeren som handler inn hos samme byggevarekjede og næringsdrivende som selger ferskvarer til restauranter. I sistnevnte eksempel tar selger kontakt med kundene én gang i uken, eventuelt er det kundene som ringer og bestiller etter behov, slik at salget avtales i sin helhet fra gang til gang. De har ingen bakenforliggende avtale om levering hver uke. Restauranten har ikke forpliktet seg til å kjøpe hver uke, og den kan når som helst bestemme seg for å aldri kjøpe noe mer fra selger. Heller ikke pizzarestauranten eller snekkeren har noen avtale med selger. Det som skjer er kun at de rent faktisk reiser til butikken og kjøper ved hver anledning, men det kan ligge en rabattavtale i bunn.
Vi anser ikke at noen av de tilfellene vil komme inn under spesialregelen om løpende eller periodiske ytelser i merverdiavgiftsloven § 8-8 og skatteloven § 6-51.
Så lenge det bare er slik at kjøpene rent faktisk foregår som de gjør, men ikke har sitt grunnlag i en forpliktende avtale om at dette skal skje, så står hvert kjøp på egne ben. Det er ikke slik at noe blir en periodisk (som er det aktuelle her) eller løpende ytelse fra selgers side bare fordi man rent faktisk selger det samme og ofte til en og samme kjøper. Det må noe mer til. Hadde f eks restauranteksemplet vært at selger hadde forpliktet seg til å levere og kjøper til å ta imot ukentlige leveringer av ferskvarer, ville en fort vært over i periodiske leveringer.
Avslutningsvis vil vi bemerke at ved anvendelsen av kontantreglene i merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd første punktum og skatteloven § 6-51 første ledd første punktum, betaling via bank, kan det være nyttig å ha for øye at det gjelder en situasjon hvor kjøperne i utgangspunktet har fradragsrett på grunnlag av korrekte bilag, men så mister den igjen fordi det betales kontant med over kr 10 000. Det er altså ikke drosjeeieren eller pizzarestauranten som er i søkelyset her. De har forutsetningsvis fradragsført på grunnlag av korrekte bilag fra selger, men mister fradragsretten likevel fordi de ikke gjennom betaling via bank har bidratt til synliggjøring av selgers omsetning.