Bakgrunnen for fastsettelse av inngangsverdier på aksjer:

I 2006 ble skjermingsmetoden innført for beskatning av aksjeinntekter. Skjermingsmetoden innebærer at aksjonærene kan redusere sine skattepliktige aksjeinntekter med et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget fastsettes hvert år og størrelsen på skjermingsfradraget avhenger av en skjermingsrente og inngangsverdien på aksjene. Jo høyere inngangsverdien på aksjene er, dess større blir skjermingsfradraget, som da reduserer aksjonærens skatt på aksjeinntekter. Videre skal aksjens inngangsverdi komme til fradrag i vederlaget når man beregner gevinst/tap ved realisasjon av aksjen, se sktl. § 10-32 (1).

Skatteetaten startet arbeidet med innhenting og registrering av inngangsverdier i 2005. Ved utlegg av ligningen høsten 2007 ble de første fastsettelsene foretatt. I oppstartsåret hadde man til hensikt å fastsette alle historiske aksjeerverv. Aksjonærene fikk brev som viste ligningsfastsatte verdier. Hvert år etter oppstartsåret har Skatteetaten fastsatt verdier for aksjeerverv vi har opplysninger om.

Ligningsfastsatte inngangsverdier legges til grunn når Skatteetaten beregner skattepliktig utbytte og gevinst/tap ved realisasjon.

Endring av fastsatte inngangsverdier:

Skattedirektoratet legger til grunn at inngangsverdi for alle aksjer skal ligningsfastsettes hvert enkelt år. Det er således adgang til å endre uriktige inngangsverdier tilbake i tid med hjemmel i endringsfristene i ligningsloven, selv om det ikke kan foretas endring av inngangsverdien for anskaffelsesåret (fordi anskaffelsesåret ligger utenfor endringsfristene i ligningsloven). Ligningsfastsatte verdier kan påklages av skattyter innenfor fristene som følger av ligningsloven. Det følger av ligningsloven § 9-6 nr 1 at endring av ligningen ikke kan tas opp mer enn ti år etter inntektsåret. Dette innebærer at inngangsverdiene ikke kan endres som grunnlag for beregningen av det skattepliktige utbytte og det årlige skjermingsfradraget lenger enn ti år tilbake. Dersom skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger om inngangsverdien og endringen er til skattyters ugunst, kan endringen bare foretas 2 år tilbake i tid. I tillegg kommer at det må gjøres en vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7 om hvorvidt endringssaken skal tas opp.

Skattedirektoratet legger imidlertid til grunn at inngangsverdiene ikke er bindende ligningsfastsatt med virkning for senere realisasjoner. Ved beregning av gevinst/tap anses dette som et nytt forhold og for realisasjonens del har inngangsverdien ikke betydning for ligningen før det året aksjene realiseres.

En skattyter kan la være å kreve årlige skjermingsfradrag, men likevel kreve at hans sannsynliggjorte inngangsverdi skal legges til grunn ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon, jf. sktl. § 10-32.

Likeledes kan ligningsmyndighetene fastsette korrekt inngangsverdi ved realisasjon uavhengig av hvilken inngangsverdi som tidligere er fastsatt.

Eksempel:

En aksjonær har aksjer i et selskap som er registrert i Skatteetatens Aksjonærregister. Aksjonæren kjøpte aksjene i 2003 for kr 2 millioner. Skatteetaten hadde i 2006 opplysninger om antall aksjer og når de ble anskaffet, men ingen opplysninger om inngangsverdi. Aksjonæren ble bedt om å innrapportere inngangsverdi i aksjeoppgaven (RF-1088). Aksjonæren forholder seg passiv og inngangsverdien på aksjene blir skjønnsmessig ligningsfastsatt til kr 0 ved utlegg av ligningen høsten 2007. Dette innebærer at aksjonæren ikke får positivt skjermingsfradrag. I 2020 selger han aksjene for kr 4 millioner. I dette realisasjonsåret legger aksjonæren frem dokumentasjon på at aksjene ble anskaffet for kr 2 millioner. Han krever at inngangsverdien på kr 2 millioner skal komme til fradrag ved beregning av gevinst/tap og i tillegg krever han fradrag for ubenyttet skjermingsfradrag fra og med 2006.

Løsning:

Inngangsverdi

Ved beregning av gevinst/tap anses realisasjonen som et nytt forhold, og for realisasjonens del har ikke inngangsverdien betydning for ligningen før det året aksjene realiseres. Dermed har aksjonæren krav på fradrag for kr 2 millioner ved gevinstberegningen, jf. sktl. § 10-32. Det er altså først i 2020 vi anser inngangsverdien ligningsfastsatt med hensyn til realisasjonen.

Kravet om fradrag for ubenyttet skjerming

I et slikt tilfelle legger Skattedirektoratet til grunn at det gjelder en 10 års frist for endring av inngangsverdien med virkning for årlige skjermingsfradrag i årene 2006-2020. Aksjonæren får da maksimalt rettingsadgang 10 år tilbake i tid. Dette innebærer at aksjonæren kan innrømmes fradrag for ubenyttet skjerming opparbeidet fra og med inntektsåret 2010. Det må imidlertid gjøres en vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7 om hvorvidt endringssaken skal tas opp.

Tilsvarende regel vil gjelde også for de tilfeller der ligningsfastsettelsen av inngangsverdien er satt høyere enn korrekt verdi. Med samme eksempel som ovenfor, men ligningsfastsatt verdi er kr 2 millioner og korrekt verdi er kr 0, vil feilaktig beregnet skjerming fra årene 2006-2009 kunne videreføres uten at dette kan korrigeres i 2020.

Endring av skattepliktig utbytte for tidligere år grunnet endret inngangsverdi:

Inngangsverdien inngår i grunnlaget for beregning av skattepliktig utbytte. Der det foretas endring av inngangsverdi tilbake i tid har denne direkte betydning for beregning av skattepliktig utbytte de aktuelle inntektsårene. Dette innebærer at skattepliktig utbytte kan endres i samme utstrekning som inngangsverdien.