Prinsipputtalelse

Forskuddsfakturering – annonsering

  • Publisert:

Om forståelsen av bokføringsforskriften § 5-2-7.

Utdrag av Skattedirektoratets brev av 23. april 2007 til et advokatfirma.

Skattedirektoratets vurdering og konklusjon

Om forståelsen av bokføringsforskriften § 5-2-7 I NOU 2002:20 Ny bokføringslov, pkt. 9.5.2.1, foreslås det at abonnementer, leier, avgifter og lignende skal kunne forskuddsfaktureres for en periode på inntil ett år, og det anføres at dette kan gjelde rett til å bruke infrastruktur som strøm- og telenett eller informasjon på forskjellige medier, og leie av fast eiendom eller løsøre. Bokføringsutvalget skriver at det vil være uhensiktsmessig å fakturere slike tjenester etter hvert som tjenesten benyttes, og at det ofte vil være praktisk for begge parter å kunne fakturere for lengre perioder.

Bokføringsutvalget viser til at Skattedirektoratet i forbindelse med merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001 ga uttrykk for at forskuddsfakturering i slike tilfeller bør kunne aksepteres. I Skattedirektoratets brev til fylkesskattekontorene av 29. juni 2001 omtales tidligere ordlyd i merverdiavgiftsloven § 44 (endret 1. januar 1999) og det uttales:

  • ”Det er imidlertid noe usikkert hvorvidt lovendringen var ment å endre praksis mht. å forskuddsfakturere løpende abonnementsytelser, som for eksempel telefon, tidsskrifter, strøm og lignende. Det antas etter dette at forskuddsfakturering som hovedregel ikke kan tillates, men med unntak for tilfeller der det mottas betaling for fremtidige abonnementsytelser mv.”

Da bokføringsforskriften ble fastsatt ble også persontransport og servering tilføyd som områder hvor det tillates forskuddsfakturering med merverdiavgift. Dette hadde sammenheng med at det fra 1. mars 2004 ble innført merverdiavgift på persontransport, et område hvor det var vanlig å fakturere på forskudd, samt at det ved formidling av slike tjenester også regelmessig formidles ytelser som romutleie og servering.

Skattedirektoratet legger til grunn at det med abonnementer må forstås det som etter vanlig språkbruk kan karakteriser som abonnement, eksemplifisert i Skattedirektoratets brev av 29. juni 2001 ved tidsskrift- telefon- og strømabonnement. Andre former for abonnement eller avgifter kan være ulike former for løpende serviceavtaler (it-support mv.) hvor det betales et fast beløp for retten til å motta service/support.

Etter vår vurdering er det ikke grunnlag for en vid fortolking av nedslagsfeltet for bokføringsforskriften § 5-2-7. Utgangspunktet må være at merverdiavgiftsloven § 44 har et forbud mot å utstede salgsdokumentet med merverdiavgift på forskudd og at bokføringsforskriften § 5-2-7 gir visse unntak fra denne hovedregelen. I forskriften er det benyttet formuleringen ”og lignende”. Denne formuleringen var opprinnelig satt i tilknytning til ”abonnementer, leier, avgifter”, jf. NOU 2002:20 Ny bokføringslov. Siden den gang har både persontransport og servering kommet inn i forskriften. Skattedirektoratet vurderer bestemmelsen slik at den gjelder former for regelmessige ytelser som har klare likhetstrekk med abonnementer/avgifter, uten at det nødvendigvis er naturlig å karakterisere ytelsene som et abonnement eller en avgift. NRK-lisens og serviceavtaler som nevnt ovenfor kan være eksempler på dette.

Særskilt om annonsering Skattedirektoratet bemerker at annonsering som sådan ikke har vært nevnt som et område hvor det bør tillates forskuddsfakturering. Det vises til beskrivelsen ovenfor av forarbeidene til bokføringsforskriften og til tidligere uttalelse fra Skattedirektoratet. Etter vår vurdering er det ikke naturlig å karakterisere annonsering som et abonnement, selv om det inngås avtaler om at en annonse skal gjentas flere ganger i løpet av en periode. Skattedirektoratet antar at slik gjentagende annonsering er forholdsvis vanlig i bransjen, om enn ofte innenfor en forholdsvis kort periode.

Når det gjelder nettannonsering som nevnt i Deres brev, er denne karakterisert ved at det inngås avtaler for perioder av ulik lengde, fra èn uke til ett år, om at den aktuelle annonsen skal vises på ulike medier, og hvor det avtales hvor ofte og hvor lenge av gangen annonsen skal ligger ute på nettet. Skattedirektoratet kan ikke se at slik annonsering skiller seg vesentlig fra annen form for annonsering og legger til grunn at heller ikke denne type annonsering faller inn under bokføringsforskriften § 5-2-7.

Finansdepartementet har i brev av 22. juni 2007 til advokatfirmaet kommet til samme konklusjon.