Fradrag for avgift til opplæringstiltak

Regionen ønsket en uttalelse fra Skattedirektoratet om den avgift som arbeidsgiverne innbetaler til ordningen skal behandles på samme måte som kontingent til en arbeidsgiverforening eller om det kan innrømmes fradrag etter skatteloven § 6-1.

Skattedirektoratet legger i uttalelsen til grunn at det kan innrømmes fradrag etter sktl. § 6-1 for servicetjenester ut over rene foreningsaktiviteter uten begrensningene i sktl. § 6-19, selv om denne tjenestefunksjonen ikke er fysisk adskilt fra øvrig foreningsvirksomhet   Etter skatteloven § 6-1 innrømmes fradrag som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Videre fremgår det av sktl. § 6-18 at det ikke er fradragsrett for foreningskontingent. I § 6-19 første ledd er det imidlertid gitt en unntaksregel som innrømmer fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradrag etter denne bestemmelsen er begrenset til to promille av samlet utbetalt lønn fra foretaket.   Dersom arbeidsgiver også yter medlemmene tjenester utover rene foreningsaktiviteter har det gjennom praksis blitt etablert en rett til fradrag etter hovedbestemmelsen for fradrag i nevnte § 6-1. Denne fradragsretten kommer i tillegg til fradrag for ordinær kontingent og har ingen beløpsmessig begrensning. Vilkårene er at innbetalingene fra arbeidsgiveren går til dekning av kostnader som ville vært fradragsberettiget etter § 6 -1 dersom arbeidsgiveren hadde utredet disse selv. Videre er det et vilkår at tjenesteytingen er utskilt regnskapsmessig og administrativt fra foreningsvirksomheten. Det er gjennom praksis oppstilt krav om at den avdelingen som yter denne typen tjenester må være utskilt fra hovedorganisasjonen med egne ansatte og egne lokaler for at vilkårene skal være oppfylt, se lignings-ABC 2010/11 side 711. Det er ikke oppstilt vilkår om at avdelingen må være utskilt som egen juridisk enhet.   I denne aktuelle saken var det etablert et samarbeid mellom en arbeidsgiver og flere arbeidstakerorganinsasjoner for å ivareta opplæring av tillitsvalgte i foretaket. Opplæringen ble finansiert ved at både arbeidsgiver og ansatte innbetalte avgift til ordningen. Opplæringsordningen var ikke atskilt med egne ansatte og egne lokaler, men det var etablert et eget styre som ivaretok anvendelsen av midlene og det ble ført eget revisorgodkjent regnskap for ordningen.

Skattedirektoratet la med utgangspunkt i ordningens formål til grunn at de aktuelle kostnadene i saken hadde tilknytning til foretakenes skattepliktige inntekt, og at de dermed etter sin art faller inn under skatteloven § 6-1.

Direktoratet vurderte videre den konkrete saken slik at ordningen med opplæringsaktiviteter anses som tilstrekkelig atskilt fra den øvrige aktiviteten til arbeidsgiverforeningen. Dette anses oppfylt selv om det ikke er gjennomført en atskillelse med egne ansatte og egne lokaler. Det ble vektlagt at ordningen økonomisk er skilt ut ved at kostnadene til administrasjon faktureres ordningen, og at det føres eget revisorgodkjent regnskap. Det hadde også betydning at et eget styre sammensatt av alle parter som deltar i ordningen har kontroll med anvendelsen av midlene. Arbeidsgiverforeningen disponerer således ikke over midlene. Videre ble det vektlagt at det er etablert en egen avtale mellom deltakende parter som ivaretar et organisatorisk skille mot arbeidsgiverforeningen.

Vilkårene for fradrag etter skatteloven § 6-1 ville ikke vært oppfylt dersom de økonomiske og organisatoriske skillene mellom arbeidsgiverforeningen og opplærings-ordningen ikke hadde blitt gjennomført. Dette standpunktet vil bli innarbeidet i Lignings-ABC.