Fondet er et SICAV (Societe d’Investissement à Capital Variable), dvs et investeringsselskap med begrenset ansvar og med aksjekapital som varierer i takt med innskuddene i underfondene. Fondet hadde investert i norske aksjeselskaper. Spørsmålet var om det skulle ilegges kildeskatt på utbyttet fra norske aksjeselskaper.

Tvisten var knyttet til om det konkrete SICAV’et kunne anses som et skattesubjekt hjemmehørende i Luxembourg. Inntil avgjørelsen i Aberdeen-dommen (C-303/07), la staten til grunn at sammenlignbarhet etter fritaksmetoden krevde at den utenlandske enheten måtte være undergitt selskapsskatt i hjemstaten, noe SICAV’et ikke var. Etter Aberdeen-dommen kunne et slikt krav om skatteplikt ikke lenger stilles, jf. FIN 29.09.2009.

Skattedirektoratet ble forelagt en bostedsbekreftelse utstedt av skattemyndighetene i Luxembourg som bekrefter at fondet er et SICAV, at både fondet og underfondene er hjemmehørende i Luxembourg, at fondet er et eget skattesubjekt i Luxembourg og at enheten ikke er skattemessig transparent.

Basert på de opplysningene som ble gitt og den endrede rettsoppfatningen, ble fondet å anse som et eget skattesubjekt både etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 og etter internretten i Luxembourg (dvs. uavhengig av at fondet faktisk var fritatt for skatt) . Skattedirektoratet fant etter en konkret vurdering at vilkårene var oppfylt for at fritaksmetoden skulle komme til anvendelse i denne saken når det gjelder inntektsåene 2004 og 2005. For inntektsårene 2002 og 2003 er det godtgjørelsesmetoden som er grunnlaget for tilbakebetaling av kildeskatten.