Hovedregelen er at skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle nye og brukte varer, jf. merverdiavgiftsloven § 13. Dette gjelder også ved omsetning av nye kjøretøy. For brukte kjøretøy er det derimot fastsatt et særskilt fritak i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 11. Etter denne bestemmelsen skal det ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift og som har vært registrert her i landet. Eierskiftet utløser imidlertid plikt til å betale omregistreringsavgift. Bakgrunnen for dette er blant annet at omregistreringsavgiften anses mer konkurransenøytral enn merverdiavgiften i forholdet mellom næringssalg og privatsalg.

Innførsel av kjøretøy medfører kun en plikt til å betale merverdiavgift, men idet kjøretøyet skal tas i bruk må det registreres i et særskilt register på eieren (motorvognregisteret). Denne registreringen utløser plikt til å betale engangsavgift, jf. Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. § 1 bokstav a. Et senere eierskifte skal også registreres. Det pålegges både den tidligere og den nye eier innen tre dager å gi skriftlig melding til registreringsmyndighetene. En omregistrering på ny eier utløser plikt til å betale omregistreringsavgift som nevnt ovenfor, jf. Stortingets vedtak om omregistreringsavgift § 1.

I en konkret sak hadde en bilforhandler inngått avtale med en kjøper om levering av et kjøretøy med klart spesifikke egenskaper. Kjøperen mottok imidlertid et kontraktsrettslig mangelfullt kjøretøy og kunne heve kjøpet. Selgeren benyttet sin rett til å avverge kjøpers krav ved å foreta omlevering.

Skattedirektoratet er av den oppfatning at dersom en bilforhandler tar et kontraktsstridig kjøretøy tilbake, kan merverdiavgift beregnet ved salget tilbakeføres. Det har i et slikt tilfelle ikke skjedd en levering i avgiftsmessig forstand. Kjøper har ikke mottatt den varen som ble bestilt. Tilbakeføring av merverdiavgift forutsetter imidlertid at eierskiftet meldes til Statens vegvesen. Dersom bilforhandleren registrerer kjøretøyet på eget navn i motorvognregisteret, vil forhandleren kunne søke om fritak for omregistreringsavgiften, jf. forskrift om omregistrering § 6 nr. 8.

Ved bilforhandlers salg av kjøretøyet til kjøper 2 skal det beregnes merverdiavgift. Direktoratet legger til grunn at siden det forelå hevingsgrunn og selger tar kjøretøyet tilbake fra kjøper 1, bortfaller rettsvirkningene av salget. Det har i slike tilfeller ikke funnet sted noen omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Salget til kjøper 2 må derfor, i avgiftsmessig sammenheng, anses som salg av nytt kjøretøy. Det kan ikke være avgjørende for forståelsen av rekkevidden av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 11 at det teknisk ikke lar seg gjøre å førstegangsregistrere kjøretøyet på kjøper 2.

Dersom man hadde kommet til at salget av kjøretøyet til kjøper 2 skulle vært fritatt for merverdiavgift, ville det innebære at kjøretøyet overhodet ikke ble belastet med merverdiavgift. Dette ville være et klart brudd på hovedreglen om at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av nye biler. En slik forståelse ville innebære en reell fare for omgåelse av avgiftsplikten.

Skattedirektoratets konklusjon innebærer at det ved salget til kjøper 2 vil påløpe både merverdiavgift og omregistreringsavgift, noe som strider mot hensikten bak bestemmelsene. Som en konsekvens av denne uoverensstemmelsen kan det ved søknad til tollmyndighetene på særskilte vilkår kunne innvilges fritak for omregistreringsavgift i disse tilfellene.