Etter lov av 13.5.88 om inkassovirksomhet og annen inndrivning av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 2 er inkassovirksomhet definert som ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. Omsetning av inkassotjenester blir avgiftspliktig fra 1. juli 2001.

Om beregning av avgiften Avgiften skal beregnes av det vederlag inkassator mottar fra sin oppdragsgiver. Inkassators oppdragsgiver er fordringshaveren. Inkassator skal fakturere med avgift til sin oppdragsgiver for vederlag som mottas for oppdraget selv om dette helt eller delvis betales direkte av skyldner.

Skyldner Fordringshaveren har som hovedregel krav på å få erstattet sine nødvendige omkostninger ved inndrivingen hos skyldnere, hvilket omfatter inkassosalæret. I praksis vil inkassator kreve inn fordringen med tillegg av omkostninger direkte fra skyldneren og foreta en avregning overfor sin oppdragsgiver, fordringshaveren. Til tross for oppgjørsformen er det formelt og reelt et erstatningsoppgjør som skjer mellom skyldner og fordringshaver når det gjelder omkostningene, inkludert bl.a. inkassators vederlag. Dette erstatningoppgjøret representerer ingen omsetning som utløser avgiftsplikt.

Avgiftspliktig fordringshaver Dersom fordringshaveren er avgiftspliktig vil han ha rett til fradrag for avgift beregnet av inkassator. Avgiftsplikten vil dermed ikke innebære noen økt omkostning for ham. Skyldnerens avgiftsrettslige stilling er i denne sammenheng uten betydning. Det skal ikke beregnes avgift overfor skyldneren når han må dekke saksomkostningene helt eller delvis. Skyldnerens betaling av omkostningene, inklusive inkassosalæret, vil som nevnt kun være en oppfyllelse av erstatningsplikten overfor fordringshaver. En avgiftspliktig skyldner som lar et krav gå til inkasso har ikke noen rett til å fradragsføre avgift fordringshaveren belastes ved inkassooppdraget.

Ikke-avgiftspliktig fordringshaver Hvis inkassotjenesten ytes for en fordringshaver som ikke er avgiftspliktig, vil fradragsretten for avgift som er beregnet av inkassator være avskåret. Dette innebærer i utgangspunktet at skyldneren ved dekning av omkostningene også må dekke den del som utgjør avgift beregnet av inkassator på salæret. Fordringshaverens avgiftsrettslige stilling vil derfor være bestemmende for hvor store omkostningene blir.

Den erstatningsansvarlige i et inkassotilfelle (skyldneren) blir som regel presentert for erstatningskravet samtidig med selve innkrevingen av fordringen. Dette innbærer at inkassator må bringe på det rene hvorvidt fordringshaveren har rett til fradrag for avgiften før størrelsen av omkostningene kan fastsettes og presenteres for skyldneren.

Om kravbrev Et kravbrev fra inkassator skal ikke fremtre som et salgsdokument som legitimerer fradragsrett for inngående avgift på skyldnerens hånd. Dersom det i kravbrevet fra inkassator spesifiseres et avgiftsbeløp bør det derfor uttrykkelig framgå at avgiften ikke er fradragsberettiget for skyldneren.

Om rettsgebyr Dersom inkassator legger ut rettsgebyr e.l. på vegne av fordringshaver, skal det ikke beregnes avgift på dette. Slike utlegg anses ikke som del av den avgiftspliktige omsetningen, og skal derfor ikke tas med i beregningsgrunnlaget.

For ordens skyld presiseres det at virksomheters inndriving av egne fordringer fortsatt faller utenfor avgiftsområdet. Det vil jo da ikke være tale om noen omsetning som utløser avgiftsplikt.

Når det gjelder spørsmålet om tidspunktet for avgiftsberegning, viser vi til eget brev fra Skattedirektoratet om periodisering av merverdiavgift.