Generelt

Utenlandske aksjonærer som mottar utbytte fra norske selskap er begrenset skattepliktige til Norge og må betale kildeskatt med 25 prosent av utdelt utbytte. For aksjonærer som er hjemmehørende/bosatt i et land Norge har skatteavtale med, er satsen for kildeskatt ofte redusert til 15 prosent eller lavere.

Selskapsaksjonærer hjemmehørende i EØS kan ha krav på fullt fritak for kildeskatt etter fritaksmetoden i skatteloven.

Personlige aksjonærer bosatt i EØS har krav på fradrag for skjerming i utbytte. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens inngangsverdi med en årlig fastsatt skjermingsrente. Den skatt som den personlige aksjonæren skal betale av utbytte, vil være den laveste av kildeskattesatsen etter vedkommende skatteavtale og kildeskatt med 25 prosent av utbytte etter fradrag for skjerming.

For nærmere veiledning, se Lignings-ABC under ”Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet”.

Trekk og gruppeligning

Norske selskaper som deler ut utbytte til utenlandske aksjonærer er ansvarlige for å trekke kildeskatten i forbindelse med utbytteutdelingen og betale dette inn til skatteoppkreveren. Selskapet skal oppgi aksjonærene og trukket kildeskatt i Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086). De utenlandske aksjonærene blir lignet som ”gruppe” for hvert enkelt utdelende selskap. Aksjonærene mottar ikke egne skatteoppgjør, men får melding om kildeskatten i forbindelse med utbytteutbetalingen.

Krav om refusjon

Selv om kildeskatten har blitt trukket av det utdelende selskapet, er kildeskatten et ligningsvedtak overfor de utenlandske aksjonærene. Dersom det har blitt trukket mer kildeskatt enn aksjonæren etter skatteavtalen eller fritaksmetoden er pliktig til å betale, kan aksjonæren klage på ligningen ved å søke om å få refundert for mye trukket kildeskatt. Klagefristen er ett år fra utgangen av det inntektsåret utbyttet ble utbetalt. Fristen vil imidlertid kunne forlenges i tråd med ligningsloven.

Dokumentasjonskrav

Skattyter kan klage på ligning som gjelder kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer. Klagen sendes til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Minstekravene til dokumentasjonen er:

1. bostedsbekreftelse i original utstedt i navnet til den som er skattemessig er berettiget til (tilordnet) utbytteinntekten,
2. bankkvitteringer som bekrefter utbytteutbetalingen og trukket kildeskatt,
3. signert klage eller fullmakt som dekker alle utbyttene refusjonskravet gjelder.

Klagens innhold

Personlige aksjonærer som er bosatt i en EØS-stat har rett til skjermingsfradrag på samme måte som norske aksjonærer. Dersom personen er bosatt i en stat som Norge har skatteavtale med, vil aksjonæren i de aller fleste tilfeller få en lavere sats ved å gjøre krav på denne. Et krav på skatteavtalesats vil ikke kreve noen ytterligere juridisk redegjørelse.

Selskapsaksjonærer hjemmehørende i EØS har krav på fritak for kildeskatten etter fritaksmetoden dersom de er hjemmehørende i utlandet, tilsvarer de organisasjonsformer som skatteloven angir og er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Videre må aksjonæren være berettiget til (tilordnet) utbyttet. I denne typen saker kan det være påkrevd med ytterligere dokumentasjon og en juridisk redegjørelse for organisasjonsformen og eierskapet.

Aksjonærer hjemmehørende utenfor EØS, men i en stat som Norge har skatteavtale med, kan ha krav på en lavere kildeskattsats. Skatteavtalene er bilaterale og har på noen punkter varierende vilkår. De fleste av skatteavtalene krever at aksjonæren er skattemessig ”hjemmehørende”/”resident” i avtalestaten og er ”virkelig rettighetshaver”/”beneficial owner” av utbytteinntekten.

SFU

Alle klager på ligningen som gjelder kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer, skal sendes til:

Sentralskattekontoret for utenlandssaker Postboks 8031 4068 Stavanger

Spørsmål og andre henvendelser kan gjøres på e-post: [email protected] og på telefon: 51 96 96 00.