Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Prinsipputtalelse

Kompensasjon for merverdiavgift - dokumentasjonskrav i forbindelse med kommunesammenslåing

  • Publisert:
  • Oppdatert: 18.12.2019
  • Avgitt 02.12.2019

I brev 2. desember 2019 besvarte Skattedirektoratet spørsmål om dokumentasjon for kompensasjon i forbindelse med kommunesammenslåing.

Tre kommuner samt en del av en fjerde kommune skulle slås sammen til en ny kommune. Videre skulle den fjerde kommunen bli delt mellom den nye og to andre kommuner.

Det ble reist spørsmål om de nye kommunenes dokumentasjon for kompensasjon for de tilfeller hvor fakturaene lyder på den gamle kommunens navn. Spørsmålsstiller uttalte bl.a. følgende:

"Juridisk sett har en slik sammenslåing samme virkning som en selskapsrettslig fusjon.

I Merverdiavgiftshåndboken 2019, avsnitt 15-10.2.2 Nærmere om kravene til dokumentasjon, underpunkt Faktura utstedt til andre enn kjøper skriver Skattedirektoratet følgende:

Skattedirektoratet har uttalt at det kan foreligge fradragsrett i en overgangsfase etter fusjon hvor det mottas fakturaer i det innfusjonerte selskapets navn. Det anbefales at aktuelle leverandører blir informert om fusjonen så snart denne er registrert i Foretaksregisteret. Dersom det likevel i en overgangsfase etter fusjonstidspunktet mottas salgsdokument som er utstedt i navnet til det innfusjonerte selskapet, kan det dokumenteres at anskaffelsen er foretatt av det eksisterende selskapet ved å fremlegge dokumentasjon som viser tidspunktet for fusjonen."

I forannevnte brev 2. desember 2019 uttalte Skattedirektoratet følgende:

"Skattedirektoratet er enig i at kommunesammenslåing har likhetstrekk med fusjon, og at Skattedirektoratets uttalelse om fradragsrett ved fusjon, jf sitatet ovenfor, som utgangspunkt er anvendelig også ved kommunesammenslåing.

Skattedirektoratet ser for seg flere forskjellige tilfeller i forbindelse med en kommunesammenslåing hvor fakturaen lyder på den tidligere kommunen og hvor tidspunktet da det kan kreves kompensasjon faller i tid etter kommunesammenslåingen.

  1. Arbeid utføres og faktureres før årsskiftet

Man kan tenke seg at det utføres arbeider i november og at fakturering i den tidligere kommunens navn deretter skjer i desember 2019, dvs. på 6. periode 2019, jf skatteforvaltningsforskriften § 8-7-1, mens kommunesammenslåingen skjer fra 1. januar 2020. Kompensasjonsmeldingen for denne perioden må da innleveres mellom 1. januar og 10. februar 2020, jf skatteforvaltningsforskriften § 8-7-2. I kompensasjonssammenheng vil den nye kommunen da sende inn kompensasjonsmeldingen for 6. periode 2019 på den gamle kommunens navn og organisasjonsnummer, selv om innsendelsen skjer etter kommunesammenslåingen, på lik linje med de gamle oppgavene.

  1. Arbeid utføres før årsskiftet, men faktureres etter årsskiftet

En annen situasjon kan være at arbeidene skjer i desember 2019, men faktureres i januar 2020 i den gamle kommunens navn. Selv om fakturaen lyder på den gamle kommunens navn og organisasjonsnummer, kan ikke den nye kommunen som i eksempel 1 kreve kompensasjon på den gamle kommunens organisasjonsnummer. Dette fordi det kun er den nye kommunen som kan kreve kompensasjon for fakturaer datert etter årsskiftet. Skattedirektoratet legger til grunn at når fakturaen er utstedt etter årsskiftet, kan den nye kommunen kreve kompensasjon på sitt navn og organisasjonsnummer, selv om den lyder på den gamle kommunens navn og organisasjonsnummer.

  1. Arbeid utføres etter årsskiftet og faktureres etter årsskiftet

Dersom anskaffelsene skjer fra den nye kommunen, eksempelvis at arbeidene skjer i januar og faktureringen i februar, men at fakturaen uriktig lyder på den gamle kommunens navn og organisasjonsnummer, blir resultatet det samme som i eksempel 2 og med samme begrunnelse. Den nye kommunen kan kreve kompensasjon på sin egen kompensasjonsmelding for 1. periode 2020, selv om den lyder på den gamle kommunen.

  1. Den tidligere kommunen deles, med tre overtakende kommuner

For det tilfellet at den tidligere kommunen blir delt i tre mellom tre overtakende kommuner, skal utbetaling på den gamle kommunens organisasjonsnummer, jf eksempel 1, naturligvis likevel kun skje én gang. Hvilken av de tre kommunene som krever utbetaling på det organisasjonsnummeret som fakturaen lyder på, er strengt tatt ikke et kompensasjonsrettslig spørsmål, men et anliggende kommunene imellom med grunnlag i avtaler om hvilke anskaffelser hver av dem skal ta kostnadene for. Det samme gjelder som utgangspunkt også for eksemplene 2 og 3.

I deres brev stiller dere spørsmål om hvilken dokumentasjon som kreves for at en av de overtakende kommunene skal kunne kreve kompensasjon når dokumentasjonen er utstedt til NN kommune, men hvor krav om dokumentasjon skal medtas i kompensasjonsoppgaven til en av de overtakende kommunene (her X). Skattedirektoratet antar at det i en del tilfeller fremgår av selve dokumentasjonen at anskaffelsen er knyttet til virksomhet eller objekter som er overtatt av en av kommunene, og at dokumentasjonen da i seg selv kan legitimere kompensasjonskravet. Dette kan f.eks. være tilfellet der det fremgår av salgsdokumentet at et arbeid er utført på en bestemt helseinstitusjon, som hører inn under X kommune. Det vises til bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 4 hvor det fremgår at salgsdokumentet skal angi leveringssted.

Dersom det er slik at fakturaen i seg selv ikke gir noe eksakt grunnlag for å fastslå hvor den hører hjemme, og dette heller ikke kan dokumenteres ved supplerende dokumentasjon, som f.eks. en pakkseddel, må kommunen følge systematikken i bokføringsforskriften § 5-5-1 siste ledd og kreve ny dokumentasjon. Selgeren skal da utstede ny kreditnota, og nytt salgsdokument som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften § 5-1-1."