Spørsmålet er om kommunene har rett til kompensasjon av merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester til deres forurensningsaksjoner, jf kompensasjonsloven § 2 første ledd.

Kommunene (eller interkommunale samarbeider for bekjempelse av akutt forurensning, såkalte IUA-interkommunale utvalg mot akutt forurensning) aksjonerer enten som bistandsyter til Kystverket i statlige aksjoner, jf forurensningsloven § 47 andre ledd, eller som følge av deres selvstendige aksjonsplikt etter forurensningsloven § 46 andre ledd.

Når kommunene/IUA har ytt bistand til Kystverket i statlige aksjoner etter § 47 andre ledd, er det forurensningsloven § 75 som er hjemmelen for kommunenes vederlag fra staten. § 75 annet ledd bestemmer at den som har gitt bistand etter § 47 første til tredje ledd og som ikke er ansvarlig for forurensningen, har krav på vederlag. Forurensningsloven § 75 tredje ledd bestemmer at forurensningsmyndigheten er ansvarlig for vederlag etter første og annet ledd. Staten innestår for kravet.

Etter merverdiavgiftsloven § 2-1, jf § 3-1, skal næringsdrivende og offentlig virksomhet registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved omsetning av varer og tjenester. Bestemmelsen i § 2-1 krever ikke at offentlig virksomhet som skal registreres oppfyller kravet til næring.

Kommunene/IUA får altså dekket utgiftene til anskaffelsene av varer og tjenester med hjemmel i vederlagsbestemmelsen i forurensningsloven § 75 annet ledd, og derved anser vi at det også foreligger omsetning fra kommunen/IUA, jf omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a hvor omsetning defineres som levering av varer og tjenester mot vederlag.

Kommunene/IUA skal følgelig beregne merverdiavgift overfor Kystverket og får fradrag for inngående avgift på anskaffelsene de gjør til bistandsaksjonene for staten etter de alminnelige reglene i merverdiavgiftsloven § 8-1. Etter kompensasjonsloven § 4 første ledd nr 1 ytes det ikke kompensasjon når det foreligger fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8.

Når kommunene/IUA aksjonerer ut fra sin selvstendige aksjonsplikt etter forurensningsloven § 46 andre ledd, er det forurensningsloven § 76 første ledd første punktum som er hjemmelen for kostnadsdekningen. Bestemmelsen lyder slik:

”Det offentliges utgifter, skade eller tap etter § 74 kan kreves dekket av den ansvarlige  for forurensningen eller avfallsproblemene.”

Det er ikke omsetning, men et regresskrav, hvor det er kommunenes/IUA sine utgifter som kreves dekket. Det betyr samtidig at det er kommunene/IUA som, i kraft av de forpliktelsene de som sådan har etter forurensningsloven (jf § 43 om beredskapsplikt og § 46 om aksjonsplikt), har pådratt seg utgiftene. Da har de også rett til kompensasjon etter kompensasjonsloven som er generell for kommunenes anskaffelser. Men i regresskravet etter § 76 overfor den ansvarlige skadevolder, må kommunene hensynta at de reelle kostnadene for dem er eksklusive merverdiavgift fordi de har rett til kompensasjon for merverdiavgiften.