Skattedirektoratet har fått spørsmål om det er påkrevd å spesifisere og dokumentere uttak av jordbruksprodukter fortløpende, i tilfeller hvor takseringsreglene angir standardsatser for uttaket.

Generelt

Bokføringsloven § 5 første ledd nr. 5, jf. bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr 5, krever bl.a. at alle uttak til eiere skal spesifiseres pr. eier i ordnet rekkefølge til virkelig verdi, med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning. Iht. bokføringsforskriften § 5-8 skal uttakene dokumenteres i samsvar med forskriften § 5-1-1 så langt den passer. I tillegg skal dokumentasjonen inneholde virkelig verdi.

Skattedirektoratets vurdering og konklusjon

Det fremgår av NOU 2002:20 at kravene til å spesifisere og dokumentere uttak er satt for å sikre og kunne kontroller at uttakene blir bokført til korrekt verdi, herunder korrekt skatte- og avgiftsmessig behandling.

Uttak av produkter fra bl.a. eget jordbruk til bruk privat eller til formål innen rammen av næringen er unntatt fra avgiftplikt, jf. merverdiavgiftsloven § 14 siste ledd. Når det gjelder beskatning, er det i takseringsreglene fastsatt normtall for verdsetting av enkelte naturalier til eget bruk. Således verdsettes bl.a. uttak av melk og poteter til faste satser pr. medlem av husstanden.

Skattedirektoratet legger til grunn at det i slike tilfeller, hvor det er det er fastsatt særskilte satser for beregning av uttak, omfang og verdier, som er uavhengig av det faktiske uttak og priser, bør spesifikasjonsplikten kunne begrenses tilsvarende. Således er det ikke påkrevd at for eksempel det faktiske uttaket av melk fra en jordbruksvirksomhet dokumenteres og spesifiseres gjennom året. Skattedirektoratet viser også til at tilsvarende ble lagt til grunn i tidligere forskrifter til ligningsloven.

Skattedirektoratet understreker at ovennevnte vurderinger forutsetter at ingen annen pliktig regnskapsrapportering krever at det faktiske uttaket bokføres og spesifiseres.