Det vises til Deres brev av 23. februar d.å. hvor De på vegne av A reiser en rekke spørsmål om avgiftsberegningen i forbindelse med at ikke-betalende får adgang til å overvære idrettsarrangementer hvor det pliktes beregnet avgift av vederlag for adgang til arrangementet etter merverdiavgiftsloven. Det vises til merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 2-1 annet ledd sammenholdt med første ledd.

Ved innføringen av avgiftsplikt for adgang til idrettsarrangementer ble det ikke gitt noen særregler om uttak. Departementet viste i proposisjonen til de gjeldende bestemmelser og omtalte kort hvordan disse slo ut ved utdeling av vederlagsfrie billetter. Det vises til Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 7.2.3.5 som De siterer fra i Deres brev. Spørsmålet om avgiftsplikt ved utdeling av billetter vederlagsfritt eller til reduserte priser, må således avgjøres etter lovens alminnelige bestemmelser.

Innledningsvis vil vi presisere at vi først og fremst behandler spørsmål knyttet til vederlagsfri utdeling av billetter som gir adgang til tilskuerplass på lik linje med det betalende publikum.

De reiser også spørsmål knyttet til en rekke eksempler på funksjonærer og andre med ulike oppgaver i forbindelse med avviklingen av arrangementet, som, rent faktisk, får anledning til å overvære arrangementet helt eller delvis. Vi vil her nøye oss med å anta at det i utgangspunktet ikke vil bli tale om å pålegge avgiftsplikt før det er tale om å gi disse adgang til å overvære hele arrangementet fra ordinære tilskuerplasser. Dersom dette er tilfellet, vil det, som hovedregel, måtte beregnes avgift etter uttaksreglene. Unntak kan tenkes for personer som kan utøve sine oppgaver fullt ut fra vanlig tilskuerplass, for eksempel vakthavende lege, brannvakt etc. Dette gelder ikke ansatte og andre som overværer arrangementet som ledd i representasjon eller andre i klubbledelsen etc. som ikke har konkrete oppgaver knyttet til avvikling av idrettsarrangementene.

Når det gjelder reduserte priser, viser De til at alminnelige rabatter ikke utløser plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift. De påpeker i den forbindelse at en tjenesteyter må kunne operere med ulike former for rabatter og ulik prising til ulike grupper uten at det anses som uttak. Dette er vi ikke uenige i, men prissettingen må kunne dokumenteres for eksempel ved tilgjengelige prislister. Dersom prissettingen får karakter av gave, vil det imidlertid foreligge plikt til å uttaksberegne differansen mellom gavepris og alminnelig pris, den alminnelige omsetningsverdi, forutsatt at differansen overstiger kr. 100, jf. merverdiavgiftsloven § 3-23 bokstav d sammenholdt med § 4-9 første ledd og § 1-3 annet ledd bokstav c og FMVA § 1-3-6.

De nevner at barn kan få adgang uten tillegg i prisen når de er i følge med betalende foreldre (”gratis adgang”). Vi antar at det i slike tilfeller normalt ikke foreligger noe uttak i merverdiavgiftsloven forstand.

De tar videre opp avgiftsforholdene knyttet til ulike typer frikort og fribilletter. Det nevnes frikort fordi man er medlem av vedkommende idrettsklubb, herunder æresmedlem og frikort for barn og unge.

Frikort til medlemmer reguleres av merverdiavgiftsloven § 3-13 første ledd tredje punktum. Det fremgår der at unntaket for medlemskontingenter ikke omfatter tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer. Dette innebærer at det skal beregnes avgift av medlemskontingenter som gir rett til adgang til idrettsarrangement. Dersom verdien av tjenesten ikke overstiger kontingenten, skal kontingenten bare avgiftsberegnes forholdsvis. I motsatt fall vil hele kontingenten måtte avgiftsberegnes. I tillegg vil eventuell overskytende verdi måtte avgiftsberegnes etter de alminnelige uttaksreglene. Dette vil også gjelde æresmedlemmer. Dersom æresmedlemmer ikke betaler kontingent vil hele verdien av frikortet/fribilletten måtte anses som uttak. Verdien fastsettes på grunnlag av rettighetene frikortet/fribilletten gir uavhengig av i hvilken grad retten benyttes. Det vises til Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 7.2.3.6 side 52.

Skattedirektoratet legger videre til grunn at utdeling av frikort eller fribilletter til barn og ungdom generelt, begrunnet i at dette skal forebygge uønsket adferd, ikke kan anses som utdeling på veldedig grunnlag og omfattet av fritaket i merverdiavgiftsloven § 6-19. Fritaket antas bare å gjelde dersom utdelingen skjer til særskilte, vanskeligstilte grupper. Det vises til departementets uttalelse om utdeling til skoleungdom i Deres sitat fra prop. 119 LS (2009–2010). Tilsvarende må gjelde barn og ungdom generelt.

Mellom klubbene i samme divisjon opplyses det å foreligge avtaler om at bortelaget får ett gitt antall billetter. Bortelaget står fritt til å disponere billettene til sine tilhengere. De legger til grunn at dette avgiftsmessig må ses som et bytteforhold mellom klubbene. Skattedirektoratet antar at reglene om byttehandel gir det riktigste avgiftsmessige resultat, jf merverdiavgiftsloven § 4-3. På denne måten blir ansvaret for avgiftsberegningen på disse billettene til publikum overført til bortelagets klubb eller eierselskap. Avgiftsberegningen skal da følge de alminnelige regler for omsetning eller uttak av billetter som behandlet ovenfor.