Vi viser til Deres klage av 21. desember 2005 over x fylkesskattekontors vedtak av 5. desember 2005 om registrering i merverdiavgiftsmanntallet fra og med 5. termin 2002. 

Etter det opplyste startet A opp med eksportsalg til Norge i oktober 2002. Virksomheten er oppgitt å være engroshandel med artikler til kjøkken og bad. Selskapet har inntil 17. mai 2005 etter det opplyste bare solgt varer fra utlandet til Norge. Med virkning fra 17. mai 2005 har selskapet imidlertid solgt varer tollfranko til kunder i Norge.

Den 5. oktober 2005 søkte selskapet om registrering i merverdiavgiftsmanntallet ved representant. I søknaden ble det imidlertid ikke opplyst når beløpsgrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet ble passert. Registreringsmeldingen er oppgitt å skulle gjelde fra 1. desember 2005.

I brev av 25. november 2005 varslet x fylkesskattekontor A om at kontoret vurderte å registrere selskapet i merverdiavgiftsmanntallet fra og med 5. termin 2002, idet vilkårene for registrering etter fylkesskattekontorets mening syntes å være oppfylt allerede fra den terminen. Begrunnelsen for vedtaket om å registrere klager fra og med 5. termin 2002 er at den avgiftspliktige omsetningen til Norge etter fylkesskattekontorets mening passerte kr 30 000 allerede da selskapet startet opp virksomheten med varesalg i Norge i oktober 2002. Allerede på dette tidspunkt ble varene i kjøpsrettslig forstand levert i Norge, et moment fylkesskattekontoret la avgjørende vekt på. Fylkesskattekontoret traff vedtak i tråd med varselet 5. desember 2005

Avgjørelsen er påklaget ved brev av 21. desember 2005. I klagen er det anført at A ikke er pliktig til å registrere seg i avgiftsmanntallet fra 5. termin 2002, idet selskapet startet eksportsalg til Norge i oktober 2002. Selskapet solgte fra dette tidspunktet varer fra utlandet til Norge og er etter selskapets mening derfor ikke merverdiavgiftspliktig i Norge. Det vises i denne sammenheng til at avgiftsplikten oppstår ved innførselen og at avgiften betales av den norske kjøper. Det vises videre til at det i merverdiavgiftshåndboken er opplyst at utenlandske næringsdrivende som omsetter varer fra utlandet til norske kunder, såkalt eksportsalg til Norge, ikke er avgiftspliktige i Norge.

Endelig ble det anført at A ikke er pliktig til å la seg registrere i merverdiavgiftsmanntallet før tidligst 17. mai 2005. Med virkning fra dette tidspunktet begynte selskapet å selge varer tollfranko til kunder i Norge og kan derfor la seg registrere i avgiftsmanntallet ved representant.

Fylkesskattekontoret opprettholdt sitt vedtak i oversendelse av 2. desember 2005 til Skattedirektoratet.

Skattedirektoratet returnerte saken til fylkesskattekontoret for ny vurdering i brev av 28. september 2006. Fra brevet hitsettes: ”…… Hovedspørsmålet i saken er om selskapet har avgiftspliktig omsetning av varer i Norge, jf. merverdiavgiftsloven § 13 jf. § 3, sammenholdt med § 10 tredje ledd og forskrift nr. 71 § 1.

Det er på det rene at virksomheten siden 2002 har drevet næringsvirksomhet med avgiftspliktig vareomsetning, og at dagjeldende registreringsgrensen på 30.000 ble passert allerede i 2002.

Spørsmålet er om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom den avgiftspliktige vareomsetningen og Norge til at det foreligger innenlandsk omsetning. Det følger av Høyesterettsdom av 27. mars 2006 – Ifi OY Fotolabo Club – (vedlag) at det i denne forbindelse må foretas en konkret helhetsvurdering, hvor stedet for kjøpsrettslig levering kun er et av flere moment som må vurderes. Leveringsstedet er altså ikke avgjørende i seg selv. 

Andre momenter av betydning er bla. i hvor stor grad markedsføring og kundekontakt skjer i Norge, i hvilken grad virksomheten baserer seg på salg i Norge,  og i hvilken grad virksomheten for kunden fremstår som norsk, dvs. momenter som tyder på en tilpasning til det norske markedet som tiliser at tilknytningskravet er oppfylt.

Det presiseres i dommen at salg på såkalt ”tollfrankovilkår” i seg selv ikke fører til at omsetningen skal anses som innenlandsk, og at dette ikke er et moment av direkte betydning i vurderingen av om tilknytningskravet er oppfylt.

Fylkesskattekontoret har truffet sitt vedtak forut for høyesterettsdommen, og har lagt utelukkende vekt på at kjøpsrettslig levering fant sted i Norge. Det følger av ovennevnte at dette ikke er tilstrekkelig for å konstatere omsetning i Norge. Fylkesskattekontoret må foreta en ny vurdering i tråd med høyesterettsavgjørelsen av 27. mars 2006……”

Fylkesskattekontoret har på denne bakgrunn innhentet ytterligere opplysninger fra selskapet om dets tilknytning til Norge, og gjengir disse i brev av 6. desember 2006 til Skattedirektoratet:

• Selskapet har markedsført seg i Norge ved å besøke kunder innen kjøkkenproduksjon, hatt stand på messe, har nettside med norsk tekst og katalog oversatt til norsk. • Selskapet har kundekontakt i Norge med kjøkkenleverandører. • Firmaet fremstår som norsk ved at all markedsføring er på norsk. • Selskapet har tilpasset produktene etter det norske markedets ønske om farger og trender.

Fylkesskattekontoret viser i tillegg til at varene i kjøpsrettslig forstand har vært levert i Norge fra og med oktober 2002, og konkluderer med at klager fra dette tidspunkt har drevet avgiftspliktig varesalg i Norge. Fylkesskattekontoret opprettholder sitt vedtak av 5. desember 2005.

Skattedirektoratet vil bemerke:

Hovedspørsmålet i saken er som kjent om det er slik tilknytning mellom klagers omsetning og Norge at vilkåret om innenlandsk omsetning er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 13.

Sakens opplysinger, særlig i fylkesskattekontorets brev av 6. desember 2006, viser at klagers omsetning har nær tilknytning til Norge bla. ved at firmaets produkter og markedsføring er tilpasset det norske markedet, og at Norge er stedet for kjøpsrettslig levering. Skattedirektoratet finner på denne bakgrunn at vilkåret om innenlandsk omsetning er oppfylt.

X fylkesskattekontors vedtak av 5. desember 2005 stadfestes.