Finansdepartementet viser i vedtaket til at det ved merverdiavgiftsreformen er gjort omfattende unntak slik at kultursektoren fremdeles er unntatt fra merverdiavgiftsplikten.
Det har vært tatt opp spørsmål om galleriers plikt til å beregne merverdiavgift av den provisjon de betinger seg ved salg av kunstverk. Skattedirektoratet har både i enkeltsaker og i fellesskriv av 21. desember 2001 uttalt at bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 a som blant annet unntar omsetning av litterære og kunstneriske verk ved mellommann i opphavsmannens navn, kun omfatter vederlaget for omsetningen av opphavsmannens verk. Den provisjon som mellommannen betinger seg vil være en formidlingstjeneste som omfattes av den generelle avgiftsplikten på omsetning av tjenester. Dette standpunktet synes også å være oppfatningen i juridisk teori, se eksempelvis Gjems-Onstad og Kildal, MVA-kommentaren s. 40.
Finansdepartementet var enig men Skattedirektoratet i at galleriers formidling av kunstverk er en tjeneste som omfattes av den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 13.
Finansdepartementet uttalte i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 kapittel 9 at det er behov for å klargjøre rettstilstanden når det gjelder unntakene for tjenester på kulturområdet. Blant annet på bakgrunn av den usikkerhet som var på dette området og den gjennomgangen av kulturområdet som skulle foretas, fritok departementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 inntil videre gallerier fra plikten til å betale merverdiavgift ved formidling av kunstverk. Galleriene har da heller ikke ha rett til å gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til denne delen av virksomheten.
Unntaket berører ikke merverdiavgiftsplikten ved kommisjonær- eller auksjonssalg, som også gjaldt før 1. juli 2001, jf. merverdiavgiftsloven § 10 første ledd.