Prinsipputtalelse

NAV-kontor - spørsmål om merverdiavgiftskompensasjon på kommunens andel av driftsutgifter

  • Publisert:
  • Avgitt 25.04.2018

Skattedirektoratet har mottatt spørsmål fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om hvordan kommunen skal få merverdiavgiftskompensasjon for deres andel av fellesutgifter av et såkalt NAVkontor. NAV opplyser at de har fått ulike svar fra skattekontorene.

Skattedirektoratet har i brev henholdsvis 10. juni 2010 og 8. desember 2010 omtalt spørsmål om kompensasjon i forbindelse med etablering av NAV-kontor. Se Merverdiavgiftshåndboken 2018 kap. 23.5 side 1024. Som omtalt utgjør ikke et NAV-kontor èn juridisk enhet, men består formelt av en statlig og en kommunal del. Der hvor NAV-kontor drives i leide lokaler, er det enten NAV (staten) eller kommunen som står som leietaker for et bygg.

Det legges til grunn for problemstillingen at NAV er det subjekt som får fakturert de felles driftskostnadene til seg.

Skattedirektoratet legger til grunn at kommuner kan få merverdiavgiftskompensasjon på sin andel av merverdiavgiftskostnader som gjelder anskaffelser under ett til statlig formål og kommunalt formål, selv om NAV er fakturamottaker. Kompensasjonsforskriften § 8 om forholdsmessig kompensasjon vil også gjelde her. Kommunens rett til kompensasjon må dokumenteres iht. kompensasjonsloven § 12. Det vises for øvrig til den parallelle problemstilling vedrørende legitimasjon av fradragsberettiget inngående avgift etter mval. § 8-1. Se Merverdiavgiftshåndboken 2018 kap. 8-1.7 side 754 flg. Det som her må dokumenteres er kommunens bruk av kostnadene til eget formål. Kommunen må derfor i sitt regnskap ha kopi av faktura stilet til NAV. Videre må det før kjøpet foreligge utarbeidede avtaledokumenter mellom NAV og kommunen (som må bygge på de reelle forhold om andel anskaffelser for hver av dem). Til slutt må det settes opp en fordeling av fakturaen. Til sammen utgjør disse tre dokumenter legitimasjon for kommunens kompensasjonskrav.

For ordens skyld bemerkes at det i utleietilfellene hvor NAV er leietaker ikke er anledning til å fakturere NAV husleie med merverdiavgift, jf. forutsetningsvis mval. § 2-3 første ledd bokstav a og tilhørende forskrift. Her vil det altså ikke oppstå spørsmål om noen fordeling av merverdiavgift. Heller ikke tilleggsytelser som skal anses levert som ledd i utleien kan avgiftsberegnes. Vi viser her til Merverdiavgiftshåndbokens omtale av mval. § 3-11 første ledd i kap. 3-11.2 side 322 flg., hvor Borgarting lagmannsretts dommer 8. april 2013 (Regus Business Centre Norge AS) og 1. desember 2014 (Telenor Eiendom Holding AS) er omtalt. I sakene ble eksempelvis strøm, renhold, resepsjonstjenester samt leie av inventar og møbler regnet som avgiftsunntatte tillegg til husleien, og ikke som selvstendige avgiftspliktige tjenester. Basert på sistnevnte lagmannsrettsdom er det i vurderingen et spørsmål om ytelsene har karakter av tillegg til en hovedytelse (husleien), og som ikke har selvstendig interesse uten hovedytelsen.

Vennligst oppgi vår referanse - 2018/578893 - ved henvendelser i saken.

 

Med hilsen
John Eriksen
seniorskattejurist
Rettsavdelingen, avgift
Skattedirektoratet

 

Steinar Bergh


Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer

footer/desktop/standard