(…)

Bakgrunn

Fra Deres brev gjengis:

Nettselskapet fakturerer kundene for nettleien. På den samme fakturaen faktureres kraftsalget.

Begge selskapenes organisasjonsnummer fremkommer, og det fremkommer også at nettselskapene er leverandør av nettjenestene, og kraftselskapene leverer kraft. eretter skjer det en utbetaling fra nettselskapene til kraftselskapene. Hver av partene beregner eventuell merverdiavgift av sin omsetning, og denne blir innberettet på rett termin.

Enkelte kraftselskap leverer til mange kunder i ulike distrikt, og har således mange nettselskap som fakturerer på vegne av kraftselskapene. et har også forekommet at kraftselskap har fakturert på vegne at nettselskap. Dette er en utbredt praksis i dag. 

I flere tilfeller har vi også sett at kraftselskapene har fakturert til nettselskapene med merverdiavgift for å få utbetalt det beløp som nettselskapene har krevd inn på vegne av kraftselskapene gjennom samfaktureringen.

I brevet gir De også en vurdering av den beskrevne praksisen opp mot bokføringsforskriftens krav:

I henhold til bokføringsforskriften § 5-2-1 første ledd er det selger som skal utstede salgsdokumentasjon. I dette tilfellet vil det således være både nettselskapene og kraftselskapene som skal utstede salgsdokumentasjon. Kravene er skjerpet gjennom den nye bokføringsloven.

I henhold til § 5-1-2 tredje ledd er det gjort unntak fra kravet om at salgsdokumentasjon skal utstedes av selger. I disse tilfellene har andre bokføringspliktige kjøpere anledning til å utstede salgsdokumentasjon på vegne av selger. Vi kan ikke se at nettselskapet kommer inn under noen av disse unntakene.

Vi antar således at den foreliggende praksis hvor nettselskapet fakturerer på vegne av kraftselskapene er i strid med bokføringsforskriftens § 5-2-1, i allefall hva angår kraftselskapenes dokumentasjon av omsetning.

Slik vi har forstått det kjenner Skattemyndighetene til den praksis som foregår uten at det er fremkommet noen offisielle uttalelser om disse forhold.

På denne bakgrunn ber De om Skattedirektoratets uttalelse på hvorvidt denne form for fakturering er i samsvar med bokføringsloven med tilhørende forskrifter. Dersom Skattedirektoratet skulle komme til at foreliggende praksis ikke er i samsvar med bokføringsreglene, ber De om en tilbakemelding på hvorvidt det vil bli foreslått lovendringer som gjør at kraft og nettselskap kan fakturere på en felles faktura. Det vises til at ordningen er svært utbredt og praktisk for selskapene.

Skattedirektoratets vurdering og konklusjon

Etter bokføringsforskriften § 5-2-1 skal salgsdokumentet utstedes av selger, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift. Bestemmelsen om at selger skal utstede salgsdokumentet er ikke til hinder for at den bokføringspliktige kan kjøpe fakturaproduksjon og distribusjon eksternt, for eksempel ved at grunnlagsdata oversendes en ekstern aktør som så produserer og distribuerer fakturaene, jf. NOU 2002:20, pkt. 9.5.4. Bokføringsforskriften strammer imidlertid inn det tidligere regelverket, ved at kjøper av varer og tjenester ikke kan utstede salgsdokumentet på vegne av selger (avregning/selfbilling), med mindre noen av unntakene i bokføringsforskriften § 5-2-1 kommer til anvendelse.

Kravene til salgsdokumentets innhold, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 flg., må også være oppfylt i tilfeller hvor andre aktører utsteder salgsdokumentet på vegne av selger. Det samme gjelder kravet til å spesifisere transaksjonen over den enkelte kundes konto.

Det er for øvrig lagt til grunn at regelverket forutsetter at det kun skal være salg fra en leverandør (selger) i hvert salgsdokument. Det vises til kravet om å angi selger i salgsdokumentet, jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 og kravet til at hvert salgsdokument skal være fortløpende nummerert, jf. § 5-1-3. Også kravet om å spesifisere transaksjonen på den enkelte kundes konto, jf. bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 3, jf. annet ledd, tilsier en slik forståelse. Tilsvarende forståelse ble også lagt til grunn etter tidligere regelverk, jf. her forskrift nr. 2 til merverdiavgiftsloven.

Når det gjelder formidling av varer og tjenester er det gjort unntak fra kravet om at det skal utstedes ett salgsdokument fra hver enkelt selger, jf. bokføringsforskriften § 5-1-6. Etter denne bestemmelsen kan den som formidler varer og tjenester utstede salgsdokument for flere leverandører i ett salgsdokument. Det er også gjort unntak fra enkelte av kravene til salgsdokuments innhold. I tillegg er det gitt et unntak fra kravet til å spesifisere slike salg/kjøp over den enkelte kundes/leverandørs konto, ved at slike transaksjonene i stedet kan registreres i kunde- og leverandørspesifikasjonen over formidlerens konto, jf. bokføringsforskriften § 3-1 tredje ledd.

Etter bokføringsforskriften § 5-1-8 kan det gjøres unntak fra kravene til salgsdokumentets innhold. Tilsvarende hjemmel fremgikk tidligere av forskrift nr. 2 til merverdiavgiftsloven, jf. forskriften § 2 femte ledd.

Skattedirektoratet har behandlet enkelte søknader fra selskaper som ønsker å foreta felles fakturering av strøm/nettleie. I disse sakene har det kun vært to bokføringspliktige foretak involvert (nettselskapet og én strømleverandør). Følgende gjengis fra et svarbrev hvor Skattedirektoratet ga slik tillatelse etter de tidligere reglene:

”I en tilsvarende sak uttalte Skattedirektoratet følgende:

”Fakturaen må splittes i to ”seksjoner” slik at alle spesifikasjoner og beløp vedr leveranser fra hver enkelt av de to leverandørene, står samlet. Spesifikasjon av elavgiften må f eks føres opp i tilknytning til spesifikasjonen av de andre leveransene fra kraftleverandøren. Det samme gjelder merverdiavgiften vedr de to selskapenes omsetning (…)Vi ser det videre som svært hensiktsmessig at summene vedr hvert enkelt av de to selskapenes leveranser spesifiseres i fakturaen.”

Forskrift nr. 2 gjelder ved omsetning til andre næringsdrivende. Fakturaen skal bl.a. være nummerert og inneholde leverandørens navn og adresse, samt organisasjonsnummer, etterfulgt av bokstavene MVA.

I Deres brev opplyser De at fakturaen vil inneholde begge selskapenes navn, adresse og organisasjonsnummer, samt de øvrige opplysninger som kreves i forskrift av 14. oktober 1969 (nr. 2) til merverdiavgiftsloven. Det vil således fremgå av fakturaen hvilke varer/tjenester som er levert av det enkelte selskap, med delsummer for leveransene og spesifiserte avgiftsbeløp.

Iht. forskrift nr. 2 skal salgsdokumentet være nummerert. Skattedirektoratet forutsetter at det etableres en egen nummerserie for strøm- og nettleie som faktureres sammen (eventuelt egen nummerserie for hvert av selskapene), slik at nummerrekkefølgen for hvert av selskapene ikke brytes. Vi forutsetter videre at hvert av selskapene oppbevarer gjenpart av salgsdokumentasjonen.”

Selv om Skattedirektorat har hatt enkelte søknader fra strøm-/nettselskaper om tillatelse til å utstede felles salgsdokument, er det også indikasjoner på at ikke alle selskaper som praktiserer felles salgsdokument har tillatelse til å gjøre dette. Skattedirektoratet antar at dette også kan være en problemstilling som gjelder andre type bransjer.

Enn videre kan det være slik at partene knytter til seg et tredje selskap som forestår faktureringen og innfordringen, for deretter å fordele innbetalingene på de egentlige leverandørene.

Skattedirektoratet kan se at løsninger som nevnt er praktisk for selskapene, slik De skriver i Deres brev. Skattedirektoratet kan imidlertid også se enkelte utfordringer i forhold til slik praksis. Blant annet gjelder dette kravet som partene har til å spesifisere transaksjoner på de enkelte kunder og leverandører. Dette bl.a. i forhold til at kravet til kunde- og leverandørspesifikasjon er satt bl.a. av hensyn til at kontrollmyndighetene skal kunne innhente kontrollopplysninger. Dersom salgsdokumentet utstedes og innfordringen skjer av andre enn den bokføringspliktige (tredjepart), vil det være en stor risiko for at partene fører transaksjonene over denne tredjepartens konto i stedet for å opprette konto for den enkelte kunde og leverandør.

De spør om det vil bli foreslått lovendringer på dette området. Skattedirektoratet viser til at bokføringsloven og bokføringsforskriften nylig har vært gjennomgått av Norsk RegnskapsStiftelse ved Bokføringsstandardstyret, med sikte på å kartlegge behov for å gjøre endringer i lov- og forskrift basert på praktiske erfaringer. Dette har resultert i to rapporter fra Bokføringsstandardstyret, som begge har vært på høring i 2009. Som ledd i denne gjennomgangen ble en del organisasjoner, som bl.a. DnR, NHO, NARF og Advokatforeningen invitert til å komme med innspill til områder som burde vurderes nærmere. Problemstillingen ”felles fakturering” er imidlertid ikke omtalt i delrapportene fra Bokføringsstandardstyret, noe som da tilsier at ingen har tatt opp dette temaet.

Som det fremgår ovenfor har Skattedirektoratet visse betenkeligheter knyttet til samfakturering. Eventuelle initiativ til generelle  regelendringer på dette området kan derfor ikke forventes fra vår side. Skattedirektoratet antar likevel at det kan være hensiktsmessig at de problemstillinger som er reist ovenfor tas opp for en bredere gjennomgang via  Bokføringsstandardstyret, blant annet for å vurdere om det på dette området kan være grunnlag for bransjetilpassede regler.