Ved generasjonsskifter ønsker foreldre noen ganger å overføre verdier de eier via sine selskaper til arvingene. I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 27/09) vurderte Skattedirektoratet en fremgangsmåte som var særlig tilrettelagt for å spare skatt.

Far ville overføre aksjer som hans aksjeselskap F AS eier i et datterselskap, til neste generasjon. Aksjene skulle overføres vederlagsfritt til sønnens aksjeselskap, S AS. Overføringen skulle skje ved gavebrev fra far, med påtegning fra F AS.

Første spørsmål var om fritaksmetoden kom til anvendelse, slik at gaveoverføringen ikke kunne skattlegges som skattepliktig uttak etter skatteloven § 5-2. Skattedirektoratet mente at disposisjonen var omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd, men med sjablonmessig inntektsføring på tre prosent ved uttak av aksjer, jf. skatteloven § 2-38 sjette ledd.

Neste spørsmål var om far ville få utbytteskatt med hjemmel i utbyttereglene eller den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Utbyttereglelen i skatteloven § 10-11 omfatter utdeling fra selskap til aksjonær eller aksjonærens nærstående, og angir hvem som skal anses som nærstående. Utdeling fra aksjonærens aksjeselskap (F AS) til aksjeselskap der sønnen er eneaksjonær (S AS), er ikke omfattet av ordlyden, og Skattedirektoratet fant at skatteloven § 10-11 ikke ville komme til anvendelse.

Skattedirektoratet vurderte så om far ville bli utbyttebeskattet med hjemmel i den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Skattedirektoratet mente at den vesentligste virkningen og det hovedsakelige formålet med den planlagte fremgangsmåten her var å spare skatt. Det var aksjonæren - far - som ønsket å overføre aksjene som gave fra aksjeselskapet, og som brukte sin aksjonærposisjon til å overføre aksjene vederlagsfritt til sin sønns aksjeselskap. I realiteten var det faren,  som aksjonær, som disponerte over midlene ved å gi dem bort. Det er farens personlige interesser som ligger bak gavebeslutningen. Gaven kunne derfor like gjerne vært gjennomført ved en utbytteutdeling til far personlig, som så ga aksjene videre i eget navn. Skattedirektoratet fant at transaksjonen var i strid med formålet bak reglene om utbyttebeskatning, og at aksjonæren ville bli utbyttebeskattet med hjemmel i reglene om ulovfestet gjennomskjæring.

Innsender hevdet at en slik beskatning ved gaveoverføringen ville medføre dobbeltskatt, dvs. arveavgift og utbytteskatt. Skattedirektoratet tilbakeviste dette. Resultatet ville bli det samme om far først hadde tatt ut aksjene som aksjeutbytte og deretter gitt dem bort til sønnens aksjeselskap.

Skattedirektoratet finner at fremgangsmåten ovenfor ikke kan aksepteres for å unngå utbytteskatt. Skattyter må gi opplysninger i selvangivelsen dersom en slik fremgangsmåte velges, slik at riktig utbytteskatt ilegges giver.