I brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet av 11. oktober 2010 uttalte Skattedirektoratet at de aktuelle tiltakene som tilbys av ulike tiltaksarrangører anses som undervisningstjenester som er unntatt fra merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-5. Tjenestene tilbys av private aktører etter avtale med NAV.
Etter en fornyet vurdering har imidlertid Skattedirektoratet kommet til at tjenestene etter sin art må anses omfattet av unntaket for sosiale tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-4.
Omsetning og formidling av sosiale tjenester er unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-4 første ledd. Med bakgrunn i teori og forvaltningspraksis er det tidligere antatt at tjenesten måtte ha sitt grunnlag i et kommunalt tildelingsvedtak for at unntaket skulle komme til anvendelse.
Finansdepartementet uttalte imidlertid i brev av 31. mai 2011 vedrørende drift av asylmottak, at det ikke var avgjørende om tjenesten var tildelt i medhold av statlig eller kommunalt vedtak. Fra brevet hitsettes følgende vedrørende forståelsen av merverdiavgiftsloven § 3-4:
”Finansdepartementet viser til at ordlyden i merverdiavgiftsloven § 3-4 ikke er begrenset til de sosiale tjenester som er omfattet av sosialtjenesteloven. Bestemmelsen gir heller ikke noen uttømmende oppregning av hvilke tjenester som er omfattet av unntaket. I den forbindelse vises til at det i forarbeidene er forutsatt at det er tale om et generelt unntak for sosiale tjenester og det er uttalt at det er et viktig prinsipp i merverdiavgiftssystemet at like ytelser skal underlegges den samme avgiftsmessige behandling, se Ot.prp.nr. 2 (2000-2001) side 113.
Utgangspunktet for den rettslige vurderingen er derfor at det må foretas en konkret vurdering av hvilke type tjenester som naturlig faller innenfor unntaksbestemmelsens anvendelsesområde. På bakgrunn av bestemmelsens ordlyd og ovennevnte uttalelser i forarbeidene, mener derfor departementet at unntaket for sosiale tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-4 må komme til anvendelse på denne typer tjenester som tilbys av staten."
 De arbeidsrettede tiltakene er hjemlet i lov om arbeidsmarkedstjenester av 10. desember 2004 nr 76, og nærmere regulert i forskrift om arbeidsrettede tiltak av 11. desember 2008 nr 1320. Tiltaket avklaring er nærmere beskrevet i forskriftens § 2-1:
”Avklaring kan inneholde systematisk kartlegging og vurdering av den enkeltes arbeidsevne og eventuelle ytterligere behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet. Avklaringen skal være individuelt tilpasset og kan inneholde gjennomgang av og veiledning i forhold til den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Utprøving av arbeidsevne kan også inngå som element i kartleggingen når dette anses nødvendig og hensiktsmessig.
Avklaring kan tilbys personer som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby.
Avklaring i skjermet virksomhet kan bare tilbys personer som har fått sin arbeidsevnenedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivendearbeid. ”
Videre hitsettes fra forskriftens § 3-1 om arbeidsrettet rehabilitering:Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering kan inneholde arbeidsforberedende trening, arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet, generell opptrening, funksjonsfremmende trening, opplæring, motivasjon, trening i sosial mestring, livsstilsveiledning eller en kombinasjon av disse elementene.
Arbeidsrettet rehabilitering kan tilbys personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.”
Og fra forskriftens § 5-1 om oppfølging hitsettes: ” Oppfølging innebærer bistand til den enkelte deltaker med sikte på å få eller beholde arbeid. Oppfølging kan inneholde motivering, veiledning og råd til både tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og andre tiltaksarrangører, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, bistand til å søke arbeid, samt bistand til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjonen. Oppfølgingstiltaket kan også gjennomføres som jobbklubb.
Oppfølging kan videre gis som bistand knyttet til praktiske oppgaver. Bistand av spesialpedagogisk karakter og annen faglig bistand kan også inngå som en del av oppfølgingen dersom brukeren har behov for det.
Oppfølging kan tilbys personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby. Oppfølgingen kan fortsette etter ansettelse dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for å beholde arbeidet.”
Deltakelse i tiltakene skjer med bakgrunn i tildelingsvedtak fra NAV. Deltakerne har etter det vi har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke rett til å få gjennomført tiltak. Dersom NAV finner at gjennomføring av et slikt tiltak vil være hensiktsmessig skjer imidlertid tildelingen i form av et enkeltvedtak.
Som det fremgår av ovenfor nevnte forskrift kan tiltakene tilbys personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid eller vedkommende har behov for en omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand.
Tiltakene gjennomføres av såkalte tiltaksarrangører som har rammeavtaler med NAV om levering av tjenester på dette området. Tiltaksarrangørene har ikke anledning til å kreve inn egenandel fra deltakerne. Tiltakene finansieres i sin helhet av NAV.
Skattedirektoratet har etter en konkret vurdering kommet til at tjenestene som tilbys av tiltaksarrangørene med hensyn til avklaring, arbeidsrettet rehabilietering og oppfølging etter sin art må anses som sosiale tjenester i medhold av merverdiavgiftsloven § 3- 4 såfremt de har grunnlag i et tildelingsvedtak fra NAV. Det vises i den forbindelse til den nærmere beskrivelsen av tjenestene i ovennevnte utdrag fra forskrift om arbeidsrettede tiltak av 11. desember 2008 nr 1320.
Videre vises det til Finansdepartementets brev av 31. mai 2011, hvor det fremgår at tjenestene ikke må være omfattet av sosialtjenesteloven eller ha grunnlag i et kommunalt tildelingsvedtak. Avslutningsvis presiseres at Skattedirektoratet ikke har vurdert andre arbeidsrettede tiltak enn ovennevnte.