Spørsmålet er om de aktuelle svenske fondene er omfattet av fritaksmetoden som objekter.

Det følger av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav i) at utenlandske selskaper mv. omfattes av fritaksmetoden som subjekter dersom de tilsvarer de norske selskaper mv. som nevnes i bestemmelsens bokstav a-h. Dersom de omfattes som subjekter, vil eierandeler i enkelte av de samme type selskaper mv. normalt omfattes som objekter også, jf. § 2-38 annet ledd bokstav a.

I forarbeidene til skatteloven § 2-38 uttrykkes det at dersom den utenlandske lovgivningen på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med, vil det utenlandske selskapet mv. ikke omfattes. Det må også tas i betraktning hvordan den utenlandske enheten faktisk opererer og er organisert.

De nevnte svenske fondene er spesialfond, med godkjente unntak fra de ordinære reglene om verdipapirfond etter investeringsfondloven kapittel 6.

Fritaksmetoden omfatter norske aksjefond og tilsvarende utenlandsk enhet. Et norsk aksjefond følger reglene i verdipapirfondloven, og må etter skatteloven § 10-1 tredje ledd også eie minst en aksje for å karakteriseres som sådan. Ved vurderingen i forhold til fritaksmetoden forstås dette slik at med eide aksjer omfattes også andre egenkapitalinstrumenter og andeler i aksjefond.

De aktuelle svenske fondene er alle oppgitt å investere i aksjer eller aksjefond.

Ut fra de inngitte opplysningene og vedtektene anser vi disse fondene for å være selvstendige formuesmasser, oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet. Fondene består for det vesentlige av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til verdipapirfondloven § 4-5 sjette ledd, jf. definisjonen av verdipapirfond etter samme lov § 1-2 nr 1.

Fondene er spesialfond etter vedtektene, sml. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nytt nr 2. På samme måte som i Norge har svensk Lag om investeringsfonder krav om eget forvaltningsselskap og depotmottaker for fondet. Videre har andelseierne begrenset ansvar også i svenske investeringsfond.

Etter de opplysninger vi har mottatt vil disse svenske fondene kunne vært etablert som spesialfond i Norge i henhold til de nye reglene om spesialfond som ble vedtatt ved lov av 27.06.2008 nr 63. Selskapsrettslig vil slike fond på grunnlag av ovennevnte forhold etter vår vurdering tilsvare norske aksjefond.

Finansdepartementet har i et brev av 25. september 2007 gitt en uttalelse om visse vilkår som må være oppfylt for at et utenlandsk selskap mv. skal være omfattet av fritaksmetoden, under henvisning til at de må ”tilsvare” norske selskaper mv. Departementet uttaler her at selskapene mv. må være skattemessig hjemmehørende i et EØS-land etter både intern rett og eventuell skatteavtale med Norge. Selskapene mv. må også være skattesubjekter med alminnelig inntektsskatteplikt og de må være reelle eiere av utbyttet. Det vises til uttalelsen i sin helhet.

I henhold til inkomstskattelagen avd II kap 6 § 5 er svenske investeringsfond skattepliktig for inntekter som tilflyter fondet. Dette består hovedsakelig av utdelinger og renteinntekter samt kapitalgevinster og tap. Skattedirektoratet finner ut fra dette at slike fond er alminnelig skattepliktige. Vi har fått opplyst at slike fond vil få bostedsbekreftelse etter den nordiske skatteavtalen fra svenske myndigheter.

Norske aksjefond er av norske skattemyndigheter vurdert til å være reelle eiere av utbytte. Skattedirektoratet kan ikke se at de svenske investeringsfond skiller seg på avgjørende måte fra norske aksjefond i så måte.

Skattedirektoratet konkluderer etter dette med at de aktuelle svenske spesialfond er omfattet av fritaksmetoden som objekt.