Analyseartikkel

Skatteetatens analysenytt er et digitalt fagtidsskrift som analyseteamet i Skatteetaten står bak. Her presenterer vi kunnskap fra aktuelle analyser vi har gjort i etaten.

Artiklene i Analysenytt er fagartikler, men ikke forskningsartikler, og skal være forståelige for alle.

Målgruppen

Analysenytt har lesere både i og utenfor Skatteetaten.

Som forfatter skal du legge vekt på hovedbudskap og funn, og formidle kunnskapen på en måte som også lesere uten analysekompetanse kan forstå.

Slik gjør du det

  • Bruk klart språk: Analysenyttartiklene skal følge prinsippene til Skatteetatens språkprofil.  Det innebærer blant annet at vi skriver aktivt og direkte, vi bruker ord som leseren forstår og vi sier det viktigste først. Se også skrivereglene våre.
  • Illustrer poengene dine: Bruk gjerne figurer, grafer og illustrasjoner for å få frem viktige poenger i teksten din.
  • Fatt deg i korthet: Siden artiklene publiseres på nett, er det viktig at teksten er relativt kortfattet, og lengden bør ikke være mer enn 2 000 ord.

Slik skriver vi: Struktur og oppbygging

En analysenyttartikkel bør inneholde følgende deler:

Tittel

Hovedtittelen skal fange leserens oppmerksomhet og speile hovedfunnene fra artikkelen. Den bør ikke være for lang.

Ingress

Ingressen skal gjøre leseren interessert i å lese artikkelen din. Skriv en ingress som introduserer temaet for artikkelen helt kort. Det bør komme klart fram av ingressen hvorfor temaet for artikkelen er interessant og relevant. Hovedkonklusjon og -funn bør også komme fram i ingressen.

Innledning

I en god innledning forteller du leseren om hva som kommer videre i artikkelen. Innledningen skal skape nysgjerrighet og gi leseren din lyst til å lese videre. Du skal introdusere og eventuelt avgrense temaet for artikkelen, hvilken problemstilling du har undersøkt og hvordan. Det er en fordel om du aktualiserer temaet ditt opp mot det som rører seg i samfunnet og i etaten.

Metodedel

I metodedelen forklarer du mer detaljert hvordan du har gått frem. Dersom du forteller om et eksperiment, er det for eksempel naturlig å si noe om hvem og hvor mange som er i målgruppen, og om du har delt utvalget inn i flere grupper.

Hoveddel

I hoveddelen presenterer du funnene dine og konklusjonene dine. Del opp teksten din med informative og passe lange undertitler. En undertittel skal si noe om sentrale poeng i teksten som følger. Gode undertitler fungerer som veiskilt for leseren. Husk at mange skummer overskriftene før de vurderer om de skal lese videre eller ikke.

Avslutning

I avslutningen kan du løfte frem hovedkonklusjonen i artikkelen. Avslutningen bør legge vekt på hvem kunnskapen er nyttig for og hvordan den kan bli brukt. Si også noe om hva som er planene videre, eller om hva som kan være mulige veier fremover.

Andre elementer

Figurer

Bruk gjerne figurer, tabeller og illustrasjoner for å få frem viktige poenger i teksten. Husk navn på aksene, og oppgi kilde dersom figurene inneholder data som er hentet fra et annet sted enn Skatteetaten. Alle figurer skal ha en omtale eller forklaring i teksten, og de bør være lette å tolke.

For at vi som publiserer skal kunne gjenskape figurene i Datawrapper, som er verktøyet vi bruker for å få publisert artiklene, trenger vi figurer og tallgrunnlag i Excel eller .csv.

Ordforklaringer

Bruk gjerne ordforklaringer på kompliserte ord i artiklene, for eksempel om du snakker om statistisk signifikant.

Referanser og kilder

For at teksten skal bli minst mulig avbrutt av referanser, skal du oppgi disse i sluttnoter. Legg inn referanser med nummer, og bruk sluttnoter til å føre litteraturlisten. Nummerer referansene i den rekkefølgen de har i teksten, og hvis du skal henvise til samme sted flere ganger, bruker du samme nummer flere ganger. Bruk referansestilen Vancouver når du fører referanselisten til slutt.

Om kildene er å finne på nett, legg inn lenker i teksten, slik at leseren enkelt kan klikke seg videre.

Eksempler

Se disse artiklene for inspirasjon:

Telefonpåminnelser fører til færre tvangsinnfordringer

Tilpasset veiledning øker effekten av dulting i skattemeldingen