1 Innledning

1.1 Målgruppe

Hensikten med dokumentet er å gi veiledning til digitale plattformer om hvem som har opplysningsplikt, hvilke opplysninger som skal innrapporteres, og hvordan rapporteringen gjennomføres. Dokumentet kan også brukes av rådgivere m.m. som bistår opplysningspliktige.

Opplysningspliktige digitale plattformer skal følge reglene i skatteforvaltningsloven med forskrift som gjennomfører OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om inntekter opptjent gjennom digitale plattformer. Standarden er kjent som «Model Reporting Rules for Digital Platforms» eller «Digital Platform Information» (DPI).

De nye reglene innebærer at digitale plattformer skal samle inn opplysninger, og årlig rapportere tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene om utleiere, tjenesteytere eller selgere (både personer og selskaper som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge og utlandet) som har inntekter opptjent gjennom digitale plattformer. Begrepet «selger» vil bli brukt som et samlebegrep for «utleiere, tjenesteytere og selgere» i denne veiledningen.

Reglene om opplysningsplikt gjelder digitale plattformer som gjør det mulig for kjøpere og selgere å koble seg sammen, enten direkte eller indirekte om utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler, salg av tjenester, og som opererer som et mellomledd mellom kjøper og selger. Innrapporterte opplysninger om selgere som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i andre land vil bli utvekslet med det aktuelle landet dersom landet har signert avtale om utveksling av opplysninger.

Det er viktig å få fram at ordningen kun gjelder for innhenting av opplysninger om selgere og deres inntekter generert via digitale plattformer, og at det ikke introduseres noen nye skatteregler.  

Rapporteringsplikten kan overordnet fremstilles som vist i diagrammet under.

Alle opplysningspliktige må etablere rutiner for å følge opp forpliktelsene som det er gjort rede for i denne veilederen.

1.2 Bakgrunn for opplysningsplikt

Norge signerte den 16. november 2022 avtale om å gjennomføre OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om inntekter opptjent gjennom digitale plattformer; «Model Rules for Reporting by Platform Operators with respect of Sellers in the Sharing and Gig Economy» og «Model Reporting Rules for Digital Platforms: International Exchange Framework and Optional Module for Sale og Goods». Standarden er kjent som «Model Reporting Rules for Digital Platforms» (MRDP) eller «Digital Platform Information» (DPI). Digital Platform Information (DPI) er en fellesbetegnelse som vil benyttes i denne veiledningen.

DPI-standarden har en obligatorisk og en frivillig del. Den obligatoriske delen omfatter plattformer som formidler utleie av fast eiendom og salg av tjenester, inkludert transport- og leveringstjenester. Den frivillige delen av standarden omfatter plattformer som formidler salg av varer og utleie av transportmidler.

Den frivillige delen av standarden som gjelder salg av varer, skal ikke implementeres.  Dette innebærer at digitale plattformer skal rapportere tredjepartsopplysninger om selgere som er skattemessig hjemmehørende i Norge og utlandet til skattemyndighetene om utleie av fast eiendom, salg av tjenester inkludert transport- og leveringstjenester, samt utleie av transportmidler som formidles gjennom plattformen.

EU har innført lignende regler om opplysningsplikt for digitale plattformer gjennom direktiv (EU) 2021/514 den 22. mars 2021 (DAC7). DAC7-regelverket ble gjeldende fra 1. januar 2023, med første utveksling mellom EU-land i 2024.

Digital plattforminformasjon (DPI) har sin bakgrunn i utviklingen av den digitale økonomien hvor det er blitt stadig mer vanlig med digitale plattformer som tilrettelegger for kjøp og salg av eiendeler og tjenester mellom brukere. Plattformene er ofte flernasjonale, og vil endre mange forretningsområder.

Utviklingen gjør det krevende for skattemyndighetene å få informasjon om inntekter som selgere opptjener gjennom slike plattformer. Det er behov for flere tredjepartsopplysninger for å øke skattetransparens, motvirke skatteunndragelser i den digitale økonomien og hindre konkurransevridning.

Med tredjepartsopplysninger fra digitale plattformer, kan skattemyndighetene i større grad følge opp de skattepliktige gjennom veiledning og/eller kontroll. Siden de digitale plattformene gjennomfører transaksjoner globalt, er det utfordrende å håndheve nasjonale rapporteringskrav for plattformer hjemmehørende i et annet land. Samarbeid mellom skattemyndigheter i andre land er derfor avgjørende for å hindre skatteunndragelser. Like regler i flere land reduserer rapporteringsbyrdene og gjør det enklere å utveksle informasjon automatisk mellom land.

1.3 Regelverk

Det er nye regler som innfører opplysningsplikt for digitale plattformer, som omhandler plikter og sanksjoner dersom pliktene ikke overholdes. Disse reglene er inntatt i skatteforvaltningsloven § 7-11 § 7-5, § 11-1, § 14-1 og § 14-7.

I tillegg er det nye bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften, se §§ 7-11-1 til 7-11-7.

1.4 Rapportering

Opplysningene skal sendes elektronisk via Altinn. Opplysningspliktige må benytte rapporteringsordningen “digital plattforminformasjon”. Det vil være mulig å sende inn informasjonen elektronisk og via tasteskjema. Informasjon om Skatteetatens tredjepartsordninger finnes på Skatteetatens nettsider under “Rapportering og bransjer” - “Rapportere Tredjepartsopplysninger”.  

Det innføres ikke nasjonal rapportering på DPI for drosjetjenester og dagens ordning vil bestå. Opplysningspliktige som rapporterer på dagens drosjeordning skal derfor inntil videre gi opplysninger om løyvehavere til skattemyndighetene etter de samme reglene som i dag, jf. skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd og skatteforvaltningsforskriften § 7-5 delkapittel E. Det stilles imidlertid krav til rapportering på DPI om løyvehavere som er skattemessig hjemmehørende i utlandet. Se kapittel 4.3.

Digital formidling av utleie av fast eiendom vil være opplysningspliktig etter skatteforvaltningsloven § 7-11.

Det innføres en overgangsordning, som innebærer at gjeldene regler for utleie av fast eiendom videreføres for inntektsåret 2026 (med rapportering i 2027). Fra og med inntektsåret 2027, skal all utleie av fast eiendom rapporteres på DPI ordningen. Se kapittel 9.1.

For den som formidler ikke-digital utleie av fast eiendom, se pkt. 4.4 nedenfor.

1.5 Taushetsplikt og utveksling av opplysninger

Opplysninger som er rapportert til norske skattemyndigheter er underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i skatteforvaltningsloven § 3-1, offentleglova § 13 og skattebetalingsloven § 3-2.

Skatteetaten utveksler DPI-opplysninger med andre lands skattemyndigheter i henhold til internasjonale avtaler.

2 Sentrale definisjoner og begreper

2.1 Digitale plattformer

2.1.1 Plattform

Med «plattform» menes programvare og applikasjoner som er tilgjengelige og gjør det mulig for selgere å koble seg til kjøpere eller leietakere for å levere relevante aktiviteter. Definisjonen «plattform» omfatter virksomhet som også håndterer betalingen fra kjøpere.

Uttrykket «plattform» omfatter ikke programvare og applikasjoner som utelukkende er:

1. rene betalingsformidlere
2. annonsering- og/eller reklametjenester; eller
3. søkemotorer, omdirigering eller overføring til en plattform,

forutsatt at det i hvert tilfelle ikke er noen ytterligere involvering i leveringen av de relevante aktivitetene.

Rene betalingsformidlere, annonsetjenester eller søkemotorer faller dermed utenfor definisjonen av å være en plattform. Se mer under kapittel 4.1.

2.1.2 Plattformoperatør

En plattformoperatør er den juridiske enheten som eier plattformen og som formidler kontakten mellom selgere og kjøpere eller leietakere på plattformen. Det er plattformoperatøren som inngår avtale med selgere om å gjøre hele plattformen eller en del av en plattform tilgjengelig for slike selgere, og opplysningsplikten påhviler plattformoperatøren.   

Med “enhet” menes enhver juridisk person, stiftelse, fond, institusjon, organisasjon eller annen innretning eller sammenslutning. En fysisk person er ikke en juridisk person og kan derfor ikke være en plattformoperatør.

2.1.3 Ekskluderte plattformoperatører

En “ekskludert plattformoperatør” er en plattformoperatør som;

1. viser til at hele plattformens forretningsmodell er slik at den ikke tillater selgere å generere fortjeneste fra vederlaget; eller
2. viser til at hele plattformens forretningsmodell er slik at den ikke har selgere som skal rapporteres.

Nærmere beskrivelse om unntak for opplysningsplikten fremgår i kapittel 4.1 i denne veiledningen.

2.1.4 Opplysningspliktig plattformoperatør

En “opplysningspliktig plattformoperatør” er enhver plattformoperatør som ikke er en ekskludert plattformoperatør og som er;

1. skattemessig hjemmehørende i Norge

eller, hvis plattformoperatøren ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, enten;

1. er stiftet som juridisk person i henhold til norsk lovgivning; eller
2. har sin forretningsadresse (inkludert hovedkontor) i Norge.

Nærmere beskrivelse av de opplysningspliktige fremgår i kapittel 3 i denne veiledningen.

2.2 Relevante aktiviteter

Med “relevante aktiviteter” menes;

1. utleie av fast eiendom,
2. utleie av transportmidler,
3. salg av personlige tjenester

Vederlaget betalt til «selger» må være kjent eller med rimelighet kunne forventes å være kjent for plattformoperatøren for at aktiviteten faller inn under definisjonen «relevant aktivitet». Les mer om vederlag under kapittel 2.4.

Nærmere beskrivelse av hva som inngår i de enkelte relevante aktivitetene fremgår i det følgende og i kapittel 3 av denne veiledningen.

2.2.1 Utleie av fast eiendom

Utleie av fast eiendom omfatter tjenester hvor selgere tilbyr utleie av boliger, fritids- og næringseiendom eller andre typer fast eiendom, som f.eks. parkingsplasser m.m. Både kort- og langtidsutleie er omfattet.  

2.2.2 Utleie av transportmidler

Utleie av transportmidler omfatter tjenester hvor selgere tilbyr utleie av biler, sykler, båter m.m. Med transportmidler menes alle typer transportmidler, inkludert de som er beregnet for personer og transport av f.eks. varer.

2.2.3 Personlige tjenester

Personlige tjenester omfatter tjenester som involverer tids- eller oppgavebasert arbeid utført av en eller flere individer på forespørsel fra en kjøper. Både tjenester som utføres ved fysisk tilstedeværelse og digitalt (over internett) er omfattet. Eksempler på personlige tjenester kan være budtjenester, transporttjenester, håndverkertjenester, undervisning, databehandling, juridiske tjenester og regnskapstjenester mv.

2.3 Selgere

Utleier, tjenesteyter eller selger er personer eller enheter som er registret på plattformen for levering av relevante aktiviteter. I denne veiledningen benyttes «selger» som en fellesbetegnelse for «utleier, tjenesteyter eller selger».  

2.3.1 Selger

En “selger” er en plattformbruker som er registrert i rapporteringsperioden på plattformen for å utføre relevante aktiviteter. En "registrert" selger omfatter både brukere som har opprettet profil eller brukerkonto og brukere som har inngått kontrakt med plattformoperatøren om formidling på plattformen.

Selgere kan både være fysiske personer og juridiske enheter.

2.3.2 Aktiv selger

Begrepet "aktiv selger" er enhver selger som enten utfører relevante aktiviteter i løpet av rapporteringsperioden, eller som mottar vederlag eller får kreditert vederlag i forbindelse med slike aktiviteter i løpet av rapporteringsperioden.

Hvis en selger verken faktisk utfører relevante aktiviteter eller mottar vederlag eller kreditert vederlag for slike aktiviteter i rapporteringsperioden, anses denne ikke som en aktiv selger for den rapporteringsperioden.

2.3.3 Rapporteringspliktig selger

En “rapporteringspliktig selger” er en «aktiv selger», som ikke er en «ekskludert selger». En rapporteringspliktig selger må være skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge eller et land Norge har utvekslingsavtale med.

2.3.4 Ekskludert selger

En “ekskludert selger” er:

1. offentlig virksomhet (omfatter både statlig og kommunal virksomhet)
2. børsnoterte selskaper som er en enhet hvis aksjer regelmessig omsettes på et etablert verdipapirmarked, eller en relatert enhet av en enhet hvis aksjer regelmessig omsettes på et etablert verdipapirmarked.
3. en enhet som plattformoperatøren fasiliterte mer enn 2000 relevante aktiviteter for utleie av fast eiendom i forbindelse med en eiendomsoppføring i den rapporteringspliktige perioden.

Ekskluderte selgere skal det ikke gis opplysninger om til skattemyndighetene. Nærmere informasjon om ekskluderte selgere fremgår i kapittel 4.2 i denne veiledningen.

2.3.5 Nye selgere

Nye selgere er de selgerne som registrerer seg på en plattform for første gang etter at regelverket er gjeldende eller plattformen ble opplysningspliktig.

2.3.6 Eksisterende selgere

Eksisterende selgere er selgere som allerede var registrert hos plattformen på det tidspunktet reglene ble gjeldende, eller fra det tidspunktet en plattform endret sin virksomhet slik at den ble opplysningspliktig.

2.4 Vederlag

Med "vederlag" menes betaling i enhver form som en selger mottar i forbindelse med levering av relevante aktiviteter. For at den aktuelle aktiviteten som utleie av fast eiendom, transportmidler og salg av tjenesten skal bli rapporteringspliktig, må beløpet være kjent, eller med rimelighet kunne forventes å være kjent av plattformoperatøren. I de tilfeller beløpet ikke er kjent eller rimelig kjent, vil det ikke bli behandlet som vederlag for rapporteringsformål.

Eksempler på at vederlag er kjent eller rimelig kjent av plattformoperatøren kan være;

1. at plattformen har integrert betalingssystem og håndterer transaksjonen mellom kjøper og selger
2. at plattformen har mulighet for å refundere vederlag til kjøper,
3. at plattformen mottar kommisjon basert på vederlaget som er betalt til selger

Vederlag kan komme i mange former, inkludert penger, kryptovalutaer, eller betalinger i naturalytelser, som byttehandel av varer eller tjenester. Det inkluderer også tips, drikkepenger og insentiver som betales eller krediteres til en selger.

2.5 Skattemessig bosatt/hjemmehørende

Begrepene «skattemessig bosatt» og «skattemessig hjemmehørende» gjelder for henholdsvis fysiske personer og enheter. Kravene til å undersøke hvor selgere som er fysiske personer og enheter er skattemessig bosatt/hjemmehørende, er beskrevet nærmere i kapittel 6.

2.5.1 Fysiske personer

Fysiske personer regnes som skattemessig bosatt i det landet hvor de er skattepliktig, på grunnlag av bosted eller lignende kriterier etter landets interne regler. En fysisk person kan være skattemessig bosatt i flere land.

Oversikt over de enkelte lands interne regler for skattemessig bosted finnes på OECDs Automatic Exchange Portal under "CRS Implementation and Assistance".

2.5.2 Enheter

Enheter omfatter enhver juridisk person, stiftelse, fond, institusjon, organisasjon eller annen innretning eller sammenslutning. Enkeltpersonforetak anses ikke som enheter selv om de har organisasjonsnummer.

Enheter regnes som skattemessig hjemmehørende i det landet hvor de er skattemessig hjemmehørende etter det relevante landets interne rett på grunnlag av sted for ledelse, stiftelse, registrering mv. En enhet kan være skattemessig hjemmehørende i flere land.

Enheter som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal regnes som hjemmehørende på stedet der hovedkontorets adresse ligger. Stater, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter regnes som hjemmehørende i det aktuelle landet.

Et utenlandsk foretak som ønsker å drive virksomhet i Norge, kan registrere en filial/avdeling av det utenlandske foretaket i Norge som et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Den norske avdelingen er ikke et eget rettssubjekt. Det er det utenlandske foretaket som er ansvarlig for virksomheten i den norske avdelingen. Avdelingen vil normalt være skatte- og avgiftspliktig til Norge, og må forholde seg til det norske regelverket. For opplysningsplikten er det avgjørende hvor selgeren er (skattemessig) hjemmehørende.

Oversikt over de enkelte lands interne regler om skattemessig hjemsted finnes på OECDs Automatic Exchange Portal under "CRS Implementation and Assistance".

2.6 Utenlandsk identifikasjonsnummer (TIN)

Utenlandske identifikasjonsnummer/skatteregistreringsnummer, også kjent som «Tax Identification Number» benyttes av de fleste land for å identifisere fysiske personer og enheter. I Norge brukes fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer. 

2.6.1 Fysiske personer

I Norge benyttes fødselsnummer for å identifisere personer. Utenlandske personer som ikke bor i Norge, tildeles i stedet et eget D-nummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land identifikasjonsnumre for å identifisere personer.

Selger må oppgi sitt utenlandske identifikasjonsnummer, slik at skattemyndighetene der han eller hun er skattemessig bosatt kan knytte opplysningene til vedkommende.

Identifikasjonsnumre kan enten bare benyttes av skattemyndighetene, eller også av andre etater og institusjoner i det aktuelle landet, slik det er i Norge. Identifikasjonsnummer vil typisk finnes på dokumenter selger har fått tilsendt av skattemyndighetene i sitt bostedsland, men nummeret kan også stå i pass, nasjonale identitetskort, førerkort og på andre offisielle dokumenter.

For eksempel benytter skattemyndighetene i Sverige personnummer, Danmark CPR-nummer og Polen PESEL-nummer som identifikasjonsnummer.

Identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN ("Taxpayer Identification Number"). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre.

Oversikt over myndigheter som utsteder TIN finnes i OECDs Automatic Exchange Portal under "CRS Implementation and Assistance".

2.6.2 Enheter

Myndighetene benytter ulike identifikasjonsnumre for å identifisere enheter. I Norge benyttes organisasjonsnummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land tilsvarende identifikasjonsnumre for å identifisere enheter. Selger må oppgi enhetens utenlandske identifikasjonsnummer, slik at skattemyndighetene der virksomheten er hjemmehørende kan knytte opplysningene til denne.  

For eksempel benytter skattemyndighetene i Danmark CVR-nummer, i Canada Business Number (BN) og i Frankrike numéro SIREN som identifikasjonsnummer.

Slike identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN ("Taxpayer Identification Number"). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre.

Oversikt over myndigheter som utsteder TIN finnes i OECDs Automatic Exchange Portal under "CRS Implementation and Assistance".

3 Om de opplysningspliktige

3.1 Plattformer som omfattes av opplysningsplikten

Dette kapittelet omhandler hvilke opplysningspliktige som omfattes av DPI-reglene. Reglene for hvilke opplysningspliktige som omfattes er i utgangspunktet felles for alle typer relevante aktiviteter, men det er enkelte forskjeller i reglene i forhold til fritak fra opplysningsplikten og rapporteringen til norske skattemyndigheter.

Den som har plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene er “plattformoperatøren”. Dette er den juridiske enheten som eier plattformen og som formidler kontakten mellom selgere og kjøpere på plattformen. Det er kun plattformer som formidler “relevante aktiviteter” mot vederlag som er opplysningspliktige. Relevante aktiviteter er utleie av fast eiendom, salg av personlige tjenester og utleie av transportmidler. Aktivitetene må skje mot et «vederlag», som omfatter enhver form for betaling.

En plattform som annonserer relevante aktiviteter på nettsiden og oppgir kontaktopplysninger om selgeren, men hvor kjøperen må ta kontakt med selgeren direkte og både avtaleinngåelsen og betalingen skjer uten at plattformen er involvert, har ikke opplysningsplikt. Dette gjelder selv om det er angitt en pris i annonsen. Det er betalingsstrømmen som er interessant for skatteformål. En plattform som legger til rette for både avtaleinngåelsen og betalingen, har opplysningsplikt. Dette gjelder også hvis plattformen bruker en tredjepart til å formidle betalingen.

Opplysningsplikten til plattformoperatøren er den samme uavhengig av om selgere på plattformen er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge eller i et annet land. For selgere som ikke er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge, skal plattformen kun oppgi opplysninger om selgere som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i land som Norge har avtale om utveksling av opplysninger med. Dette innebærer at omfanget av opplysningsplikten plattformene har kan utvides i takt med at flere land gjennomfører standarden for digital plattforminformasjon (DPI). For utleie av fast eiendom i Norge, gjelder opplysningsplikten selv om utleieren er skattemessig bosatt/hjemmehørende i et land Norge ikke har utvekslingsavtale med.

De neste underkapitlene inneholder informasjon om de relevante aktivitetene hvor plattformer vil være opplysningspliktige og eksempler.

3.1.1 Utleie av fast eiendom

Utleie av fast eiendom omfatter både bolig-, fritids- og næringseiendom, andre typer fast eiendom og parkeringsplasser. Både kort- og langtidsutleie er omfattet.

Her følger eksempler på utleie av fast eiendom som er omfattet av DPI-ordningen:

Korttidsutleie av leilighet: Leiligheter som leies ut via en digital plattform er omfattet under utleie av fast eiendom.

Eksempel 1: Korttidsleie av leilighet Anna registrerer seg på RentEase for å leie ut sin leilighet i Oslo i en kort periode mens hun er på ferie. Gjennom RentEase, en digital plattform basert i Norge, får hun leietakere som booker leiligheten hennes for en uke av gangen. Plattformen behandler betalingen, trekker en kommisjon, og overfører resten av leieinntektene til Anna. Siden RentEase kobler selgere (som Anna) med leietakere for utleie av eiendom og håndterer betalinger til Anna der inntekten er kjent, må RentEase rapportere opplysninger om Anna, den utleide eiendommen og leieinntektene Anna mottar til skattemyndighetene.

Utleie av feriebolig i utlandet: Feriebolig i utlandet som leies ut via en digital plattform er omfattet under utleie av fast eiendom.

Eksempel 2: Utleie av feriebolig i utlandet  Maria, eier en feriebolig i Spania som hun leier ut gjennom RentEase, en digital plattform basert i Norge. Maria bor selv i Norge, men ønsker å leie ut boligen i Spania når hun ikke bruker den selv. Gjennom RentEase får hun leietakere fra ulike land, som leier boligen for korte ferieopphold. RentEase håndterer betalingen, trekker sin kommisjon, og overfører det resterende beløpet til Maria. Siden RentEase kobler selgere (som Maria) med leietakere for utleie av eiendom og håndterer betalinger til Maria der inntekten er kjent, må RentEase rapportere opplysninger om Maria, den utleide eiendommen og leieinntektene Maria mottar til skattemyndighetene, uansett om ferieboligen ligger i Norge eller Spania.

Utleie av parkeringsplass: Parkeringsplasser som leies ut via en digital plattform er omfattet under utleie av fast eiendom.

Eksempel 3: Utleie av parkeringsplass Anna har en egen parkeringsplass utenfor leiligheten sin. Hun registrerer seg som en selger på ParkerTrygt, en norsk digital plattform hvor personer kan leie ut og leie parkeringsplasser i området. Gjennom ParkerTrygt får hun leietakere til parkeringsplassen. ParkerTrygt håndterer betalingen, trekker sin kommisjon, og overfører det resterende beløpet til Anna. Siden ParkerTrygt kobler selgere (som Anna) med leietakere for utleie av parkeringsplasser og håndterer betalinger til Anna der inntekten er kjent, må ParkerTrygt rapportere opplysninger om Anna, den utleide parkeringsplassen og leieinntektene Anna mottar til skattemyndighetene.

3.1.2 Utleie av transportmidler

Utleie av transportmidler omfatter enhver type transportmiddel som leies ut. Dette kan være utleie av bil, motorsykkel, bobil, sykkel, elektrisk sparkesykkel m.m.

Her følger eksempel på utleie av transportmiddel som er omfattet av DPI-ordningen:

Utleie av bil: Biler som leies ut via en digital plattform er omfattet under utleie av transportmidler.

Eksempel 4: Utleie av bil innenlands Ole eier en bil i Norge som han ønsker å leie ut når han ikke bruker den selv. Han registrerer bilen på DriveShare, en digital plattform i Norge som spesialiserer seg på deling av transportmidler. Gjennom DriveShare leier ulike personer bilen for korte perioder, som helger eller ferieuker. DriveShare behandler alle betalinger, trekker en kommisjon, og overfører resten av leieinntektene til Ole. Siden DriveShare kobler selgere (som Ole) med leietakere for utleie av transportmidler og håndterer betalinger til Ole der inntekten er kjent, må DriveShare rapportere opplysninger om Ole og leieinntektene Ole mottar til skattemyndighetene.

3.1.3 Personlige tjenester

Med tjenester menes tids- eller oppgavebasert arbeid som utføres på anmodning fra en bruker, med mindre arbeidselementet bare utgjør en liten del av den samlede transaksjonen.

Personlige tjenester omfatter et bredt spekter, inkludert transport- og leveringstjenester, undervisning, tekstforfatting, samt administrative, juridiske eller regnskapsoppgaver, så lenge de utføres etter spesifikk anmodning fra en bestemt bruker.

Personlige tjenester kan videre deles i to hovedkategorier. Den ene kategorien inkluderer arbeid som kan utføres digitalt gjennom online-tjenester og dermed tilbys til brukere hvor som helst, som for eksempel undervisning, IT-tjenester, dataregistrering eller tekstforfatting mv. Den andre kategorien omfatter tjenester som, til tross for at de tilrettelegges via en plattform, utføres fysisk, som transport- og leveringstjenester, husarbeid, hagearbeid eller renoveringsarbeid.

Her følger noen eksempler på personlige tjenester som er omfattet av DPI-ordningen:

Språkundervisning: Online språkkurs som tilbys på forespørsel fra en eller flere kjøpere via en digital plattform, er omfattet under personlige tjenester.

Eksempel 5: Tilbyr språkundervisning online Lisa bor i Norge og tilbyr språkundervisning i norsk via SkillShare, en digital plattform i Norge som spesialiserer seg på å koble språklærere/instruktører med studenter for ulike typer tjenester. Lisa gjennomfører språktimer digitalt/online via videochat, og hun har elever både i Norge og i andre land, som Tyskland og USA. SkillShare håndterer betalingene fra elevene, trekker en kommisjon, og overfører resten av beløpet til Lisa. Siden SkillShare kobler tjenestetilbydere (som Lisa) med kjøpere (elever) for undervisning og håndterer betalinger til Lisa der inntekten er kjent, må SkillShare rapportere opplysninger om Lisa og inntektene hun mottar til skattemyndighetene.

Konsulenttjenester: Frilans konsulenter som tilbyr sine tjenester gjennom en digital plattform, er omfattet under personlige tjenester.

Eksempel 6: Konsulenttjenester for småbedrifter Maria er en forretningskonsulent som tilbyr rådgivningstjenester til småbedrifter via SkillShare, en digital plattform som er basert i Norge. Hun hjelper bedrifter med strategiutvikling, markedsføring og forretningsutvikling. Maria har kunder i Norge, men også flere i Storbritannia og USA. SkillShare behandler betalinger fra Marias kunder, trekker sin kommisjon, og overfører resten av beløpet til Maria. Siden SkillShare kobler tjenestetilbydere (som Maria) med kjøpere (bedrifter) for konsulenttjenester og håndterer betalinger til Maria der inntekten er kjent, må SkillShare rapportere opplysninger om Maria og hennes inntekter hun mottar fra konsulenttjenestene til skattemyndighetene.

Digital/Online coaching: Online coaching som tilbys til en eller flere brukere via en digital plattform, er omfattet under personlige tjenester.

Eksempel 7: Digital/Online coaching fra en utenlandsk tjenesteyter via norsk digital plattform John som bor i Storbritannia, er en livscoach og tilbyr online coaching-tjenester gjennom SkillShare, en digital plattform som er basert i Norge. John har kunder i flere forskjellige land, inkludert Norge, Sverige og Danmark. Alle coaching-øktene gjennomføres via video og chat, og SkillShare håndterer alle betalinger, trekker sin kommisjon, og overfører resten av inntektene til John i Storbritannia. Storbritannia har signert avtale om utveksling av informasjon. SkillShare, en norsk digital plattform, kobler tjenesteyter John med kjøpere for coaching og håndterer betalinger til John der inntekten er kjent. Derfor må SkillShare rapportere opplysninger om John og inntektene hans fra coaching til norske skattemyndigheter. Siden Storbritannia har signert avtale om informasjonsutveksling, vil norske skattemyndigheter dele denne informasjonen med britiske skattemyndigheter.

Markedsføring: Influensere som markedsfører produkter på vegne av selskaper er omfattet under personlige tjenester.

Eksempel 8: Influenser markedsføring via en norsk plattform Sarah er influenser bosatt i Sverige, og hun har en stor følgerskare på sosiale medier. Hun samarbeider med en norskbasert markedsføringsplattform kalt "PromoConnect," som spesialiserer seg på å koble influensere med selskaper for markedsføringskampanjer. Gjennom PromoConnect får Sarah tilgang til flere norske og internasjonale selskaper som ønsker å markedsføre produktene sine. Sarah legger ut sponsede innlegg på sine sosiale mediekanaler og mottar betalinger for hvert innlegg via PromoConnect. PromoConnect mottar betalingen fra selskapene, trekker en kommisjon, og overfører resten av beløpet til Sarah i Sverige. Sverige har signert avtale om utveksling av informasjon. Siden PromoConnect er en norsk digital plattform som kobler Sarah med selskaper for markedsføring og håndterer betaling til Sarah, skal PromoConnect rapportere informasjon om Sarah og hennes inntekter fra markedsføring til norske skattemyndigheter. Siden Sverige har signert avtale om informasjonsutveksling, vil norske skattemyndigheter dele denne informasjonen med svenske skattemyndigheter.

4 Unntak fra opplysningsplikten

4.1 Plattformer unntatt fra opplysningsplikt

Dette kapittelet tar for seg plattformer som kan unntas fra opplysningsplikten for digital plattforminformasjon (DPI). Det er plattformens forretningsmodell som er avgjørende for om plattformen er opplysningspliktig eller ikke. Faller plattformens forretningsmodell utenfor regelverket, er plattformen unntatt opplysningsplikt.

Plattformer som vil være unntatt for opplysningsplikt vil være;

• Plattformer som på forhånd og årlig har godtgjort at de kun har selgere som er unntatt opplysningsplikt (ekskluderte selgere)
• Plattformer som ikke har kjennskap til vederlaget betalt mellom kjøper og selger
• Plattformer som kun har oppføring eller annonsering for relevante aktiviteter
• Plattformer som omdirigerer eller overfører brukere til en annen plattform
• Plattformer som kun er rene betalingsplattformer, som ikke formidler relevante aktiviteter via plattformen, men kun håndterer betaling mellom kjøper og selger
• Plattformer som på forhånd og årlig godtgjør at de har en forretningsmodell som ikke tillater selgere å oppnå overskudd fra vederlaget

I tillegg vil opplysningsplikten ikke gjelde digitale plattformer som er skattemessig hjemmehørende i et land som har innført tilsvarende regler som skatteforvaltningsloven § 7-11 og som Norge har avtale om automatisk utveksling av opplysninger med. 

4.1.1 Plattformer som kun har selgere som er unntatt opplysningsplikt

Plattformer som f.eks. kun tillater store hoteller eller offentlig myndighet adgang til å formidle relevante aktiviteter på plattformen vil være unntatt opplysningsplikt. For å være unntatt, må plattformen på forhånd og årlig godtgjøre overfor skattemyndighetene at de har en forretningsmodell som gjør at den ikke har selgere som det skal rapporteres om, da ved å levere såkalt "null-oppgave". Se også kapittel 2.3.4.

4.1.2 Plattformer som ikke har kjennskap til vederlag

Plattformer som ikke har kjennskap til vederlaget betalt til selger, er unntatt opplysningsplikt. Eksempler på at plattformer ikke har kjennskap til vederlaget betalt til selger kan være at;

• Kjøper og selger avtaler betaling utenfor plattformen, og dermed har ikke plattformen oversikt over betalingen som har skjedd
• Kjøper og selger bruker et tredjeparts betalingssystem som ikke er integrert mot plattformen
• Plattformen har ikke integrert betalingssystem for håndtering av transaksjoner mellom kjøper og selger

Eksempel 9: Vederlag er ikke kjent for plattformen TjenesteNett er en markedsplass for kjøp og salg av personlige tjenester. Plattformen tilrettelegger kun for annonsering av tjenester og gjør det mulig for tilbydere og kunder å kontakte hverandre direkte gjennom plattformens meldingssystem. På TjenesteNett kan tjenestetilbydere legge ut annonser med beskrivelser av tjenestene de tilbyr, samt eventuelle referanser eller bilder som illustrerer deres arbeid. Potensielle kunder kan deretter ta kontakt med tilbyderne for å avtale oppdrag. Plattformen tilbyr ingen betalingsløsning, og selve transaksjonen gjennomføres utenfor plattformen, for eksempel via bankoverføring, kontant betaling ved oppdragets fullføring, eller via tredjeparts betalingstjenester som plattformen ikke har tilgang til eller kontroll over. Fordi TjenesteNett ikke håndterer eller fasiliterer betalinger mellom kjøpere og selgere, har den heller ingen informasjon om beløpet som blir avtalt eller betalt mellom partene. Plattformen har derfor ingen kjennskap til vederlaget for transaksjonene som finner sted mellom brukerne og er derfor ikke opplysningspliktig.

4.1.3 Plattformer som kun har annonsetjenester

Plattformer som kun er søkemotorer, kun tilbyr annonsetjenester eller plattformer som videresender kjøpere til en annen plattform i forbindelse med relevante aktiviteter, er unntatt opplysningsplikten. Dette fordi de ikke direkte tilrettelegger for koblingen mellom selgere og andre kjøpere for levering av relevante aktiviteter og innkreving av vederlag for slike relevante aktiviteter.

Eksempel 10: Annonseplattform for personlige tjenester "ServiceAd" er en digital oppslagstavle der frilansere kan legge ut annonser for sine tjenester, som grafisk design eller rengjøring. Plattformen tilbyr ingen funksjoner for betaling eller kommunikasjonsverktøy utover selve annonseplassen. Når en kjøper finner en tjeneste de er interessert i, kontakter de frilanseren direkte utenfor plattformen, og all videre kommunikasjon, inkludert avtaleinngåelse, prisforhandlinger og betaling, skjer utenfor ServiceAd. Fordi ServiceAd bare tilbyr en ren annonseplattform uten å ha synlighet over transaksjoner eller når transaksjonen finner sted, har ikke plattformen kjennskap til verken avtaleinngåelsen eller vederlaget som utveksles mellom partene. ServiceAd er derfor ikke opplysningspliktig og skal ikke rapportere opplysninger til skattemyndighetene.

4.1.4 Rene betalingsplattformer

Plattformer som kun er rene betalingsplattformer, som ikke formidler relevante aktiviteter via plattformen, men kun håndterer betaling mellom kjøper og selger skal ikke gi opplysninger til skattemyndighetene, ettersom de ikke direkte tilrettelegger for koblingen mellom selgere og andre kjøpere for levering av relevante aktiviteter og innkreving av vederlag for slike relevante aktiviteter. Eksempel på denne type plattform er vist under.

Eksempel 11: Ren betalingsplattform En plattform kalt "PayLink", spesialiserer seg på å tilby betalingsløsninger for små bedrifter og frilansere. Bedrifter og individer kan bruke PayLink til å sende og motta betalinger via elektroniske overføringer eller kredittkort. PayLink fungerer kun som en betalingstjeneste og har ingen funksjoner for å opprette kontrakter, koble kjøpere og selgere, eller tilrettelegger for spesifikke transaksjoner som salg av personlige tjenester eller utleie av fast eiendom eller transportmidler. Fordi PayLink kun fungerer som en betalingsplattform uten å være involvert i eller ha innsikt i de de relevante aktivitetene mellom kjøper og selger, er den unntatt fra rapportering til skattemyndighetene.

4.1.5 Forretningsmodell som ikke tillater å oppnå overskudd på vederlag

Plattformer som på forhånd og årlig godtgjør at de har en forretningsmodell som ikke tillater utleiere eller tjenesteytere å oppnå overskudd fra vederlaget vil være unntatt opplysningsplikt. Eksempel på denne type plattform er vist under.

Eksempel 12: Plattform tillater ikke å oppnå overskudd på vederlag En plattform kalt "KjørSammen" gjør det mulig for privatpersoner å organisere samkjøring ved å publisere informasjon om planlagte bilturer. Andre personer kan melde interesse for å bli med på turen og bidra til reiseutgiftene. Plattformen fastsetter en maksimal pris som passasjerene kan betale for å dekke kostnader som drivstoff og bompenger. Siden plattformens prismodell ikke tillater at føreren oppnår økonomisk gevinst, men kun får dekket faktiske kostnader, faller dette dermed inn under kategorien plattformer der det ikke er mulig for selger å oppnå overskudd.

4.2 Selgere og aktiviteter unntatt fra rapportering

Plattformen skal ikke gi opplysninger om selgere som er unntatt opplysningsplikten. Unntatte selgere er:

1. Offentlig virksomhet
2. Børsnoterte selskaper
3. Hoteller/fast eiendom hvor det er formidlet mer enn 2 000 utleietilfeller i løpet av rapporteringsperioden

Disse er unntatt i skatteforvaltningsforskriften ny § 7-11-2 annet ledd bokstav a til c.

I tillegg til overnevnte ekskluderte selgere, vil også nedenstående selgere være unntatt fra rapportering av plattformoperatøren:

• Selgere som ikke har utført relevante aktiviteter i rapporteringsperioden
• Selgere bosatt i land Norge ikke har utvekslingsavtale med
  1. Merk at: Uavhengig av hvor utleieren anses skattemessig hjemmehørende, skal det likevel gis opplysninger om alle faste eiendommer som leies ut i Norge
• Selgere som utfører tjenester i henhold til et ansettelsesforhold med plattformoperatøren

Innenfor området salg av personlige tjenester, finnes det i tillegg visse aktiviteter som er unntatt rapportering for plattformoperatøren. Dette gjelder tilfeller hvor:  

• Plattformoperatøren selger sine egne tjenester
• Selger tilbyr offentlig tilgjengelige transporttjenester etter forhåndsbestemt rutetabell
• Selgere tilbyr forhåndsplanlagte gruppeaktiviteter som språkkurs eller guidet tur i en by
• Selger tilbyr ikke-tilpasset forhåndsinnspilt digitalt innhold

4.2.1 Offentlige virksomheter

Unntaket for offentlig virksomhet omfatter norske offentlige enheter, herunder den norske stat (statlige virksomheter), fylker, kommuner og deres heleide organer og virksomheter. Med heleide virksomheter menes det at den norske stat, fylker eller kommuner har 100 % eierskap samlet sett i virksomheten. Dette kan være tilfelle hvor for eksempel en eller flere kommuner og/eller statlige virksomheter til sammen eier 100 % av et selskap som driver kollektivtransport. Har selskapet både offentlig og privat eierskap, vil selskapet ikke være unntatt fra rapportering.

Eksempel 13: Offentlige virksomheter Den digitale plattformen "Utleieportalen" tilbyr et marked for utleie av fast eiendom fra offentlige virksomheter i Norge. En norsk kommune bruker Utleieportalen til å leie ut eiendom som kontorlokaler og bygninger. Siden denne kommunen er en offentlig virksomhet, er den unntatt fra rapporteringsplikten. Selv om Utleieportalen håndterer transaksjoner på vegne av utleier, er det ingen krav om rapportering for utleie gjort av offentlige virksomheter som kommunen, da slike utleiere er ekskludert fra rapporteringsplikten.

4.2.2 Børsnoterte selskaper

Unntaket for børsnoterte selskap, gjelder enheter som har aksjer som regelmessig omsettes på børs. Disse virksomhetene er generelt underlagt andre former for myndighetstilsyn mv. knyttet til sine skatteforpliktelser. Unntaket gjelder også enheter som er tilknyttet enheten som omsettes på børs.

En enhet er en tilknyttet enhet til en annen enhet, dersom enheten enten kontrollerer den andre enheten, eller de to enhetene er under felles kontroll. For dette formålet inkluderer kontroll direkte eller indirekte eierskap til mer enn 50 % av stemmene og verdien i en enhet.

Eksempel 14: Børsnoterte selskaper "MoveHub" er en plattform som tilbyr utleie av transportmidler. Et børsnotert selskap «Autorent» har en stor bil-flåte og bruker «MoveHub» for å leie ut bilene. Siden «Autorent» er børsnotert, er dette en ekskludert selger. Plattformen «MoveHub» er dermed ikke pålagt å rapportere transaksjoner gjennomført av «Autorent» via «MoveHub» til skattemyndighetene, uavhengig av volumet eller verdien av salgene.

4.2.3 Hotellvirksomhet/fast eiendom

Unntaket for hotellvirksomhet gjelder når plattformen har formidlet mer enn 2 000 hotellovernattinger for samme hotell på samme adresse i den rapporteringspliktige perioden. Formålet er å unnta store hotellvirksomheter med mange overnattinger, da disse bør være innforstått med sine skatteforpliktelser, samt at kontroll kan utføres på bakgrunn av eksisterende informasjonskilder. Unntaket vil gjelde for alle typer fast eiendom hvor det er formidlet mer enn 2000 utleieforhold på samme adresse i rapporteringsperioden. 

Eksempel 15: Hoteller hvor det er formidlet mer enn 2 000 utleietilfeller for en fast eiendom i løpet av rapporteringsperioden Den digitale plattformen "StayConnect" spesialiserer seg på å formidle utleie av hotellrom og andre overnattingssteder. Et stort hotell i Oslo bruker StayConnect for å markedsføre sine rom og administrere bestillinger. I løpet av året formidles over 3 000 utleietilfeller gjennom StayConnect for dette hotellet. Siden antallet utleietilfeller overstiger 2 000 for denne faste eiendommen, er denne selgeren ekskludert fra rapporteringsplikten. StayConnect trenger derfor ikke rapportere denne selgeren til skattemyndighetene.

4.2.4 Selgere som ikke har utført relevante aktiviteter i rapporteringsperioden

Selgere som er registrert på plattformen, men som ikke har utført noen relevante aktiviteter i løpet av rapporteringsperioden, er ikke rapporteringspliktige selgere.

Under følger eksempler på om en selger på en plattform skal rapporteres eller ikke, basert på om de har utført relevante aktiviteter eller ikke i løpet av inntektsåret.

Inntektsår	Selger	Relevant Aktivitet	Antall aktiviteter	Skal rapporteres
2026	A	Utleie transportmidler	0	Nei
2027	A	Utleie transportmidler	5	Ja
2028	A	Utleie transportmidler	0	Nei

4.2.5 Selgere skattemessig bosatt i land uten utvekslingsavtale med Norge

For selgere som ikke er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge, skal det gis opplysninger om selgere som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i land som Norge har utvekslingsavtale om opplysninger med. Det vil si at hvis det er en selger på en opplysningspliktig plattform som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i et land som Norge ikke har utvekslingsavtale med, skal det ikke gis opplysninger om denne selgeren. Dette gjelder for selgere som har utført relevante aktiviteter som «Utleie av transportmidler» og «Personlige tjenester». Land som har inngått avtale finnes her: https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/topics/policy-issues/tax-transparency-and-international-co-operation/dpi-mcaa-signatories.pdf

Eksempel 16: Selger skattemessig bosatt/hjemmehørende i utlandet En norsk digital plattform hvor personer kan selge tjenester, har en registrert selger som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i et land som Norge ikke har avtale om utveksling av opplysninger med. Ettersom Norge ikke har avtale med landet selgeren er skattemessig bosatt/hjemmehørende i, skal ikke denne selgeren rapporteres til skattemyndighetene.

For utleiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, skal det gis opplysninger om de som er hjemmehørende i, og faste eiendommer som ligger i, land som Norge har avtale om automatisk utveksling av opplysningene med. Uavhengig av hvor utleieren anses skattemessig hjemmehørende, skal det likevel gis opplysninger om alle faste eiendommer som leies ut i Norge.

Eksempel 17: Selger skattemessig bosatt/hjemmehørende i utlandet ved utleie av fast eiendom i Norge En norsk digital plattform hvor personer kan leie ut fast eiendom, har en registrert selger som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i et land som Norge ikke har avtale om utveksling av opplysninger med. Selgeren leier ut fast eiendom i Norge. Ettersom eiendommen som leies ut er i Norge, skal selger og eiendom rapporteres til skattemyndighetene uavhengig om Norge har utvekslingsavtale med landet selgeren er skattemessig bosatt/hjemmehørende i eller ikke.

4.2.6 Selgere som har et ansettelsesforhold med plattformoperatøren

Selgere som utfører personlige tjenester i henhold til et ansettelsesforhold med plattformoperatøren, skal det ikke gis opplysninger om.

Eksempel 18: Selger er ansatt av plattformoperatøren CleanHome AS er en digital plattform som kobler rengjøringspersonell med kunder som trenger rengjøringstjenester i hjemmet. CleanHome AS tilbyr både selvstendige oppdragstakere og egne ansatte som kan utføre oppdragene gjennom plattformen. CleanHome AS har ansatt en del av rengjøringspersonalet direkte, og disse ansatte mottar en fast lønn fra CleanHome. I de tilfeller hvor det er Cleanhome AS sine egne ansatte som utfører oppdraget, skal ikke CleanHome AS rapportere denne aktiviteten til skattemyndighetene etter DPI-reglene. For rengjøringspersonell som ikke er ansatt i CleanHome AS og opererer som selvstendige oppdragstakere, har plattformoperatøren imidlertid plikt til å rapportere deres inntekter til skattemyndighetene.

4.2.7 Plattformoperatøren selger egne tjenester på plattformen

Plattformoperatører som kun selger egne tjenester på plattformen, og ikke tilrettelegger for at eksterne selgere kan tilby sine tjenester på plattformen, vil være unntatt opplysningsplikten da de ikke vil regnes som en rapporteringspliktig plattformoperatør.

I tilfeller hvor plattformen tilbyr salg av tjenester for både plattformoperatøren og eksterne selgere, vil kun den delen som gjelder formidling av salg av tjenester fra eksterne selgere være rapporteringspliktig av plattformoperatøren.

4.2.8 Transporttjenester med forhåndsbestemt rutetabell

Offentlig tilgjengelig persontransport som opererer i henhold til faste rutetabeller, som buss-, tog- eller flytjenester, er tjenester som ikke er omfattet av rapporteringskravene. Dette er tjenester som ikke vil være rapporteringspliktig av plattformoperatøren. Slike tjenester faller utenfor definisjonen av personlige tjenester, da de ikke utføres som tid- eller oppgavebasert arbeid etter en spesifikk anmodning fra en enkelt bruker. I stedet er de regulære, planlagte tjenester som er tilgjengelige for allmennheten. I tilfeller der kun denne type tjenester tilbys på plattformen, vil ikke plattformoperatøren være en opplysningspliktig plattformoperatør.

4.2.9 Forhåndsplanlagte gruppeaktiviteter

Forhåndsplanlagte gruppeaktiviteter, som språkklasser, guidede byturer eller treningsøkter som tilbys etter en fastsatt timeplan, vil være tjenester som ikke vil være rapporteringspliktig av plattformoperatøren. Slike aktiviteter er ikke å regne som personlige tjenester, ettersom de ikke tilpasses en enkelt brukers spesifikke behov eller er basert på en spesifikk anmodning fra en enkelt bruker. Aktivitetene drives etter en forhåndsbestemt plan og er tilgjengelige for et bredt publikum og ikke spesifikk for individuelle brukere.

4.2.10 Ikke-tilpasset forhåndsinnspilt digitalt innhold

Ikke-tilpasset forhåndsinnspilt digitalt innhold, som nettkurs, videoer eller musikk som er tilgjengelig for nedlastning, eller strømming, vil være tjenester som ikke vil være rapporteringspliktig av plattformoperatøren. Dette skyldes at slikt innhold ikke anses som en personlig tjeneste, da det ikke innebærer tid- eller oppgavebasert arbeid utført etter en spesifikk brukers anmodning. I stedet er det snakk om standardisert innhold som er tilgjengelig for et bredt publikum uten noen form for personlig tilpasning.

4.3 Særlig om drosjetjenester

På bakgrunn av pågående arbeid med drosjereguleringene skal DPI ikke innføres for nasjonale forhold på drosjeområdet. Formidlere av drosjetjenester, både drosjesentraler og digitale plattformer, skal derfor inntil videre gi opplysninger om løyvehavere til skattemyndighetene etter de samme reglene som i dag, jf. skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd og skatteforvaltningsforskriften § 7-5 delkapittel E.

I de tilfeller hvor formidlere av drosjetjenester har løyvehavere som er skattemessig bosatt i land Norge har avtale om automatisk utveksling av opplysninger med, må opplysninger om disse rapporteres til skattemyndighetene i henhold til DPI. Formidlere må derfor gjennomgå tilknyttede løyvehavere, for å identifisere om de er skattemessig bosatt i utlandet og rapportere disse til skattemyndighetene. Se kapittel 5 og 6 for informasjon som skal rapporteres og selgergjennomgang.  

At DPI ikke gjennomføres for nasjonale forhold på drosjeområdet innebærer at det bare er løyvehavere som er skattemessig bosatt i utlandet, som skal rapporteres. Hvis formidleren av drosjetjenester ikke har løyvehavere som er skattemessig bosatt i land Norge har automatisk utveksling av opplysninger med, trenger formidler kun å rapportere om sine tilknyttede løyvehavere etter skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd på samme måte som i dag.

I eksempelet under vises i hvilke tilfeller formidlere av drosjetjenester skal forholde seg til dagens regelverk og regelverk for DPI-ordningen.

Tabellen tar utgangspunkt i en formidler av drosjetjenester som har fem tilknyttede løyvehavere. Tre av løyvehaverne er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge, en løyvehaver er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Sverige og en i Danmark. Norge har i dette eksempelet utvekslingsavtale med Sverige om DPI opplysninger.  

Løyvehaver	Skattemessig bosted	Dagens regelverk	DPI
1	Norge	Ja	Nei
2	Norge	Ja	Nei
3	Sverige	Ja	Ja
4	Norge	Ja	Nei
5	Danmark	Ja	Nei

4.4 Opplysningsplikt for ikke-digital formidling av utleie av fast eiendom

Opplysningsplikt for ikke-digital formidling av utleie av fast eiendom vil falle utenfor DPI- ordning, og dagens opplysningsplikt opprettholdes i skatteforvaltningsloven § 7-5 åttende ledd. Imidlertid vil opplysningspliktens innhold og omfang for ikke-digital formidling av utleie av fast eiendom blir tilsvarende den som gjelder for digital formidling ifølge skatteforvaltningsloven § 7-11. Dette innebærer at ikke-digitale formidlere skal rapportere på samme rapporteringsløsning. Ikke-digitale formidlere gir samme opplysninger som i dag, unntatt opplysninger om antall utleiedøgn per utleieforhold (dato fra og til). I stedet for å summere antall transaksjoner (utleietilfeller) per år, summeres disse kvartalsvis. Se forarbeidene, 1.6.8 Prop. 91 L (2024–2025) - regjeringen.no.

Overgangsordning gjelder også for ikke-digital formidling. Se kapittel 9.1.

5 Opplysningspliktens omfang og innhold

Den digitale plattformen skal gi opplysninger om selgeren, om det formidlingen gjelder (som vil si den relevante aktiviteten som er formidlet) og om vederlaget.

Plattformoperatører må samle inn og rapportere spesifikk informasjon om selgere som bruker plattformen til å tilby relevante aktiviteter. Dette gjelder både for individuelle selgere (personer) og for juridiske enheter (selskaper, organisasjoner, etc.). Informasjonen som skal rapporteres, varierer avhengig av om selgeren er en person eller en enhet.

Dette gjelder personer eller virksomheter som er registrert hos den digitale plattformen og som har utført og/eller mottatt vederlag for relevante aktiviteter i løpet av den aktuelle rapporteringsperioden.  

En selger som verken har utført relevante aktiviteter eller blitt betalt eller kreditert vederlag i forbindelse med slike aktiviteter i den aktuelle rapporteringsperioden, skal det ikke gis opplysninger om.

Opplysningene skal gis samlet for hvert kvartal i den rapporteringspliktige perioden.

Det skal ikke gis opplysninger om personer eller enheter som kjøper tjenester eller leier fast eiendom eller transportmidler gjennom den digitale plattformen.

5.1 Opplysninger om den opplysningspliktige

Den opplysningspliktige plattformen skal gi følgende opplysninger om seg selv:

1. Navn på plattform (nettsiden/applikasjonen)
2. Forretningsadresse
3. Organisasjonsnummer
4. Skatteregistreringsnummer (TIN)
5. Firmanavn på plattformen

Samme informasjon skal eventuelt gis på den som gir opplysninger på vegne av den opplysningspliktige.

5.2 Opplysninger om selgere som er personer

For selgere som er personer, skal plattformoperatøren innhente spesifikke opplysninger for å fastslå og dokumentere hvor personen er skattemessig bosatt. Dette inkluderer følgende informasjon:

1. Fullt navn
2. Primæradresse og landkode (der en fysisk selger har sin primære bopel)
3. Fødselsnummer/D-nummer
4. Skatteregistreringsnummer (TIN) og utstederland
5. Fødselsdato

Disse opplysningene skal innhentes og verifiseres for å sikre at plattformoperatørene overholder regelverket. Verifisering av opplysningene er nødvendig for å sikre at riktig informasjon blir rapportert til skattemyndighetene.

5.3 Opplysninger om selgere som er virksomheter

For juridiske enheter som selger gjennom en digital plattform, må følgende informasjon rapporteres om enheten:

1. Forretningsnavn
2. Primæradresse og landkode (der virksomheten har sin primære adresse)
3. Organisasjonsnummer
4. Skatteregistreringsnummer (TIN) og utstederland

Disse opplysningene skal innhentes og verifiseres for å sikre at plattformoperatørene overholder regelverket. Verifisering av opplysningene er nødvendig for å sikre at riktig informasjon blir rapportert til skattemyndighetene.

5.4 Opplysninger om fast eiendom

Når det gjelder rapportering av informasjon for utleie av fast eiendom, krever modellreglene at plattformoperatøren samler inn spesifikk informasjon om både utleier (selger) og den utleide faste eiendommen. I tillegg til informasjon samlet inn om selger (5.2 og 5.3) avhengig av om det er en person eller enhet, må følgende informasjon innhentes på eiendommen:

1. Type eiendom
2. Adresse inkludert landkode
3. Gårds-/bruksnummer (hvor dette er tilgjengelig)
4. Antall dager eiendommen har vært leid ut

Antall dager eiendommen er leid ut telles som antall døgn. Leier en person fra 1. februar til 2. februar regnes dette som en dag.

5.5 Opplysninger om hva som er formidlet

For relevante aktiviteter som gjelder utleie av transportmidler og salg av tjenester skal det i tillegg gis opplysninger om:

1. Hva som er formidlet (utleie transportmidler, salg av personlige tjenester)
2. Antall salg som er betalt eller kreditert
3. Antall utleietilfeller som er betalt eller kreditert

5.6 Opplysninger om vederlag

For samtlige relevante aktiviteter skal det gis informasjon om:

1. Samlet vederlag som er betalt eller kreditert etter fradrag, inkludert valutakode
2. Samlet gebyr, kommisjoner eller skatter som er forhåndsbetalt eller trukket av plattformen

Plattformoperatører er pålagt å rapportere samlet vederlaget som er betalt eller kreditert til selgere for hvert kvartal i løpet av rapporteringsperioden. Dette inkluderer alle former for vederlag.

Det må rapporteres eventuelle gebyrer, kommisjoner eller skatter som er tilbakeholdt eller belastet av plattformoperatøren i løpet av hvert kvartal av rapporteringsperioden.

Vederlaget skal oppgis i den valuta det ble betalt eller kreditert i med valutakode. Er vederlag betalt eller kreditert i utenlandsk valuta, skal vederlaget også oppgis i hele norske kroner.

Eksempel 19: Vederlag i kroner En selger mottar opprinnelig 2000 NOK for en solgt tjeneste, plattformen tar 10 % i gebyr for å selge tjenester på plattformen. Plattformoperatøren må rapportere netto vederlag på 1800 NOK og 200 NOK i gebyr betalt til plattformen.

 

Eksempel 20: Refusjon og korreksjon En selger mottar opprinnelig 2000 NOK for en solgt tjeneste, men senere blir en refusjon på 500 NOK utstedt på grunn av en feil med tjenesten. Plattformoperatøren må rapportere netto vederlag på 1500 NOK til selger. Hvis refusjonen blir utstedt i en påfølgende periode, må plattformoperatøren sende inn en korrigert rapport for å reflektere refusjonen.

5.7 Opplysninger om betalingskonto

Plattformoperatører er pålagt å rapportere de finansielle kontoidentifikatorene, som vil si det unike identifikasjonsnummer eller referansenummer til den bankkonto eller en annen lignende betalingskonto, som tilhører selgeren og som vederlaget er betalt eller kreditert til, hvis denne informasjonen er tilgjengelig for plattformoperatøren. Dette skal gjøres i kvartalsvis rapporter som inkluderer det totale vederlaget betalt eller kreditert, samt eventuelle avgifter, provisjoner eller skatter som er holdt tilbake eller belastet av plattformoperatøren.

Hvis kontoinnehaverens navn er forskjellig fra navnet på den rapporteringspliktige selgeren, må plattformoperatøren også rapportere navnet på kontoinnehaveren, sammen med eventuell annen tilgjengelig identifiserende informasjon om kontoinnehaveren, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-11-3 første ledd bokstav d, hvis denne informasjonen er tilgjengelig for plattformoperatøren. Dette sikrer at skattemyndighetene kan identifisere den faktiske mottakeren av vederlaget.

Eksempel 21: Betalingskonto tilsvarende selger En person eller enhet tilbyr håndverkstjenester via en digital plattform. Selger har registrert sin personlige bankkonto som betalingskonto for inntektene fra salgene. Plattformoperatøren må rapportere selgers betalingskonto (for eksempel IBAN-nummer) som er registrert i plattformens systemer. I kvartalsrapporten skal plattformoperatøren inkludere det totale vederlaget som er betalt til selgers konto, samt eventuelle gebyrer, kommisjoner eller skatter som forhåndsbetalt eller trukket av plattformen.

 

Eksempel 22: Betalingskonto ulik selgeren (tredjepartskonto) En person eller enhet tilbyr håndverkstjenester via en digital plattform. Selger har registrert en annen person eller enhets (tredjepart) kontonummer som betalingskonto for inntektene fra salgene. Plattformoperatøren må rapportere tredjeparts kontonummer som betalingskonto, men fordi selgerens navn er forskjellig fra tredjepart, må plattformoperatøren også inkludere tredjeparts navn og eventuell annen relevant identifiserende informasjon i rapporten. Dette sikrer at myndighetene kan spore inntektene riktig, selv om kontoinnehaveren er forskjellig fra den som faktisk er registrert som selger av salget.

6 Selgergjennomgang

Digitale plattformer har plikt til å innhente bestemte opplysninger og identifisere utleiere, tjenesteytere og selgere. Opplysninger som skal innhentes er beskrevet i kapittel 5 i denne veiledningen. Selgere som skal unntas rapportering skal også identifiseres.

Plattformen kan velge å bare gjennomgå aktive selgere. Dette er selgere som har utført relevante aktiviteter eller mottatt vederlag eller får kreditert vederlag for slike aktiviteter i løpet av den aktuelle rapporteringsperioden.

Selgergjennomgangen er gyldig i tre år etter at selgerens primæradresse ble innhentet og verifisert.

Hvis plattformen har grunn til å tro at de innhentede opplysningene om selgeren er ufullstendige eller uriktige, skal det gjøres tiltak for å avklare dette. Dersom den aktuelle selgeren på anmodning ikke korrigerer opplysningene og fremlegger pålitelige opplysninger fra en uavhengig kilde, skal den opplysningspliktige gjøre tiltak overfor selgere som ikke gir de nødvendige opplysningene. I henhold til skatteforvaltningsforskriften § 7-11-4 syvende ledd skal plattformen utestenge en selger fra tjenesten eller holde tilbake vederlag dersom vedkommende ikke gir nødvendige opplysninger for å fastlegge korrekt identitet og skattemessige bosted innen to måneder etter at den opplysningspliktige etterspurte de påkrevde opplysningene.

6.1 Identifisere selgere som kan unntas fra rapportering

Plattformoperatøren må identifisere selgere som er unntatt fra rapportering i kapittel 4.2 i denne veiledningen. Dette gjelder:

1. Offentlige virksomheter
2. Børsnoterte selskaper
3. Hoteller hvor det er formidlet mer enn 2 000 utleietilfeller for en fast eiendom i løpet av rapporteringsperioden
4. Selgere bosatt i land Norge ikke har utvekslingsavtale med
5. Selgere som ikke har utført relevante aktiviteter i rapporteringsperioden
6. Selgere som har et ansettelsesforhold med plattformoperatøren

For å avgjøre om en selger er unntatt fra rapportering kan plattformen for punkt a) og b) basere seg på offentlig tilgjengelig informasjon eller på bekreftelse fra selgeren selv. For punkt c) kan plattformoperatøren basere seg på egne tilgjengelige kilder.

For punkt d) vil Skatteetaten informere om hvilke land Norge har utvekslingsavtale med, slik at opplysningspliktige kan ekskludere selgere fra land som Norge ikke har avtale med. Dette punktet gjelder ikke for selgere som leier ut fast eiendom i Norge. For selgere som tilbyr utleie av fast eiendom skal plattformoperatøren rapportere opplysninger om selgeren og informasjon om utleie objektet uavhengig om Norge har utvekslingsavtale med landet eller ikke når eiendommen ligger i Norge.

6.2 Innhenting og verifisering av opplysninger om selgere

For å sikre at plattformen har riktig informasjon om selgere, må opplysningspliktige gjennomføre en grundig innsamling og verifisering av informasjon om selgere nevnt i kapittel 5 i denne veiledningen. Det må utføres en selgergjennomgang av henholdsvis både nye og eksisterende selgere. Informasjonen som samles inn er det samme for eksisterende og nye selgere, men det er noen forskjeller i forhold til når en selgergjennomgang skal være gjennomført. I tillegg er det kun nødvendig for plattformoperatører å gjennomgå selgere som er aktive i rapporteringsperioden.

6.2.1 Eksisterende selgere

Eksisterende selgere er selgere som allerede var registrert hos plattformen på det tidspunktet plattformen ble opplysningspliktig, enten fordi DPI-reglene ble gjeldende fra 1. januar 2026 eller fordi plattformen endret sin virksomhet slik at den faller inn under opplysningsplikten på et senere tidspunkt.

Opplysningspliktige kan velge om det gjøres en selgergjennomgang av eksisterende selgere samtidig med nye selgere.

For eksisterende selgere, skal opplysninger i henhold til kapittel 5 innhentes og verifiseres senest 31. desember i det andre året plattformen blir opplysningspliktig for.

Det betyr at selgere som først blir identifisert det andre året, skal rapporteres innen 31. januar året etter. Ved ikrafttredelse av reglene 1. januar 2026, innebærer dette i utgangspunktet at plattformene først plikter å rapportere om eksisterende selgere i 2028.

Eksempel 23: Selgergjennomgang av eksisterende selgere En person eller enhet ble registrert som selger på en plattform 15. juni 2024. Reglene for selgergjennomgang ble gjeldende 1. januar 2026. Siden selger er en eksisterende selger (registrert før reglene for selgergjennomgangen ble gjeldene), må plattformoperatøren verifisere all tidligere innsamlet informasjon om selger innen utgangen av den andre rapporteringsperioden etter at reglene ble gjeldende, dvs. innen 31. desember 2027. Plattformoperatøren må blant annet undersøke selgers eksisterende data som navn, primæradresse og TIN, og bekrefte at de fortsatt er korrekte. Dette kan innebære å be om nye dokumenter eller bruke statlige verifiseringstjenester. Hvis primæradressen til selger har vært uendret og ble bekreftet innen de siste 36 månedene (siden juni 2024), kan plattformoperatøren fortsette å stole på denne informasjonen uten ytterligere verifikasjon innenfor denne perioden. Hvis informasjonen har endret seg eller det er grunn til å tro at den ikke lenger er korrekt, må selger oppdatere sine detaljer, og plattformoperatøren må verifisere disse på nytt.

Selv om DPI-reglene åpner for at plattformer kan utsette selgergjennomgangen og rapporteringen for eksisterende selgere, så vil plattformene som i dag rapporterer på eksisterende ordning for eiendomsformidling, måtte rapportere alle utleieforhold uavhengig om det er eksisterende eller nye selgere for inntektsåret 2026. Det er lagt opp til en overgangsordning for å dekke dette behovet som er beskrevet i kapittel 9.1.

6.2.2 Nye selgere

Nye selgere er de selgerne som registrerer seg på en plattform for første gang etter at regelverket er gjeldende eller plattformen ble opplysningspliktig. Plattformoperatøren må samle inn opplysninger om selger og verifisere informasjonen senest innen 31. desember i det året selger registrerte seg på plattformen.

Dette sikrer at plattformoperatørene kan rapportere nøyaktig informasjon om nye selgere uten forsinkelser, noe som bidrar til å opprettholde samsvar med regelverket fra begynnelsen av selgerens aktivitet på plattformen.

Eksempel 24: Selgergjennomgang av nye selgere En plattform ble opplysningspliktig i henhold til reglene for DPI 1. januar 2026. En person eller enhet registrerer seg som selger på plattformen 1. februar 2026.  Ettersom selger ble registrert etter at plattformen ble opplysningspliktig, er dette en ny selger og plattformoperatøren må samle inn og verifisere all nødvendig informasjon om selgeren innen 31. desember 2026.

6.2.3 Utleie av fast eiendom

For selgere som leier ut fast eiendom via plattformen, skal det innhentes adresse for hver utleid eiendom. Er det flere utleide enheter på eiendommen, skal adressen innhentes for hver av de utleide enhetene på eiendommen. Informasjonen som skal innhentes er definert i kapittel 5 i denne veiledningen.

For å verifisere adressen oppgitt av selger på utleid eiendom kan opplysningspliktige f.eks. bruke Kartverket og annen offentlig informasjon som kan bekrefte adressen på utleid eiendom.

6.2.4 Verifisere innhentet opplysninger

For å verifisere innhentede opplysninger om selgere, kan plattformoperatøren bruke forskjellige metoder.

Intern dokumentasjon og tidligere innhentet informasjon: Plattformoperatører må bruke all tilgjengelig informasjon i sine egne registre, betalingsinformasjon, eller annen kommersiell eller regulatorisk informasjon. Dette inkluderer kryss-sjekking av selgerens navn mot offentlige identifikasjonsdokumenter og andre tilgjengelige opplysninger​.

Offentlige verifiseringstjenester: Plattformoperatører kan også bruke statlige verifiseringstjenester, som ofte tilbys gjennom API-løsninger integrert i plattformen, for å bekrefte identiteten til selgere. Dette gir en høy grad av sikkerhet ved at selgerens opplysninger blir sjekket mot myndighetenes registre.

Offentlig tilgjengelig elektronisk grensesnitt: For å verifisere gyldigheten av skatteregistreringsnummer (TIN), anbefales det at plattformoperatørene bruker offentlig tilgjengelige verktøy som tillater automatisk bekreftelse av TINs struktur og gyldighet​. EU har tilgjengelig verifisering av TIN utsted av EU land som kan validere TIN. For land utenfor EU finnes det informasjon om TIN-formater på nettsiden til OECD.

Tax identification numbers (TINs)

Re-dokumentasjon: Hvis plattformoperatøren oppdager at tidligere innsamlet informasjon ikke lenger er pålitelig, må de innhente ny dokumentasjon. Dette kan inkludere pålitelige, uavhengige kilder som gyldige offentlige identifikasjonsdokumenter og nylig utstedte bostedsbevis.

6.2.5 Endringer av opplysninger

Når det gjelder endringer i opplysninger for selgere, er det viktig at plattformoperatører har gode rutiner på plass for å håndtere slike oppdateringer. Dersom en selger oppgir at det har skjedd endringer i deres skattemessige bosted, adresse, eller annen relevant informasjon, må plattformoperatøren sikre at disse opplysningene blir oppdatert i deres egne systemer.

Plattformoperatøren må også vurdere om det er nødvendig å innhente ny informasjon fra selgeren, samt eventuelle støttedokumenter som bekrefter de oppdaterte opplysningene.

Videre må plattformoperatøren utføre en ny selgergjennomgang, for å verifisere de nye opplysningene og sikre at de er i samsvar med gjeldende regelverk.

Hvis endringer i selgerens informasjon er av en slik art at de påvirker rapporteringen til skattemyndigheter, må plattformoperatøren sørge for at de oppdaterte opplysningene reflekteres i rapporteringen til skattemyndighetene.

6.3 Manglende opplysninger

For at selger skal få rimelig tid på seg til å oppfylle sine plikter hos plattformen, skal etterspurte opplysninger gis til plattformen innen to måneder etter de ble etterlyst av plattformoperatøren. 

I de tilfeller hvor plattformoperatøren ikke mottar nødvendig opplysninger for å fastlegge korrekt identitet og skattemessig bosted fra selger, skal plattformen enten:

• utelukke vedkommende fra tjenesten, eller
• holde tilbake vederlag for formidlet utleie eller tjeneste inntil opplysningene er gitt

7 Reglenes geografiske virkeområde

7.1 Opplysningspliktige plattformer hjemmehørende i Norge

Plattformer hjemmehørende i Norge som faller inn under reglene og som har rapporteringspliktige selgere er opplysningspliktig og skal gi opplysninger til skattemyndighetene.

7.2 Opplysningspliktige plattformer hjemmehørende i utlandet

Utenlandske plattformer som ikke har tilstedeværelse i Norge og som formidler relevante aktiviteter i Norge er ikke omfattet av de norske reglene som gjennomfører DPI. Disse plattformene vil være opplysningspliktige i det landet de er skattemessig hjemmehørende i som har gjennomført DPI. Plattformen vil ha plikt til å rapportere om norske selgere til skattemyndighetene hvor de er hjemmehørende. Skattemyndighetene i plattformens hjemland vil deretter utveksle opplysningene med norske skattemyndigheter i samsvar med DPI.

8 Dokumentasjon og oppbevaringsplikt

Opplysningspliktige skal føre dokumentasjon over hvilke prosedyrer som er gjennomført og hvilken informasjon som er benyttet ved selgergjennomgangen og opplysningsplikten. Dette kapittelet tar for seg hvordan opplysningspliktige skal forholde seg til krav om dokumentasjon om selgere og oppbevaringsplikt.

8.1 Krav til dokumentasjon

Opplysningspliktige skal oppbevare dokumentasjon som viser grunnlaget for de undersøkelsene som er foretatt. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter utløpet av inntektsåret hvor den opplysningspliktige skal gi opplysningene til skattemyndighetene. Det skal altså oppbevares dokumentasjon innhentet i tilknytning til et selgerforhold i hele den perioden forholdet eksisterer. Dokumentasjonen må oppbevares i fem år etter utløpet av siste året selgeren ble rapportert (eller skulle vært rapportert) til skattemyndighetene. Når det foreligger ny dokumentasjon, slik at tidligere dokumentasjon ikke lenger er gjeldende, skal tidligere dokumentasjonen oppbevares i minst fem år fra utløpet av det siste rapporteringsåret dokumentasjonen er relevant for.

Dokumentasjon som inneholder en utløpsdato, er gyldig frem til denne dato eller til utløpet av det femte året etter dokumentasjonen ble forelagt den opplysningspliktige plattformoperatøren.

Dokumentasjonen kan oppbevares i original, kopi eller være lagret elektronisk. Elektronisk lagret informasjon må kunne tilgjengeliggjøres ved forespørsel. Opplysningspliktige skal kunne dokumentere:

• dato for gjennomgang av dokumentasjonen
• hvilke typer dokumenter som ble gjennomgått

I tillegg må det føres kontroll med all tilgang til dokumentasjonen som har resultert i endringer.

8.2 Dokumentbevis

Opplysningspliktige kan ikke i noe tilfelle basere seg på innhentet informasjon eller annen dokumentasjon som den har grunn til å tro er feilaktig eller upålitelig. Dokumentasjon for en selgers status anses gyldig inntil det foreligger nye relevante opplysninger, som indikerer at selgerinformasjon eller annen dokumentasjon er feilaktig eller uriktig.

Det vil i tilfeller være nødvendig å innhente dokumentasjon fra selger ut over det som er oppgitt i kapittel 5.2 og 5.3. Dette gjelder spesielt i de tilfellene der det i selgergjennomgangen av eksisterende selgere er funnet indiser på at selger er skattemessig bosatt/hjemmehørende i utlandet, men hvor opplysningspliktige har anledning til å "avkrefte" slike indisier, og således likevel ikke anse vedkommende skattemessig bosatt i det aktuelle landet. Slik dokumentasjon skal foreligge i original, kopi eller elektronisk.

Følgende dokumenter vil være dokumentbevis:

• dokumentasjon på bosted utstedt av relevant myndigheter i hjemlandet, gyldig pass, identitetskort eller lignende dokument utstedt av bemyndiget offentlig organ for legitimasjonsformål
• offisiell dokumentasjon utstedt av et bemyndiget offentlig organ som inneholder en enhets navn og adresse til enhetens hovedkontor i jurisdiksjonen hvor enheten er hjemmehørende eller den ble stiftet eller opprettet

Opplysningspliktige forventes å ha rutiner for å identifisere endringer og fange opp nye relevante opplysninger om selgere.

I tillegg forventes opplysningspliktige å informere kunden om deres plikt til å melde fra, dersom det foreligger nye opplysninger eller endringer i opplysninger som tidligere er lagt til grunn.

8.3 Dokumentasjon innhentet av tredjepart

Den opplysningspliktige kan inngå avtale med tredjepart om gjennomføring av verifiseringen av selgere og utleide eiendommer. Dette vil ikke ha betydning for å sikre etterlevelse av regelverket.

I de tilfeller en tjenesteleverandør innhenter og oppbevarer dokumentasjon på vegne av den opplysningspliktige, må de opplysningspliktige forsikre seg om at de enkelt har tilgang på denne dokumentasjonen ved behov. De opplysningspliktige må ha muligheten til å vurdere når og hvordan dokumentasjonen ble innhentet, og til å kontrollere at tjenesteleverandøren har fulgt de prosedyrer som er omtalt i denne veiledningen.

Tjenesteleverandøren må ha et system som fanger opp nye eller endrede opplysninger som har betydning for innhentet dokumentasjon eller selgers status, og videreformidle dette til de opplysningspliktige de bistår.

9 Rapportering til skattemyndigheter

Plattformoperatører må sørge for at all nødvendig data er nøyaktig, verifisert og rapportert innen fristene. Opplysningene skal sendes elektronisk via Altinn. Opplysningspliktige må benytte ordningen “digital plattforminformasjon”. Det vil være mulig å sende inn informasjonen elektronisk og via tasteskjema.

Informasjonen må rapporteres årlig til skattemyndighetene. Rapportering skal leveres senest 31. januar året etter inntektsåret. For en rapporteringsperiode som avsluttes 31. desember 2026, vil fristen for rapportering være 31. januar 2027, for nye selgere. For eksisterende selgere vil rapporteringsfristen være 31. januar 2028.

Informasjon om selgere som er skattemessig bosatt/hjemmehørende i andre land som Norge har avtale med, vil bli utvekslet av skattemyndighetene senest i slutten av april det påfølgende året for inntektsåret.

9.1 Utleie av fast eiendom - overgangsperiode

For utleie av fast eiendom legges det til grunn en overgangsordning, det vil si at gjeldene regler for utleie av fast eiendom videreføres for inntektsåret 2026 (med rapportering i 2027).

DPI reglene åpner for at plattformer først plikter å rapportere eksisterende selgere i 2028. For utleie av fast eiendom legges det derfor til grunn en overgangsordning. Det vil si at gjeldene regler for utleie av fast eiendom videreføres for inntektsåret 2026 (med rapportering i 2027) for at man ikke skal miste rapportering om norske skattepliktige for inntektsåret 2026.

Plattformen kan velge om opplysningene for inntektsåret 2026 skal gis etter den gjeldende ordningen for utleie av fast eiendom eller etter de nye DPI-reglene. DPI-reglene vil fases fullt inn fra 2027 (med rapportering i 2028).

Gjeldene ordning for utleie av fast eiendom gjelder kun utleie av eiendommer i Norge og overgangsordningen vil kun gjelde for disse formidlerne. For plattformer som velger å gi opplysninger etter gjeldene ordning for 2026 gjennom overgangsordningen, men som i tillegg har utleie av eiendommer i utlandet, må rapportere opplysninger om disse etter DPI reglene for inntektsåret 2026.

Les mer om overgangsordningen i Prop. 91 L (2024-2025) punkt 1.9 og skatteforvaltningsforskriften § 7-11-7.

9.2 Flere opplysningspliktige

Har flere opplysningspliktige på samme plattform opplysninger om de samme selgerne, kan de avtale at opplysningene skal gis av en av dem. Dette gjelder også dersom en digital plattform er hjemmehørende i et land som Norge har avtale om automatisk utveksling av opplysningene med og som har vesentlig sammenfallende bestemmelser som foreslått her forutsatt at de aktuelle rapporteringspliktige selgerne også er hjemmehørende i et slikt land.

9.3 Kvartalsvis sammenfatning

Den årlige rapporteringen skal inneholde kvartalsvise sammenfatninger av:

• Totalt vederlag som er betalt eller kreditert
• Antall relevante aktiviteter som er levert
• Antall dager hver eiendom ble utleid

Dette innebærer å summere totalt "vederlag", beløpet som er betalt eller kreditert til hver selger for tjenestene deres hvert kvartal, samt tilleggsdata som gebyrer, provisjoner eller skatter holdt tilbake av plattformen for hvert kvartal.

9.4 Endringer i opplysninger

Hvis det skjer endringer i selgers informasjon, som f.eks. endringer i adresse eller TIN, i løpet av rapporteringsperioden, må plattformoperatøren oppdatere sine registre umiddelbart. Disse oppdateringene skal gjenspeiles i neste kvartalsvis sammenfatning og til slutt i årsrapporten.

9.5 Omregning av valuta

Vederlaget skal rapporteres i den valuta det ble betalt eller kreditert. Beløp i utenlandsk valuta skal oppgis med valutakode og beløp i utenlandsk valuta.

Alle beløp skal også oppgis i norske kroner. Ved omregningen skal en offentliggjort vekslingskurs brukes, for eksempel Norges Bank sine kurser eller annen offentlig vekslingskurs. Omregningen skal skje for hvert kvartal i den rapporteringspliktige perioden.

Er vederlaget betalt eller kreditert i en annen form enn ordinær valuta, skal vederlaget rapporteres i norske kroner omregnet eller verdsatt på en konsekvent måte

9.6 Kopi av innrapportert informasjon til selgere

Plattformen skal hvert år innen samme frist for innrapportering, 31. januar, gi selgeren kopi av opplysningene som er innrapportert til skattemyndighetene.

Det skal også fremgå av kopien om det er gitt opplysninger til norske skattemyndigheter om at skattepliktig er skattemessig bosatt mv. i en annen stat eller jurisdiksjon. Kopien skal også inneholde skattepliktiges utenlandske identifikasjonsnummer. Skattepliktig skal orienteres om at norske skattemyndigheter kan utveksle opplysningene til utenlandske skattemyndigheter i henhold til overenskomst med fremmed stat, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-12-1 tredje ledd.

9.7 Personvern

Opplysningsplikt for digitale plattformer vil innebære behandling av personopplysninger hos de opplysningspliktige og hos skattemyndighetene. Dette vil også innebære et inngrep i retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Kravene etter personvernforordningen, Grunnloven og EMK må dermed være oppfylt.

Samlet sett har Finansdepartementet vurdert det slik at inngrepet er nødvendig og forholdsmessig og i samsvar med kravene etter personvernforordningen, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Plattformoperatørene må sikre at opplysningene behandles, herunder blant annet lagres, sorteres og slettes, i henhold til GDPR-regelverket.

10 Særlige spørsmål

10.1 Kontroll og sanksjoner

Norske skattemyndigheter er forpliktet til å følge opp etterlevelsen av reglene som gjennomfører de internasjonale avtalene. Reglene om kontroll og sanksjoner er regulert i skatteforvaltningsloven kap. 10 og 14.

11 Oversikt av hva som skal innrapporteres

Oversikten viser hvilke opplysninger som må samles inn og rapporteres til skattemyndighetene.

Den digitale plattformen

(jf. skatteforforvaltningsforskriften § 7-11-3 nr. 1 bokstav a. og b.)

OPPLYSNINGER OM DEN OPPLYSNINGPLIKTIGE DIGITALE PLATTFORMEN

Navn

Forretningsadresse

Organisasjonsnummer

Skatteregistreringsnummer (TIN)

Firmanavn på plattformen

Utleier, tjenesteyter eller selger

(jf. skatteforforvaltningsforskriften § 7-11-3 nr. 1 bokstav c.)

OPPLYSNINGER OM FYSISK PERSON	OPPLYSNINGER OM ENHET/VIRKSOMHET
Fullt navn	Forretningsnavn
Primæradresse og landkode	Primæradresse og landkode
Fødselsnummer/D-nummer	Organisasjonsnummer
Skatteregistreringsnummer (TIN) og utstederland	Skatteregistreringsnummer (TIN) og utstederland
Fødselsdato

Bankkonto/betalingskonto

(jf. skatteforforvaltningsforskriften § 7-11-3 nr. 1 bokstav d.)

IDENTIFIKASJONSNUMMER ELLER REFERANSENUMMER

Finansielle kontoidentifikator

Navn på kontohaver (kun ved avvik)

 RELEVANT AKTIVITET – UTLEIE OG SALG

Salg av tjenester

(jf. skatteforforvaltningsforskriften § 7-11-3 nr. 2 bokstav a.-d.)

OPPLYSINGER OM FORMIDLING AV SALG AV PERSOLIGE TJENESTER

Hva er formidlet/ virksomhetens tilbud av tjenester

Antall salg som er betalt eller kreditert

Samlet vederlag som er betalt eller kreditert

Samlet gebyr, kommisjoner eller skatter som er forhåndsbetalt eller trukket av plattformen

 Utleie av transportmiddel

(jf. skatteforforvaltningsforskriften § 7-11-3 nr. 2 bokstav a.-d.)

OPPLYSINGER OM FORMIDLING AV UTLEIE AV TRANSPORTMIDDEL

Hva er formidlet/ virksomhetens tilbud av tjenester

Antall salg som er betalt eller kreditert

Samlet vederlag som er betalt eller kreditert

Samlet gebyr, kommisjoner eller skatter som er forhåndsbetalt eller trukket av plattformen

Utleie av fast eiendom

(jf. skatteforforvaltningsforskriften § 7-11-3 nr. 3 bokstav a.-e.)

OPPLYSINGER OM FORMIDLING AV UTLEIE AV FAST EIENDOM

Type eiendom

Adresse inkludert landkode til hver utleid enhet/eiendom samt gårds/bruksnummer (hvor dette er tilgjengelig)

Antall dager eiendommen har vært leid ut

Samlet vederlag som er betalt eller kreditert for den enkelte enhet/eiendom etter fradrag

Samlet gebyr, provisjoner eller skatter som er forhåndsbetalt eller trukket av plattformen per utleid enhet/eiendom