Forsikringsverksemd
Forsikringsverksemder består av livsforsikringsføretak, pensjonsføretak og skadeforsikringsføretak.
For forsikringsføretak gjeld det særskilde skattereglar.
Gjeld det meg?
Dette gjeld selskap som har løyve frå Finanstilsynet til å drive med forsikring.
Livsforsikring blir mellom anna rekna som forsikringar som erstattar økonomisk tap ved død, uføre eller alderdom.
Pensjonsføretak er pensjonskassar og innskottsføretak som forvaltar kollektive pensjonsordningar.
Skadeforsikring blir mellom anna rekna som forsikring mot skade eller tap av ting, forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, ulykkesforsikring, sjukeforsikring og anna personforsikring som ikkje er livsforsikring.
Generelle forhold innanfor forsikring
Skatterapportering
Frå og med inntektsåret 2023 skal alle selskap levere i eit rekneskaps- eller årsoppgjerssystem.
Oppstillinga i næringsspesifikasjonen til skattemeldinga følgjer resultatet og balansen i tilsynsrapporteringa frå forsikringsføretaka til Statistisk sentralbyrå. Dette blir kalla Forsikringsforetakenes Offentlige Regnskaps- og Tilsynsrapportering (FORT) og Pensjonskassenes Offentlige Regnskaps- og Tilsynsrapportering (PORT).
Oversikt over kvar postane i skjemaa passar med ny skattemelding
Postar, felt og tema i ny skattemelding for næringsdrivande.
Oppdatert kodeliste for resultat- og balanseoppstillinga i næringsspesifikasjonen som erstattar dei tidlegare næringsoppgåvene for forsikringsføretaka ligg under “Kodelister som gjelder mange skjemaer”. Last ned reknearket “Kodeliste Resultatregnskap og balanse” og filtrer på verksemdstype.
Forsikringstenester blir rekna som finansielle tenester, og er unntatt frå meirverdiavgift. Meir informasjon: Merverdiavgiftshåndboken – Skatteetaten.
Sjølv om forsikringstenester er unntatt frå meirverdiavgift kan verksemda ha omsetning som er avgiftspliktig. Meir informasjon: Forskjell på fritak og unntak frå meirverdiavgift.
Hugs også at ved kjøp av enkelte fjernleverbare tenester frå utlandet, skal det bereknast meirverdiavgift ved snudd avrekning. Rettleiar: Meirverdiavgift på tenester verksemda har kjøpt frå utlandet
Forsikringsføretak og pensjonskasser skal betale finansskatt. Meir informasjon om finansskatt.
Forsikringsføretak og pensjonskasser som er gjensidige eller sjølveigande skal betale formuesskatt av positiv nettoformue.
Spesielt for livsforsikrings- og pensjonsføretak
Livsforsikrings- og pensjonsføretak har eigne skattereglar i skattelova § 8-5 lovdata.no). Reglane byggjer på eit prinsipp om at kundemidlane skal skattleggjast ved utbetaling til kunden. Dette blir gjennomført ved at rekneskapsreglane blir lagde til grunn for skattlegginga av kundemidlane.
Skattlegginga av selskapet sine eigne midlar følgjer dei vanlege skattereglane.
For ein nærare omtale: Forsikringsforetak – livsforsikrings- og pensjonsforetak (Skatte-ABC).
Det er eigne reglar for konsernbidrag i livsforsikrings- og pensjonsføretak.
Dette inneber at konsernbidrag frå dotterselskap i eit skattekonsern som er eigd av kundemidlane ikkje skal gi skattemessig effekt. Konsernbidraget vil normalt berre balanseførast, slik at dei rekneskapsmessige og skattemessige verdiane følgjer kvarandre.
I nokre tilfelle er dotterselskapet eigd av både kunde- og selskapsmidlar. Då må konsernbidraget fordelast etter eigardel, og berre den delen som er eigd av selskapet får skattemessig verknad i skattemeldinga.
Givarselskap kan gi konsernbidrag med skattemessig verknad uavhengig av behandlinga i livsforsikrings- og pensjonsføretaket. Dette betyr at det kan vere ein skilnad mellom kva selskapet har rapportert som gitt i konsernbidrag med skattemessig verknad, og kva livsforsikrings- og pensjonsføretaket behandlar som mottatt konsernbidrag med skattemessig verknad i skattemeldinga si.
Ved fusjon og fisjon blir skattemessige verdiar fastsette i tråd med rekneskapsreglane for det overtakande selskapet, for dei eigedelane som er eigde av kundemidlane i livsforsikrings- og pensjonsføretak.
Overføring av eigedelar mellom kunde- og selskapsmidlar i livsforsikrings- og pensjonsføretak er skattepliktig eller gir frådragsrett.
Alle endringar av rekneskapsprinsipp, inkludert endringar direkte mot eigenkapitalen, i investeringsval- og kollektivporteføljen er skattepliktige eller gir frådragsrett.
Regelen må avgrensast mot reine rekneskapsfeil. Slike korrigeringar må gjerast ved innlevering av ny skattemelding for dei inntektsåra feilen gjeld.
Livsforsikrings- og pensjonsføretak kan ha rett til eit sjablongmessig frådrag i inntekta. Frådraget har samanheng med at selskapet for enkelte tilfelle har rett til ein del av avkastningsresultatet knytt til forvaltninga av eigedelane i investeringsval- og kollektivporteføljen.
I denne avkastninga kan det inngå aksjeinntekter som normalt blir omfatta av fritaksmetoden, men som blir skattlagde fullt ut i kundemidlane. Sjablongfrådraget skal korrigere for slike inntekter for å sikre likebehandling med anna verksemd.
Rapportering om investeringar
Kundemidlane (investeringsval- og kollektivporteføljen) i livsforsikrings- og pensjonsføretak blir skattlagd etter skattelova § 8-5 fjerde ledd. For aksjar og andre finansielle produkt som inngår i kundemidlane, er det i skattemeldinga ikkje nødvendig for føretaka å gi opplysningar om dei enkelte investeringane, under dette inngåande og utgåande balanse, gevinst, tap eller utbyte. Føretaka skal likevel gi opplysningar om investeringar som tilhøyrer selskapsmidlane (selskapsporteføljen).
Rapportering av eigardelar i selskap med deltakarfastsetjing og utanlandske selskap med deltakarfastsetjing
Andelar i selskap med deltakarfastsetjing som tilhøyrer kundemidlane (investeringsval- eller kollektivporteføljen), blir skattlagde etter rekneskapen, sjå skattelova § 8-5 fjerde ledd. Dersom alle andelar er eigde av livsforsikrings- eller pensjonsføretak, er det ikkje nødvendig å levere selskapsmelding og deltakarmelding, sjå skatteforvaltningslova § 8-9. Det same gjeld for utanlandske selskap med deltakarfastsetjing når alle norske andelar er eigde av livsforsikrings- eller pensjonsføretak, sjå skatteforvaltningsforskrifta § 8-9-2. Føretaket må likevel gi opplysningar om formuen i skattemeldinga.
Spesielt for skadeforsikringsføretak
Premieinntekt i skadeforsikringsføretak blir inntektsført ved forfall etter skattelova § 14-28 tredje ledd (lovdata.no). Skadeforsikringsføretak kan føre visse forsikringsforpliktingar til skattemessig frådrag etter skattelova § 8-5 (lovdata.no). Elles blir ordinære skattereglar lagde til grunn for skattlegginga.
For skadeforsikringsføretak som bruker rekneskapsstandarden IFRS 17 i selskapsrekneskapen har Finansdepartementet uttalt at føretaka kan leggje avsetningar berekna etter IFRS 17 til grunn for skatteføremål frå og med inntektsåret 2023 og inntil vidare.
Departementet har varsla at dei er i gang med å vurdere regelverket og tolkingsfråsegna av 9. februar 2024 skal gjelde fram til dette arbeidet er ferdigstilt. Dette inneber at skadeforsikringsføretak kan bruke IFRS 17 ved berekninga av avsetningar for skatteføremål fram til dette tidspunktet.
Datoar og fristar
Verksemder skal levere skattemelding med næringsspesifikasjon seinast 31. mai.