Kan jeg få pendlerfradrag?

Selv om du pendler mellom hjemmet ditt og en pendlerbolig, er det ikke sikkert du har krav på pendlerfradrag. Få oversikt over hvilke krav som gjelder.

Gjelder det meg?

Du kan ha rett på fradrag for ekstra kostnader du har hatt til overnatting, mat og reiser hvis du har en jobb som gjør at du må overnatte borte fra hjemmet ditt over lengre perioder.

Med ekstra kostnader mener vi utgifter du har fordi jobben krever at du må bo borte fra hjemmet ditt. Det kan for eksempel være utgifter til leie av pendlerbolig, reiser eller utgifter til mat når du ikke har tilgang på kjøkken.

I tillegg til krav som gjelder arbeidssituasjonen din, er det også ulike krav basert på blant annet

  • familiesituasjonen din.
  • hvor du pendler fra.
  • hvilken type bolig du har.
  • hvor mange reiser du har mellom pendlerboligen og hjemmet ditt.
  • om du tidligere har mottatt pendlerfradrag.
  • at du kan dokumentere kostnadene.

Du kan ikke få fradrag for kostnader som er dekket av arbeidsgiver.

Det er viktig at du legger inn riktig informasjon i skattemeldingen. Hvis du fyller inn pendlerfradrag og får det uten at du oppfyller kravene, kan det hende du må betale tilbake det du har spart i skatt senere. Da kan det også hende du må betale tilleggsskatt og renter.

Sjekk om du har rett til pendlerfradrag

Pendlerfradraget gjelder bare for deg som jobber. Du kan ikke få fradrag hvis du for eksempel studerer eller har verneplikt.

Selv om noen du jobber med har fått pendlerfradrag, er det ikke sikkert du kan få det.

Du må oppfylle tre hovedkrav for å ha rett til pendlerfradrag:

  1. Du må overnatte borte fra hjemmet ditt.
  2. Det må være nødvendig å overnatte borte på grunn av jobben din.
  3. Du må ha ekstra kostnader på grunn av at du overnatter borte.

Krav til hjemmet ditt

For å ha krav på fradrag må du overnatte borte fra det som er hjemmet ditt etter skattereglene. Dette kaller vi ditt skattemessige hjem.

Hvis det skattemessige hjemmet ditt for eksempel er den boligen du ser på som pendlerboligen din, har du ikke krav på fradrag.

Sånn finner du ut av hva som er det skattemessige hjemmet ditt:

Hvis du bor sammen med ektefelle eller egne barn under 22 år

Når du er gift og/eller har egne barn under 22 år, er det skattemessige hjemmet ditt der du og familien din bor.
  • Hvis du har barn og den andre forelderen bor et annet sted enn deg, er det bare den av dere som bor mest med barnet i løpet av året som har felles hjem med barnet.
  • Bor barnet like mye hos hver, er det den som er folkeregistrert på samme sted som barnet som har felles hjem med barnet.
  • Det er også et krav at du har minst tre hjemreiser med overnatting i løpet av året.
Hvis både du og ektefellen din pendler mellom felles boliger, er det skattemessige hjemmet deres den boligen som er høyest rangert av
  1. felles bolig med egne barn under 22 år.
  2. den boligen som er selvstendig.
  3. den boligen hvor dere begge har flest overnattinger i løpet av året.

Hvis du er ugift og ikke bor sammen med barn under 22 år

Når du ikke har felles bolig med ektefelle eller egne barn under 22 år, regner vi det skattemessige hjemmet ditt som den boligen som er høyest rangert i oversikten under. Dette gjelder også for deg som er samboer.

Hvis du er 22 år eller eldre: 
  1. selvstendig bolig
  2. foreldrehjemmet
  3. uselvstendig bolig

For å få fradrag, må du også normalt ha reist hjem minst hver tredje uke.

Hvis du er 21 år eller yngre:
  1. foreldrehjemmet
  2. selvstendig bolig
  3. uselvstendig bolig

For å få fradrag, må du også normalt ha reist hjem minst hver sjette uke.

Hvis begge boligene er selvstendige eller begge boligene er uselvstendige, vil hjemmet ditt være i den boligen hvor du har hatt flest overnattinger i løpet av året.

Foreldrehjemmet er en bolig hvor du bor sammen med en eller begge foreldrene dine.

Ein sjølvstendig bustad er ein bustad som

  • har minst 30 kvadratmeter buareal, i tillegg til minst 20 kvadratmeter ekstra per person over 15 år som også bur der
  • har innlagt vatn og avløp
  • du har tilgang til alle dagar i veka i ein periode på minst 12 månader.
  • ikkje er ein foreldreheim, altså der du eller de bur saman med foreldra dykkar, med mindre de eig eller leiger ei sjølvstendig bueining i bustaden.

Ein usjølvstendig bustad er ein bustad som ikkje oppfyller alle krava for å vere ein sjølvstendig bustad.

Hvis du bor sammen med ektefelle eller egne barn under 22 år i hjemlandet

Når familien din blir boende i hjemlandet

Har du felles bolig med ektefelle eller egne barn under 22 år i hjemlandet, og familien din fortsatt bor i boligen i hjemlandet, må
  • dere eie eller leie en bolig i hjemlandet.

  • alle være bostedsregistrert på denne adressen hos offentlig myndighet/folkeregister i hjemlandet.

Det er ikke krav om hjemreiser så lenge familien din fortsatt bor i den felles boligen dere har i hjemlandet.

Når familien din blir med deg til  Norge

Har du felles bolig med ektefelle eller egne barn under 22 år i hjemlandet, og familien din er med deg til Norge, må
  • dere eie eller leie en bolig i hjemlandet
  • alle være bostedsregistrert på denne adressen hos offentlig myndighet/folkeregister i hjemlandet
  • ha en selvstendig bolig i hjemlandet

Hvis pendlerboligen din i Norge ikke er en selvstendig bolig, trenger heller ikke boligen din i hjemlandet å være en selvstendig bolig.

Du må normalt ha minst fire hjemreiser til boligen i hjemlandet i løpet av året. Er hjemmet ditt i Sverige, Danmark eller Finland, er det normalt krav om minst åtte hjemreiser.

Hvis du ikke bor sammen med ektefelle eller barn under 22 år

Har du ikke felles bolig med ektefelle eller egne barn under 22 år i hjemlandet, må du:
  • eie eller leie en bolig i hjemlandet.
  • være bostedsregistrert på denne adressen hos offentlig myndighet/folkeregister i hjemlandet.
  • ha en selvstendig bolig i hjemlandet.

Hvis pendlerboligen din i Norge ikke er en selvstendig bolig, trenger heller ikke boligen din i hjemlandet å være en selvstendig bolig.

Du må normalt ha minst fire hjemreiser til boligen i hjemlandet i løpet av året. Er hjemmet ditt i Sverige, Danmark eller Finland, er det normalt krav om minst åtte hjemreiser.

Ein sjølvstendig bustad er ein bustad som

  • har minst 30 kvadratmeter buareal, i tillegg til minst 20 kvadratmeter ekstra per person over 15 år som også bur der
  • har innlagt vatn og avløp
  • du har tilgang til alle dagar i veka i ein periode på minst 12 månader.
  • ikkje er ein foreldreheim, altså der du eller de bur saman med foreldra dykkar, med mindre de eig eller leiger ei sjølvstendig bueining i bustaden.

Ein usjølvstendig bustad er ein bustad som ikkje oppfyller alle krava for å vere ein sjølvstendig bustad.

Om du bur saman med ektefellen din eller eigne barn under 22 år

Har du felles bustad med ektefellen din eller eigne barn under 22 år i heimlandet, og familien din framleis bur i bustaden i heimlandet, må de
  • eige eller leige ein bustad i heimlandet

  • alle vere bustadregistrerte på denne adressa hos offentlege styresmakter eller folkeregisteret i heimlandet

Du må normalt ha minst tre heimreiser til bustaden i heimlandet i løpet av året.

Når familien din er med deg til  Noreg

Når familien din bur saman med deg i Noreg, vil du normalt ikkje vere pendlar. Då kan du ikkje krevje frådrag for kostnader til reiser, losji eller kost.

Viss både du og ektefellen din pendlar mellom ein felles bustad i heimlandet og ein bustad i Noreg, kan du likevel ha rett på frådrag. Heimen din vil i desse tilfella vere i den bustaden som er høgast rangert i denne oversikta:

  • Den bustaden som du også har felles med eigne barn under 22 år.
  • Den bustaden som er sjølvstendig.
  • Den bustaden der du og ektefellen din til saman har flest overnattingar i løpet av året.

Er bustaden i Noreg høgast rangert, vil heimen din vere i Noreg. Då kan du ikkje krevje frådrag for kostnader til reiser, losji eller kost. Er bustaden i heimlandet høgast rangert, kan du ha rett på frådrag for kostnader til reiser, losji og kost.

Om du er ugift og ikkje bur saman med eigne barn under 22 år

Har du ikkje felles bustad med ein ektefelle eller eigne barn under 22 år i heimlandet, må du

  • eige eller leige ein bustad i heimlandet
  • vere bustadregistrert på denne adressa hos offentlege styresmakter eller folkeregisteret i heimlandet
  • ha besøkt bustaden i heimlandet i gjennomsnitt kvar tredje veke om du er 22 år eller eldre
  • ha besøkt bustaden i heimlandet i gjennomsnitt kvar sjette veke om du er 21 år eller yngre

I tillegg må bustaden i heimlandet vere den verkelege heimen din. Den verkelege heimen din er i den bustaden som er høgast rangert i denne oversikta:

Om du er 22 år eller eldre: 
  • sjølvstendig bustad 
  • foreldreheimen 
  • usjølvstendig bustad
Om du er 21 år eller yngre:
  • foreldreheimen
  • sjølvstendig bustad
  • usjølvstendig bustad

Viss begge bustadene er sjølvstendige eller begge bustadene er usjølvstendige, vil den verkelege heimen din vere i den bustaden der du har hatt flest overnattingar i løpet av året.

Viss den verkelege heimen din er i Noreg etter rangeringa over, har du ikkje krav på frådrag for reisekostnader, losji eller kost.

Ein sjølvstendig bustad er ein bustad som

  • har minst 30 kvadratmeter buareal, i tillegg til minst 20 kvadratmeter ekstra per person over 15 år som også bur der
  • har innlagt vatn og avløp
  • du har tilgang til alle dagar i veka i ein periode på minst 12 månader.
  • ikkje er ein foreldreheim, altså der du eller de bur saman med foreldra dykkar, med mindre de eig eller leiger ei sjølvstendig bueining i bustaden.

Ein usjølvstendig bustad er ein bustad som ikkje oppfyller alle krava for å vere ein sjølvstendig bustad.

Om du bur saman med ektefellen din eller eigne barn under 22 år

Når familien blir buande i Noreg, har du krav på pendlarfrådrag. Det er ingen krav om heimreiser så lenge familien din framleis bur i den felles bustaden i Noreg.
Når familien din er med deg til utlandet, må du ha ein sjølvstendig bustad i Noreg for å ha rett på frådrag. Viss pendlarbustaden din i utlandet ikkje er ein sjølvstendig bustad, treng heller ikkje bustaden din i Noreg å vere ein sjølvstendig bustad.
  • Jobbar du i Sverige, Danmark eller Finland, må du normalt ha reist heim minst åtte gonger i løpet av året.
  • Jobbar du i eit anna land i Europa, må du normalt ha reist heim minst fire gonger i løpet av året.
  • Jobbar du i eit land utanfor Europa, må du normalt ha reist heim minst to gonger i løpet av året.

Om du er ugift og ikkje bur saman med eigne barn under 22 år

Når du ikkje har felles bustad med ein ektefelle eller eigne barn under 22 år i Noreg, må du ha ein sjølvstendig bustad i Noreg.
Viss pendlarbustaden din i utlandet ikkje er ein sjølvstendig bustad, treng heller ikkje bustaden din i Noreg å vere ein sjølvstendig bustad.

Dette gjeld også for deg som er sambuar.

  • Jobbar du i Sverige, Danmark eller Finland, må du normalt ha reist heim minst åtte gonger i løpet av året.
  • Jobbar du i eit anna land i Europa, må du normalt ha reist heim minst fire gonger i løpet av året.
  • Jobbar du i eit land utanfor Europa, må du normalt ha reist heim minst to gonger i løpet av året.

Ein sjølvstendig bustad er ein bustad som

  • har minst 30 kvadratmeter buareal, i tillegg til minst 20 kvadratmeter ekstra per person over 15 år som også bur der
  • har innlagt vatn og avløp
  • du har tilgang til alle dagar i veka i ein periode på minst 12 månader.
  • ikkje er ein foreldreheim, altså der du eller de bur saman med foreldra dykkar, med mindre de eig eller leiger ei sjølvstendig bueining i bustaden.

Ein usjølvstendig bustad er ein bustad som ikkje oppfyller alle krava for å vere ein sjølvstendig bustad.

Du har ikke krav på fradrag hvis du har leid ut hele boligen din på hjemstedet

Det gjelder uansett om hjemmet ditt er i Norge eller et annet land.

For at vi skal godkjenne at du bare leier ut deler av boligen, 

  • må du fortsatt kunne bruke boligen som ditt hjem.
  • må du ha tilgang til boligen alle dager i uken, og det må være praktisk mulig for deg å bo i boligen samtidig med leietakeren.
  • må det være nok soveplasser til alle.

Du kan ha rett på frådrag i opp til 2 år

Du kan berre få frådrag for kostnader til mat og bustad, altså det vi kallar kost og losji, i 2 år. Om du allereie har fått frådrag i 2 år (24 månader), kan du i utgangspunktet ikkje få meir frådrag for dette. Denne regelen gjeld frå det tidspunktet du byrjar å få frådrag.

Det er nokre unntak:

  • Om du bur på brakke.
  • Om du byter kommune for både pendlarbustaden og arbeidsstaden.
  • Om du har eit lengre opphald i pendlinga, til dømes om du er sesongarbeidar og berre jobbar delar av året.

Denne regelen gjeld ikkje for pendlarreiser, berre for pendlarbustad og mat.

Du må kunne dokumentere kostnadene du har hatt

Hvis du legger inn fradrag i skattemeldingen, må du kunne dokumentere at du oppfyller kravene til å få fradrag, og du må kunne dokumentere selve kostnadene med kvitteringer, betalte fakturaer og lignende.

Du trenger ikke å sende oss dokumentasjonen, men du må kunne legge fram dokumentasjon hvis vi spør.

Når du pendler mellom to boliger i Norge eller fra Norge til utlandet:

  • Leiekontrakt eller kjøpekontrakt for boligen på hjemstedet ditt.
  • Leiekontrakt eller kjøpekontrakt for pendlerboligen.
  • Dokumentasjon på begge boligenes størrelse (boareal).
  • Informasjon om hvor mange du bor sammen med i begge boligene.
  • En oversikt som viser datoene for alle reisene dine mellom hjemmet og pendlerboligen.
  • Flybilletter, togbilletter eller andre kvitteringer for reisene dine.
  • Kvitteringer eller faktura og passeringslogg fra bom- eller fergeselskapet, hvis du legger inn fradrag for kostnader til bom eller ferge i skattemeldingen.
  • Kvitteringer eller faktura for kostnadene du legger inn fradrag for i skattemeldingen, for eksempel husleie og strøm. Hvis kostnadene er på mer enn 10 000 kroner, må de være betalt via bank eller trukket fra lønnen av arbeidsgiveren din.

Når du pendler fra utlandet til Norge:

  • Bostedsbekreftelse fra offentlige myndigheter i hjemlandet som viser adressen din og alle som bor på adressen.
  • Vigselsattest eller fødselsattest hvis du i hjemlandet bor sammen med ektefelle eller barn.
  • Leiekontrakt eller kjøpekontrakt for boligen i hjemlandet.
  • Leiekontrakt eller kjøpekontrakt for pendlerboligen i Norge.
  • Dokumentasjon på begge boligenes størrelse (boareal).
  • Informasjon om hvor mange du bor sammen med i begge boligene.
  • En oversikt som viser datoene for alle reisene dine mellom hjemmet og pendlerboligen.
  • Flybilletter, togbilletter eller andre kvitteringer for reisene dine.
  • Kvitteringer eller faktura og passeringslogg fra bom- eller fergeselskapet, hvis du legger inn fradrag for kostnader til bom eller ferge i skattemeldingen.
  • Kvitteringer eller faktura for kostnadene du legger inn fradrag for i skattemeldingen, for eksempel husleie og strøm. Hvis kostnadene er på mer enn 10 000 kroner, må de være betalt via bank eller trukket fra lønnen av arbeidsgiveren din.

Dette kan du få frådrag for

Om du oppfyller krava for pendlarfrådrag, kan du få frådrag for kostnader til

  • overnatting (losji). Dette kan til dømes vere husleige, straum og internett i pendlarbustaden.
  • mat (kost). Frådraget for mat blir som regel gitt etter ein sats per overnattingsdøgn i pendlarbustaden. Satsen avheng av kva type pendlarbustad du har.
  • pendlarreiser (besøksreiser). Dette er reiser du har for å besøkje heimen din, altså reiser mellom pendlarbustaden din og heimen din.
  • arbeidsreiser. Dette er daglege reiser mellom pendlarbustaden og jobben din.

Berekne frådrag med pendlarreisekalkulatoren

Når du oppfyller krava for å få pendlarfrådrag, kan du bruke pendlarreisekalkulatoren for å berekne kor mykje du kan føre i skattemeldinga.

Om du bur i heimen til foreldra dine, og ikkje bur saman med ektefelle eller eigne barn, kan du ikkje få frådrag for bustad (losji).

Dette må du gjere i skattemeldinga

Viss du har krav på pendlarfrådrag, må du føre det i skattemeldinga. Det er viktig at du fyller ut så rett du kan. Om du fører for mykje og får frådrag du ikkje skulle hatt, kan det hende at du seinare må betale tilbake det du har spart i skatt, pluss renter og tilleggsskatt.

  • Skal du føre inn frådrag for mat og bustad (kost og losji) når du kvalifiserer til pendlarfrådrag, fyller du dette inn under Meirkostnader ved arbeidsopphald med overnatting.
  • Skal du føre frådrag for pendlarreiser (reiser mellom heimen din og pendlarbustaden), fyller du det inn under Arbeids- og pendlarreiser.

Viss pendlarbustaden din er meir enn 2,5 kilometer frå arbeidsstaden din kan du også krevje frådrag for arbeidsreiser – daglege reiser mellom pendlarbustaden din og den faste arbeidsstaden din. 

Det fyller du inn under Arbeids- og pendlarreiser.

Du kan anten søkje det opp eller leggje det til under temaet Arbeid, trygd og pensjon.

Er du usikker? Ta kontakt med oss

Når du ikkje overnattar, men har lang reiseveg

Viss du har lang reiseveg til jobb, men bur heime, har du ikkje krav på pendlarfrådrag.

Det kan likevel vere at du har krav på frådrag for daglege reiser til og frå jobb utan overnatting.

Relevant regelverk

Viktig informasjon

Du kan lese meir om reglane i Skatt-ABC.

Du finn informasjon om pendlarreglane i desse kapitla:

  • B-20: Bosted – skattemessig bosted
  • M-1 Merkostnader - arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge
  • M-2: Merkostnader – besøksreiser til hjemmet
  • M-3: Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet
  • M-5: Merkostnader – pendler med hjem i utlandet

Reglane i lov og forskrift finn du på Lovdata.

Du kan også få rettleiing om krava ved å ta kontakt med Skatteetaten.