Arbeidsfradrag for unge

Regjeringen har innført en forsøksordning der noen unge kan få fradrag i arbeidsinntekt. Her får du vite mer om forsøket og om fradraget påvirker deg.

Om forsøksordningen

Regjeringen ønsker å vite om lavere skatt kan gjøre at unge velger å jobbe mer. Derfor gjennomfører de en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge.

Omtrent 100 000 personer født mellom 1991 og 2006 er tilfeldig trukket ut til å ha rett på fradraget så lenge forsøket varer. Arbeidsfradraget kan redusere skatt på arbeidsinntekt for de som er trukket ut.

De som ikke har blitt trukket ut til å få arbeidsfradrag vil betale skatt etter vanlige skatteregler. Ingen vil betale mer skatt som følge av arbeidsfradraget, men noen vil betale mindre.

Forsøket starter i 2026 og er planlagt å vare i fem år. Les mer om forsøket på Regjeringens nettsider

Gjelder det meg?

Alle som er født mellom 1991 og 2006 er i målgruppen for forsøket, men bare noen har blitt trukket ut til å ha rett på fradraget. Arbeidsfradraget gjelder fra inntektsåret 2026, og de som er trukket ut vil se det på skattemeldingen som kommer i 2027.

Fra 15. desember kan de som er i målgruppen logge inn for å finne ut om de er trukket ut eller ikke.

Trekningen er ferdig, og vi trekker ikke flere ganger. Trekningen er helt tilfeldig, og hvis du ikke er trukket ut nå, kan du heller ikke bli trukket ut senere. Slik ble trekningen gjort.

Du trenger ikke å gjøre noe selv

Du trenger ikke å gjøre noe med arbeidsfradraget. Hvis du er trukket ut, blir det automatisk beregnet og tatt med i skattekortet ditt.

Uansett om du er trukket ut eller ikke, bør du sjekke skattekortet ditt for å unngå å betale for mye eller for lite i skatt, og endre det hvis det er nødvendig.

Sånn fungerer fradraget

Hvis du er trukket ut til å ha rett på arbeidsfradrag, kan det hende du skal betale mindre skatt.

Inntekten din må være mellom 210 000 kroner og 657 500 kroner for å få fradrag.
Hvis inntekten din er høyere 657 500 kroner, får du 0 kroner mindre i skatt.
Maksimalt kan du få 27 500 kroner mindre i skatt. Det kan du få hvis du har en inntekt på 345 000 kroner.
Hvis inntekten din er høyere enn 345 000 kroner, blir fradraget gradvis mindre.

Selv om du er trukket ut til å ha rett på fradraget, er det ikke sikkert at du faktisk betaler mindre skatt.

Det kommer an på

Du kan kun få arbeidsfradrag på inntekt fra arbeid. Det er hovedsakelig lønnsinntekt og næringsinntekt, men hvis du får foreldrepenger, sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger, så er dette også med.

Du får ikke arbeidsfradrag på trygdeytelser som dagpenger, uføretrygd eller andre uføreytelser, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad, introduksjonstønad, overgangsstønad for enslige forsørgere eller pensjon.

Har du andre fradrag, for eksempel fordi du betaler renter på lån, påvirker det skatteberegningen din. Derfor kan det også påvirke hvor mye du kan få i arbeidsfradrag.

Slik henger fradrag og skatt sammen

Et fradrag reduserer den delen av inntekten din du skal betale skatt av. Noen fradrag får du automatisk, mens andre henger sammen med ulike utgifter du har i løpet av året. 

Når vi skal regne ut hvor mye skatt du skal betale, starter vi med inntekten din før skatt. Så trekker vi fra fradragene du har rett på, for eksempel renteutgifter på lån. Tallet vi sitter igjen med da, er beløpet vi bruker for å regne ut hva du skal betale i skatt. Det er dette beløpet vi trekker arbeidsfradraget fra, før vi beregner skatten.

Kildeskatt på lønn er en ordning for utenlandske arbeidstakere som enten er nye i Norge eller som har flere korte arbeidsopphold i Norge.  

Du kan ikke kreve noen fradrag når du har kildeskatt på lønn. Hvis du har blitt trukket ut til å få rett på arbeidsfradraget, vil du ikke få noen effekt av fradraget. 

Du kan velge å melde deg ut av kildeskatt på lønn-ordningen og heller betale skatt med ordinære skatteregler. Du må selv vurdere hva som lønner seg for deg. 

Spesielt for deg som

Hvis du har frikort og tjener under 100 000 kroner i året, vil du ikke få noen effekt av fradraget selv om du er trukket ut til å få det. 

Du må tjene fra 210 000 kroner i året før du kan få lavere skatt som følge av arbeidsfradraget.

Hvis du tror du kommer til å tjene mer enn 100 000 kroner i året og har frikort, bør du heller søke om skattekort.

Det finnes flere ulike økonomiske ytelser som kan reduseres dersom inntekten øker. Eksempler på slike ytelser er uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Andre økonomiske støtteordninger kan også bli påvirket av at inntekten din øker, for eksempel bostøtte eller sosialhjelp.

Du må selv undersøke vilkårene for ytelsen din. Hvis du lurer på hvordan ytelsen din blir påvirket av økt arbeidsinntekt, må du ta kontakt med den som utbetaler ytelsen din. Dette kan for eksempel være Nav.

Er du student med studielån fra Lånekassen, kan du få deler av lånet ditt omgjort til stipend. For å få omgjort lån til stipend, må du oppfylle Lånekassens vilkår. Tjener du for mye eller har for mye i formue, blir stipendet ditt redusert.

Du finner informasjon om grensene for inntekt og formue på Lånekassen sine nettsider.