Bestemmelsen er utformet på samme måte som sktfvl. § 5-11 og det skal ses hen til tolkningen av denne bestemmelsen ved tolkning og bruk av fregl. § 9‑4.

Det går frem av forarbeidene at formålet med bestemmelsen var å klargjøre folkeregistermyndighetens rettslige adgang til å behandle personopplysninger, jf. Prop.1 LS (2021-2022) pkt. 12.3.1. Bestemmelsen gjelder folkeregistermyndighetens bruk av opplysninger det allerede er adgang til å innhente etter gjeldende rett, og utvider ikke reglene om registerets adgang til å innhente eller dele opplysninger. Forslaget har heller ikke betydning for folkeregistermyndighetens adgang til å dele eller innhente opplysninger med de øvrige forvaltningsområdene internt i Skatteetaten.

Skattedirektoratet har avklart at det er anledning til å benytte bestemmelsen for sammenstilling, profilering og automatisering, basert på opplysninger innhentet i tråd med de generelle hjemlene i folkeregisterregelverket, for arbeid med ID-forvaltning, kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Bestemmelsen påvirker ikke folkeregistermyndighetens adgang til å innhente eller dele opplysninger fra Folkeregisteret.

Bestemmelsen krever konkrete vurderinger av tiltak som angår automatisering, sammenstilling og profilering. Den fritar ikke folkeregistermyndigheten fra plikter til å gjennomføre personvernkonsekvensvurderinger etter personvernforordningen artikkel 35 der det er behov.