Det er bare skattyterens egen bolig (og fritidseiendom) som kan fritaksbehandles. Med egen bolig menes den boligen som er skattyterens faste bopel og som anses som vedkommendes hjem. Ved vurderingen av om en bolig skal anses som eierens egen bolig er det avgjørende hvordan eieren velger å bruke boligen.

Oppholder skattyteren seg flere steder på en slik måte at det kan være uklart hvor skattyteren har sitt hjem, anses den boligen hvor skattyteren både er folkeregistrert og oppholder seg som skattyterens egen bolig i sktl. § 7-2 sin forstand. Vurderingen av egen bolig-kriteriet vil vanligvis være sammenfallende med hvor skattyteren anses skattemessig bosatt, se emnet «Bosted – skattemessig bosted».

Dersom kriteriet «egen bolig» er oppfylt i løpet av et inntektsår, anses kriteriet for å være oppfylt for hele dette inntektsåret selv om skattyteren bare bruker boligen som egen bolig i deler av inntektsåret. Forutsetningen er at han i samme tidsrom ikke har en annen «egen bolig» som fritaksbehandles.

Dersom skattyteren oppholder seg på institusjon, anses den boligen der vedkommende hadde sitt bosted før institusjonsoppholdet som skattyterens egen bolig. Dette gjelder imidlertid ikke dersom bostedsforholdene utenfor institusjonen forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne vedkommende som bosatt et annet sted. Sml. folkeregisterforskriften § 5-1-7.

Bolig som eies av pendler og som hovedsakelig benyttes under arbeidsopphold utenfor hjemmet (pendlerbolig), anses ikke som skattyters egen bolig i denne sammenheng. Slik bolig kan ikke fritaksbehandles. Om fradrag for kostnader til pendlerbolig, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 7.2. Om reglene for å realisere pendlerbolig skattefritt, se emnet «Bolig – realisasjon», pkt. 4.3.8.