Personkjøretøyer står i en særstilling i merverdiavgiftssystemet, bl.a. på grunn av utstrakt privat bruk og betydelige kontrollproblemer. Som et utgangspunkt foreligger det derfor ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse og drift av personkjøretøyer, selv om disse er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 3, jf. § 14 tredje ledd.

For yrkesmessig persontransportvirksomheter er det imidlertid gjort unntak. Det er et vilkår for fradragsrett at personkjøretøyet brukes til transport av betalende passasjerer. Det er således ikke fradragsrett ved anskaffelse og drift mv. av personkjøretøyer til annen bruk i persontransportvirksomhet, f.eks. transport av varer eller ansatte til arbeidsmøter mv. Dersom personkjøretøyer også brukes til annet enn transport av betalende passasjerer (såkalt fellesanskaffelse), må det foretas en fordeling av inngående merverdiavgift, både når det gjelder anskaffelsen av personkjøretøyet og senere drift. Fordeling skal skje i henhold til forskrift 20. desember 1969 om forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (forskrift nr. 18).

Personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig persontransportvirksomhet er videre omfattet av reglene om bindingstid og tilbakeføring av merverdiavgift i forskrift 24. januar 1989 om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer som er anskaffet eller uttatt til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet eller persontransportvirksomhet (forskrift nr. 90). Endringer i forskrift nr. 90 er omtalt i SKD 4/04, 27. februar 2004.