Rapportere og dokumentere internprising

Alle skattepliktige selskap skal levere skattemelding. Dere kan ha plikt til å opplyse (opplysningsplikt) om kontrollerte transaksjoner/disposisjoner og mellomværender, i et eget tema i skattemeldingen. I tillegg til opplysningsplikten, kan dere ha plikt til å utarbeide og levere internprisingsdokumentasjon (dokumentasjonsplikt).

Har dere opplysningsplikt må dere gi opplysninger når dere leverer skattemeldingen kontrollerte transaksjoner/disposisjoner og mellomværender (kontrollerte transaksjoner).

Har dere dokumentasjonsplikt må dere utarbeide internprisingsdokumentasjon for hver skattleggingsperiode. Dere har plikt til å levere dokumentasjonen når Skatteetaten ber om det.

Det skal være sammenheng mellom det selskapet rapporterer i skattemeldingen og den dokumentasjonen som er utarbeidet i forbindelse med kontrollerte transaksjoner.

Gjør dette før dere rapporterer

For å rapportere må dere ha oversikt over vesentlige opplysninger om de kontrollerte transaksjonene.

Utgangspunktet for en slik oversikt er avtaler som regulerer transaksjonene. Dere finner skatteetatens anbefalinger for avtaler under tema «Skriftlige avtaler i kontrollerte transaksjoner».

Start innhenting av opplysninger tidlig i prosessen. Dette er spesielt viktig for informasjon dere må hente fra konsernselskap i utlandet. Informasjonen kan finnes hos partene eller andre beslutningstakere.

Dere må klarlegge de kontrollerte transaksjonene gjennom en sammenlignbarhetsanalyse. Dere bør gjennomføre sammenlignbarhetsanalysen før transaksjonen skjer.

Dere må bruke tiden før rapporteringen til å kontrollere at avtalebetingelsene er fastsatt på armlengdes vilkår. Les mer om armlengdeprinsippet her.

Dokumentasjon som underbygger sammenlignbarhetsanalysen og øvrig rapportering må være tilgjengelig på rapporteringstidspunktet.

Når dere gjør en sammenlignbarhetsanalyse må dere ta hensyn til hvordan transaksjonen er gjennomført. Det er ikke tilstrekkelig å dokumentere de formelle betingelsene i en avtale.

I analyse av transaksjonen har det betydning hvordan partene opptrer både før, under og etter transaksjonen er gjennomført. Beskriv eventuelle avvik mellom avtalen og faktiske forhold.

Dere må dokumentere sentrale beslutninger som påvirker priser og vilkår for transaksjonen. Dette gjelder også beslutninger om endringer i avtalte betingelser.

Vi ønsker en nærmere forklaring der transaksjoner blir gjennomført på måter som ikke ville vært sannsynlig mellom uavhengige parter.

Eksempler på transaksjoner som ikke finner sted mellom uavhengige parter er

  • salg av varer/tjenester til underpris
  • overtakelse av risiko uten kompensasjon
  • rentefrie lån
  • cash-pool
  • utstyrs-pool

Når dere rapporterer konserninterne transaksjoner til oss, må rapporteringen bygge på sammenlignbarhetsanalysen. 

Sammenlignbarhetsanalysen omfatter både klarlegging av transaksjonen og en sammenligning av denne med tilsvarende uavhengige transaksjoner. Internasjonalt blir analysen omtalt som «comparability analysis».

For å gjennomføre analysen må dere ha oversikt over hvem i organisasjonen som har nødvendige opplysninger og beslutningsmyndighet til å gjennomføre slike transaksjoner. Dette innebærer ofte informasjonsinnhenting fra selskap i utlandet som dere har konserninterne transaksjoner med. Start innhenting av slike opplysninger tidlig i prosessen.

OECD sine retningslinjer for internprising gir en detaljert beskrivelse av denne analysen, hvordan denne bygges opp og hvilke opplysninger den bør inneholde. Det er egne regler for hva som må være med i internprisingsdokumentasjonen som er basert på OECDs retningslinjer.

Les mer om sammenlignbarhetsanalyse.

Rapporter opplysninger - opplysningsplikt om kontrollerte transaksjoner


Skattemelding

Alle skattepliktige selskap må levere skattemelding gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem for inntektsåret 2023. Selskaper med kontrollerte transaksjoner skal opplyse om disse i eget tema i skattemeldingen. Dette er de samme opplysningene som tidligere ble rapportert i skjema RF-1123.

Utfylling av tema kontrollerte transaksjoner

Det er flere felter i temaet enn dere skal bruke for inntektsåret 2023. Vi har utarbeidet en samlet oversikt over alle feltene i temaet for å opplyse om hva dere må fylle ut, hva dere ikke skal fylle ut og hva som er frivillig.

Samlet veiledning Kontrollerte transaksjoner, disposisjoner og mellomværende 2023 (PDF)

Det er ikke sikkert at regnskaps- eller årsoppgjørssystemet dere bruker har opplysninger om hvilke felter dette er.

I tillegg kan dere benytte oversikten over innhold i skattemeldingen når dere fyller ut opplysninger om temaet.

Selskapet har ikke opplysningsplikt dersom:

  • de kontrollerte transaksjonenes samlede virkelig verdi i et inntektsår, er under 10 millioner kroner, og
  • mellomværende med nærstående selskaper har samlet verdi under 25 millioner kroner.

Virkelig verdi av transaksjoner er det vederlag uavhengige parter ville ha avtalt mellom seg, se armlengdeprinsippet.

Filial av utenlandsk selskap som er begrenset skattepliktig til Norge skal opplyse om disposisjoner mellom filial og hovedkontor.

Disposisjoner er overføringer eller andre hendelser mellom et fast driftssted og andre deler av selskapet, for eksempel et hovedkontor. Formålet med å identifisere disposisjoner er å fordele fortjeneste mellom enheter i selskapet, her filial og hovedkontor. Slike disposisjoner omtales også som «dealings» mellom filial og hovedkontor.

Når en filial overfører noe til en annen enhet i selskapet vil skatteavtalen mellom filiallandet og det landet den andre enheten holder til, regulere om og hvordan slik fortjeneste skal bli fordelt mellom disse enhetene. I OECDs sin mønsterskatteavtale er dette behandlet i artikkel .

Dere vil finne informasjon om hva disposisjoner/ «dealings » er og hvordan de skal rapporteres i artikkel publisert i Skatteinfo.

Noen store flernasjonale konsern skal levere Land-for-land-rapportering. Denne rapporteringen kalles også LLR, eller «Country-by-Country-reporting» (CbCr). Opplysningsplikten gjelder for konsern med konsolidert inntekt over 6,5 milliarder kroner i året. Konsernspissen skal levere en land-for-land-rapport innen 12 måneder etter avslutning av regnskapsåret.

Rapporten inneholder opplysninger om inntekt og skatt fordelt på land, i tillegg til en beskrivelse av aktiviteten i hvert enkelt land og det enkelte foretaket i landene.

Les mer om Land-for-land-rapportering.

Selskaper som har transaksjoner og mellomværender i interessefellesskap skal levere opplysninger om dette i skjemaet RF-1123. 

Dere trenger ikke levere skjema hvis selskapet i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på under 10 millioner kroner, og under 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper.

Filial av utenlandsk selskap som er begrenset skattepliktig til Norge skal i tillegg til Skattemelding og RF-1123, levere Regnskapsutdraget (RF-1045).

Dokumenter opplysninger i internprisingsdokumentasjonen

Her finner dere oversikt over om selskapet har dokumentasjonsplikt, hva dokumentasjonen må inneholde og de formelle kravene til denne. Dokumentasjonen gir Skatteetaten grunnlag for å vurdere om priser og vilkår i kontrollerte transaksjoner er armlengdes.

Alle selskaper som har kontrollerte transaksjoner over landegrensene, har som hovedregel dokumentasjonsplikt. Dette innebærer at selskapet plikter å utarbeide internprisingsdokumentasjon for hver skattleggingsperiode, og levere denne til Skatteetaten når vi spør om det.

Regler for hvem som har dokumentasjonsplikt og omfanget av dokumentasjonsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 8-11 med forskrift.

Dere behøver ikke utarbeide og levere internprisingsdokumentasjon dersom dere er selskap eller part i interessefellesskap som samlet har færre enn 250 ansatte, og enten:

  1. har en salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner, eller
  2. har en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner

Unntaket gjelder innenfor ett og samme regnskapsår.

Illustrasjonen viser fritak fra rapporteringsplikt.

 

Språk

Dokumentasjonen kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Oppbevaringsplikt

Dere skal oppbevare dokumentasjonen i minst 10 år etter skatteleggingsperioden.

Alternativ leveranse

Selskapet kan velge å utarbeide internprisingsdokumentasjonen i henhold til EU sitt regelverk på området. Selskap som er en del av europeisk konsern, kan benytte tilsvarende dokumentasjon som er utarbeidet i tråd med EU sitt regelverk.

Slik dokumentasjon skal ha samme innhold og omfang som det skatteforvaltningsloven krever.

Frist for å levere internprisingsdokumentasjon

Når Skatteetaten ber om det, skal dere levere internprisingsdokumentasjon innen 45 dager.

Internprisingsdokumentasjon i henhold til internasjonale regler

Dokumentasjonskravene i skatteforvaltningsloven og – forskriften bygger på OECDs retningslinjer for interprising. Retningslinjene er en del av norsk lov jf. skatteloven § 13-1.

Retningslinjene beskriver i detalj hva internprisingsdokumentasjon må inneholde. Retningslinjene deler internprisingsdokumentasjon i tre:

  • Master File
  • Local File
  • Country-by-Country reporting (CBCr)

Local file tilsvarer i hovedsak den norske internprisingsdokumentasjonen. Master file må legges med dersom Local file ikke er fullt ut i samsvar med det vi ber om som internprisingsdokumentasjon.

Skatteforvaltningsforskriften §§ 8-11-3 til 8-11-12 stiller krav til innholdet i dokumentasjonen. Dere må lage en sammenfatning av dokumentasjonens hovedpunkter, dersom den er omfattende. Kravene til dokumentasjonens innhold sammenfaller i stor grad med de opplysninger og beskrivelser som skal ligge i sammenlignbarhetsanalysen.

Det er ingen formelle krav til struktur i dokumentasjonen. For å gi oss best mulig oversikt anbefaler vi at dere først beskriver generelle og overordnede forhold, for deretter å beskrive mer spesielle og detaljerte forhold for konsernet, selskapet og den kontrollerte transaksjonen. Dokumentasjonen kan tematisk ta for seg følgende:

Om omverden, beskriv:

  • hvilke ytre forhold som påvirker virksomheten. Dette kan være alt fra lover, forskrifter, politiske beslutninger, konjunkturer mv.

Bransje og marked, beskriv:

  • hva som kjennetegner markedet for deres produkter/tjenester og hva som kjennetegner aktørene i markedet.
  • hva de viktigste konkurransemessige forholdene er, hva er de viktigste verdidrivere i markedet og hvordan er konjunkturene i markedet.

Om konsern, beskriv:

  • konsernets juridiske eierstruktur, formell beslutningsmyndighet og hvor de ulike enhetene hører til geografisk, for eksempel ved å legge ved et oppdatert organisasjonskart.
  • hvordan konsernet organiserer driften. Legg ved en oversikt over den operasjonelle strukturen og de ulike forretningsområdene.
  • historisk utvikling av konsernet, virksomheten og eventuelle tidligere gjennomførte omstruktureringer.

Om selskapet, beskriv:

  • organiseringen og endringer i selskapet spesielt
  • og verdikjeden til selskapet, og hvordan selskapet bidrar inn i konsernets verdikjede.

Opplysninger om kontrollerte transaksjoner – generelt:

Dere skal blant annet beskrive:

  • de kontrollerte transaksjoner dere har hatt i den perioden dokumentasjonen gjelder
  • hvilken type transaksjon som er gjennomført og hva som kjennetegner transaksjonen
  • omfang av transaksjonen
  • hver part dere har hatt kontrollerte transaksjoner med

Transaksjoner som er like eller som har en tett forretningsmessig tilknytning, kan beskrives samlet. Dette kalles aggregering av transaksjoner.

Eksempel: Et norsk selskap  leverer programvare og programvarestøtte til et søsterselskap i land A. Selv om det er to selvstendige transaksjoner er disse så nært knyttet sammen at de kan vurderes samlet.

Dere beskriver kontrollerte transaksjoner i tråd med anbefalingene i OECDs retningslinjer for internprising. Dette innebærer å beskrive eiendelene eller tjenestenes karakteristika, funksjonsanalyse (FAR analyse), avtalevilkår, økonomiske omstendigheter (markedsanalyse) og forretningsstrategier som kan påvirke prisingen.

Opplysninger om transaksjoner eller andre ordninger som dere må beskrive mer detaljert.

Mottak av sentralisert tjenesteyting. Slike tjenester er en fellesbetegnelse for tjenester som en enhet i konsernet yter, og som gir fordeler til flere enheter i konsernet. For disse tjenestene skal dere beskrive:

  • Hvilken type tjeneste det er for eksempel teknisk, administrativ eller finansiell
  • Forventet nytte av tjenesten
  • om det er benyttet direkte eller indirekte fakturering
  • det kostnadsgrunnlaget som dere benytter,
  • hvis det er benyttet indirekte fakturering, hvilken fordelingsnøkkel benytter dere?
  • hvilke fortjenestepåslag som gjelder eller en begrunnelse for hvorfor fortjenestepåslag ikke blir benyttet.
Eksempel: Hvis et datterselskap mottar regnskapstjenester fra morselskapet og dermed ikke behøver en regnskapsfunksjon, har datterselskap hatt nytte av de tjenestene.
Eksempel: Hvis et datterselskap benytter felles markedsføringsmateriell som morselskapet har utviklet, har datterselskapet hatt nytte av de tjenestene.

Opplysninger om Kostnadsbidragsordninger

Når selskapet deltar i transaksjoner der det samarbeider med andre konsernselskap om deling av kostnader (kostnadsbidragsordninger) skal dere forklare disse nærmere.

Opplysninger om eiendeler som skal ha en særskilt beskrivelse

Selskap som eier immaterielle verdier av betydning for kontrollerte transaksjoner, skal beskrive disse. Dere skal opplyse:

Opplysninger om metode for prising av transaksjonen - prissettingsmetode

Beskriv:

  • hvilken prissettingsmetode dere har valgt
  • hvorfor denne metoden er valgt
  • hvorfor prisen er i samsvar med armlengdeprinsippet

Ta stilling til om metoden er forenlig med de metodene og prinsippene som beskrives i OECDs retningslinjer for internprising (kapittel II og III).

Dokumentasjonen skal inneholde en sammenlignbarhetsanalyse

Internprisingsdokumentasjonen skal inneholde en analyse av transaksjonen, sammenligning av transaksjonen med ukontrollerte transaksjoner og valg av prisingsmetode, se sammenlignbarhetsanalyse.

Dere kan la være å utarbeide sammenlignbarhetsanalyse hvis det vil være uforholdsmessig kostbart eller krevende å utarbeide analysen. Dette kan være aktuelt hvis det ikke er mulig å innhente data på sammenlignbare transaksjoner. Her må dere vurdere hvor omfattende og kompleks analysen vil være sett opp mot transaksjonens størrelse og verdi. Hvis dere ikke utarbeider sammenlignbarhetsanalyse, må dere begrunne dette.

Omfang av dokumentasjonen

Tilpass dokumentasjonen til hvor omfattende transaksjonene er. Enkeltstående transaksjoner som har beskjedent økonomisk omfang og ikke en del av konsernets kjernevirksomhet, anses som uvesentlig. Denne typen transaksjoner behøver dere ikke dokumentere, men dere må likevel opplyse om de under riktig tema  i skattemeldingen.

Vedlegg til internprisingsdokumentasjonen

Dokumentasjonen skal inneholde alle avtaler:

  • som har betydning for pris og øvrige vilkår i kontrollerte transaksjoner.
  • om prisingen av kontrollerte transaksjoner mellom selskapet og parter i interessefellesskap, som konsernet har inngått med myndighetene i andre land.

Dere skal også legge ved bindende forhåndsuttalelser om internprising konsernet har innhentet fra utenlandsk skattemyndighet, som har betydning for prising av selskapets transaksjoner.

Rettskilder

Opplysningsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 8-11(1) og skatteforvaltningsforskriften § 8-11-1

Dokumentasjonsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 8-11 (2) og skatteforvaltningsforskriften § 8-11-1

Krav til dokumentasjonen følger av skatteforvaltningsforskriften §§ 8-11-3 til 8-11-16