Ett og samme forhold har både en tidsmessig og en saklig avgrensning. Grensen på kr 1000 gjelder dermed for det enkelte forhold den enkelte skattleggingsperiode, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 123. Tilleggsskatt og eventuell skjerpet tilleggsskatt skal ikke slås sammen ved beregningen.

Det skal likevel ilegges tilleggsskatt dersom årsaken til at ilagt tilleggsskatt blir reduseres til et beløp lavere enn kr 1000 er som følge av konvensjonsstrid ved lang saksbehandlingstid, se Skatteklagenemnda, stor avdeling SKNS1-2020-105.

Ved etterberegning av arbeidsgiveravgift er det de enkelte terminene samlet i løpet av et inntektsår som utgjør den enkelte skattleggingsperiode. Dette har sammenheng med at beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften er det enkelte år, jf. folketrygdloven § 23‑2, og det er det enkelte år som utgjør skattleggingsperioden for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder selv om skattemeldingen etter a-opplysningsloven § 4 skal leveres hver måned.

Ved etterberegning av merverdiavgift skal er det hver termin som er skattleggingsperioden.

Dersom etterberegningen omfatter samme avgift og samme avgiftssubjekt, kan etterberegningen anses å gjelde det samme forholdet selv om beregningsgrunnlaget består av flere avgiftsobjekter. For eksempel kan dette være aktuelt i tilfeller hvor en bilimportør har importert flere biler og det ikke er beregnet avgift for disse. Forutsetningen er at etterberegningen av avgiften skjer samtidig for de ulike avgiftsobjektene.

Når én feil medfører etterberegning på flere områder, for eksempel både toll, merverdiavgift og særavgift, gjelder etterberegningene ulike forhold og tilleggsskatt må vurderes for det enkelte området.