Næringslivet under pandemien

Virksomhetene fikk høsten 2020 og våren 2021 spørsmål om i hvilken grad de ble påvirket av koronakrisen. I begge undersøkelser var det nær en av tre virksomheter som oppga at de i stor grad ble påvirket av krisen. Flertallet blant disse opplevde påvirkningen som negativ for sin virksomhet.

Figur 1 viser andelen per bransje som opplevde at de i stor grad var påvirket av koronakrisen i 2020 og 2021. Ikke overraskende var det bransjer med nær kundekontakt, som servering, taxi og frisering, som er mest påvirket. Frisørene oppgir i mindre grad å være påvirket i 2021 enn i 2020, noe som er nærliggende å anta har sammenheng med at de ikke har vært omfattet av nedstenging på samme måte som i starten av pandemien. Andelen som oppgir å være påvirket har også økt nevneverdig i bransjen post og bud i løpet av perioden, noe som trolig kan knyttes til høyere trykk på logistikktjenester som følge av mindre handel på fysiske steder. Minst påvirket under pandemien er bransjer i bygg- og anleggsnæringene, sammen med bilreparasjon, primærnæringer og regnskap.

Blant virksomheter med ansatte var det 40 prosent som oppga at de måtte gjøre endringer i bemanningen som følge av krisen. De fleste av disse oppga at de hadde redusert bemanningen. Det var igjen bransjene med stor grad av kundekontakt som måtte gjøre endringer i bemanningen. For eksempel hadde over 80 prosent hatt behov for å gjøre endringer i bemanningen i serveringsbransjen både i 2020 og i 2021.

Et av etatens hovedmål er at samfunnet skal ha tillit til Skatteetaten. Å bygge og vedlikeholde tilliten i samfunnet er antatt å være av stor betydning for at befolkning og næringsliv i størst mulig grad skal følge regelverket¹.

Institusjoner kan bygge tillit gjennom å behandle alle likt og rettferdig, i tillegg til å fremme ærlighet og kritisk overvåke og straffe brudd på skattereglene². I SERO måles denne formen for tillit gjennom et sett med spørsmål som er vist i figur 2. Resultatene viser at tilliten til Skatteetaten blant bedriftsledere i Norge er varierende fra tema til tema. Hele 84 prosent har stor tillit til at vi behandler informasjon om virksomheten på en forsvarlig måte, og moderate 31 prosent har stor tillit til at Skatteetaten klarer å stoppe de som bevisst unndrar skatt.

Tilliten til Skatteetaten økte gjennom den første perioden under pandemien, men har i 2021 justert seg ned noen prosentpoeng for rettferdig behandling og evne til å sikre at alle betaler riktig skatt. Tillitsnivået totalt sett er likevel høyere eller på linje med våren 2020, til tross for et år som periodevis har lagt stort press på Skatteetatens kapasitet for service og saksbehandling.

Undersøkelsen måler også bedriftsledernes generelle tillit til en rekke statlige institusjoner og aktører, deriblant Skatteetaten. Som vist i figur 3 har de størst tillit til Skatteetaten, rettsvesen og politi, og lavest tillit til politikere og partiene. Et gjennomgående trekk er at tilliten til samtlige institusjoner steg i løpet av 2020. Tilbakegangen på to prosentpoeng for Skatteetaten i 2021 er ikke statistisk signifikant.

Tilliten til Skatteetaten økte i løpet av 2020 særlig innen bygg og anlegg, hvor andelen som oppga stor tillit økte fra 69 til 80 prosent. Det var også en stor økning fra 74 til 83 prosent samlet for bransjene renhold, servering og frisering. Disse økningene var statistisk signifikante. Vi ser imidlertid ikke et felles mønster som kan bidra til å forklare økningen i nettopp disse bransjene.

Norske virksomheter opplever i noe større grad nå enn før pandemien, at de får tilstrekkelig informasjon om sine forpliktelser. Andelen som er enige i denne påstanden økte signifikant fra 51 til 55 prosent i løpet av 2020. Dette står seg i 2021. Dette tyder på at det til tross for annerledes tider har blitt gitt god informasjon om plikter og rettigheter, antagelig sammenfallende med en del oppmerksomhet rundt støtteordninger i media³.

I løpet av 2020 mente også flere at det var enkelt å orientere seg om forpliktelsene sine, og at reglene er lette å forstå. Disse resultatene går litt tilbake igjen i 2021, men er fortsatt noe høyere enn det vi så før pandemien. Dette indikerer at virksomhetene opplever regelverket som tydeligere nå enn tidligere, og at innsatsen etaten legger ned for å gjøre informasjonen enklere å forstå, gir resultater.

Vi ser også en vedvarende reduksjon i andelen virksomheter som mener de bruker unødvendig mye tid og ressurser på å rapportere til skattemyndighetene. Endringene er ikke store år for år, men er statistisk signifikant for perioden under ett. Til tross for at man kan argumentere for at 28 prosent fortsatt er en for høy andel som opplever unødvendig tidsbruk på rapportering, er utviklingen i SERO de siste årene et tydelig tegn på at forenklingsarbeidet til etaten bidrar til å skape mindre friksjon for virksomhetene.

I SERO stiller vi spørsmål om hvor stor den opplevde sannsynligheten er for at skattemyndighetene vil oppdage unndragelser i bransjen. Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet, er en antagelse om at unndragelser vil øke dersom risikoen for å bli oppdaget er lav, mens økt oppdagelsesrisiko reduserer unndragelser⁴.

Figur 5 viser opplevd oppdagelsesrisiko i næringslivet for perioden 2019-2021. Fra tidlig vår til høst 2020 gikk andelen som opplever liten oppdagelsesrisiko opp fem prosentpoeng. Andelen som opplevde stor risiko, gikk tilsvarende ned fire prosentpoeng. Begge resultatene er statistisk signifikante.

En mulig forklaring på redusert oppdagelsesrisiko i løpet av 2020 kan være at virksomhetene har antatt at nedstengingen også førte til redusert kontrollaktivitet. Denne forklaringen finner støtte i en studie Skatteetaten gjennomførte i 2020. Denne studien forsøkte å finne ut om medieoppslag kan ha bidratt til en slik effekt, gjennom å teste om informasjon om færre kontroller påvirket oppfatningene om kompensasjonsordningen. Resultatet derfra viste at informasjon om færre kontroller kan føre til at næringsdrivende antar at risikoen for å bli tatt for juks blir mindre⁵.

SERO for 2021 viser imidlertid at den opplevde oppdagelsesrisikoen har gått tilbake til tilnærmet samme nivå som før pandemien. Vi skal være forsiktige med å peke på spesielle årsaker til dette. Men det kan indikere at en del av virksomhetene ikke lenger oppfatter at smitteverntiltak og nedstenging går ut over kontrollaktiviteten.

Resultatene fra SERO er viktige for Skatteetatens tolkning av risikobildet av norsk næringsliv. De gir innsikt i aktørers vurderinger og verdifulle tilbakemeldinger om effekten av etatens innsats. Resultatene inngår derfor både direkte i styringsdialogen med Finansdepartementet og som kunnskapsgrunnlag i dialogen mellom ulike interne fagmiljø i etaten om blant annet prioritering av tiltak rettet mot bransjer.

SERO-undersøkelsene i perioden med pandemi bekrefter stor grad av stabilitet på flere områder, både i form av høy tillit til etaten og økende grad av opplevde forenklinger. Dette er svært positive resultater etter en periode som har vært annerledes og spesielt krevende for store deler av næringslivet.

Norske virksomheter opplevde lavere oppdagelsesrisiko i første periode av pandemien, og i 2021 gikk denne opplevde risikoen tilbake til tidligere nivå. Dette gir et signal om at kontrollaktiviteten må opprettholdes også i krevende tider for å opprettholde et ønsket nivå av oppdagelsesrisiko.