Døme på utfylling av aksjonærregisteroppgåva
Her viser vi deg døme på korleis aksjonærregisteroppgåva (RF-1086) skal fyllast ut.
Kjøp og salg
Fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Aksjonær A skal selje 30 prosent av aksjane sine til aksjonær B. Aksjane blir selde for 300 000 kroner.
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 50 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 50
Innbetalt aksjekapital: 50 000
Overkurs: 0
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor.
Aksjane som blir selde skal førast på aksjonær A i post 25 som avgang med transaksjonstype "sal" og på aksjonær B som tilgang i post 23 med transaksjonstype "kjøp". I post 25/23 må du også oppgi talet på selde/kjøpte aksjar (300 stykk), vederlaget/anskaffingsverdien og tidspunktet.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Sjå filmen som viser korleis du fyller ut aksjonærregisteroppgåva ved kjøp og sal av aksjar
Stiftelse og sletting av aksjeselskap
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar.
Opplysningar frå fjoråret
Ingen opplysningar.
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 30
Innbetalt aksjekapital: 30 000
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor.
Stiftinga skal førast i post 9 på selskapsnivå og i post 23 på aksjonærnivå.
Særskilde merknader
Det er viktig å merkje seg at stiftinga skal førast både på selskaps- og aksjonærnivå. Finst det berre éin aksjeklasse i selskapet, skal denne registrerast som ordinære aksjar. Postane 1–5 må fyllast ut med 0 i inngåande behaldning 1. januar.
Det er datoen for signeringa av stiftingsdokumentet som er avgjerande for leveringa av aksjonærregisteroppgåva og ikkje registreringstidspunktet i Føretaksregisteret. Er til dømes stiftingsdokumentet signert av alle stiftarane i desember år éin, og selskapet registrert i Føretaksregisteret i januar år to, må aksjonærregisteroppgåve leverast frå og med år éin.
Aksjonærregisteroppgåve for stiftingsåret skal sendast inn sjølv om selskapet ikkje har hatt nokon aktivitet.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Sjå filmen som viser korleis du fyller ut aksjonærregisteroppgåva ved stifting av selskap
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Det blir bestemt å utfisjonere 20 prosent av selskapet til selskap Y som blir stifta ved fisjonen.
Selskap X før fisjonen
Aksjekapital: 200 000 Innbetalt aksjekapital: 200 000 Innbetalt overkurs: 40 000 Talet på aksjar: 200 Pålydande: 1 000
Selskap X etter fisjonen
Aksjekapital: 160 000 Innbetalt aksjekapital: 160 000 Innbetalt overkurs: 32 000 Talet på aksjar: 160 Pålydande: 1 000
Selskap Y etter fisjonen
Aksjekapital: 40 000 Innbetalt aksjekapital: 40 000 Innbetalt overkurs: 8 000 Talet på aksjar: 40 Pålydande: 1 000
Løysing
X (overdragande selskap) må rapportere inn dei endra kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn talet på sletta aksjar i post 12, og tilsvarande i avgang på aksjonær A i post 26. Selskapet må gi opplysningar om det overtakande selskapet Y i både post 12 og post 26.
Y (overtakande selskap) må rapportere inn den nye selskapskapitalen på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn nyutskrivne aksjar i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonær A i post 24. Selskapet må gi opplysningar om det overdragande selskapet X i både post 10 og post 24.
Særskilde merknader
Når det gjeld aksjekapitalen, så er det den skattemessige innbetalte aksjekapitalen i det overdragande selskapet som skal omfordelast i post 5. Det er den skattemessige innbetalte overkursen i post 6 i det overdragande selskapet som skal omfordelast, og ikkje den rekneskapsmessige/bokførte overkursen.
Det er ikkje datoen i stiftingsdokumentet som skal leggjast til grunn i selskap Y, men datoen for avgjerda om gjennomføring av fisjonen i Føretaksregisteret. Dersom gjennomføringsdatoen blir etter 31.12. medan "stiftingsdato" for selskap Y er året før, må Skatteetaten kontaktast. Dersom det blir utfisjonert til fleire selskap, må kvar utfisjonering ha ulike klokkeslett.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonær A har hatt eit enkeltpersonføretak som skal omdannast til eit aksjeselskap som A skal eige 100 prosent. Skattemessig eigenkapital i enkeltpersonføretaket på omdanningstidspunktet var 210 000 kroner. Det nystifta aksjeselskapet skal ha éin aksjeklasse, ordinære aksjar, og ein aksjekapital på 30 000 kroner som består av 100 aksjar à 300 kroner.
Opplysningar frå fjoråret
Postane 1–6 må fyllast ut med 0 i inngåande behaldning 1. januar.
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000 Talet på aksjar: 100 Pålydande per aksje: 300 Innbetalt aksjekapital: 30 000 Overkurs: 180 000
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor.
Omdanninga skal førast i post 9 på selskapsnivå og i post 23 på aksjonærnivå. Overkursen skal registrerast per aksje i post 9. Samla anskaffingsverdi, som består av aksjekapital og samla overkurs, skal registrerast i post 23.
Særskilde merknader
Det er viktig å merkje seg at omdanninga skal førast både på selskaps- og aksjonærnivå. Merk også at det er netto skattemessige verdiar (skattemessig eigenkapital) som skal rapporterast inn som anskaffingskost – denne kan avvike frå den rekneskapsmessige eigenkapitalen.
Ved omdanning frå selskap med deltakarfastsetting er det viktig å merkje seg følgjande:
- Aksjonæren sin anskaffingsverdi, som skal førast i post 23, finn ein ved å ta utgangspunkt i selskapet si melding over deltakeren si formue og inntekt i selskap med deltakarfastsetting (RF-1233), for føregåande år, avsnitt IV, kolonne I, post 640 for kvar enkelt deltakar/aksjonær.
- Innbetalt kapital, som skal førast i post 5 og post 6, finn ein også i RF-1233 for føregåande år, i avsnitt VI, kolonne II, post 640 for alle deltakarane/aksjonærane.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Overkurs: 10 000
Årets opplysningar
Alle postane frå og med post 1 - 6 skal vere 0 ved utgangen av inntektsåret.
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor.
Likvidasjonen skal førast i post 11 på selskapsnivå. Ein må ta stilling til om det er utbetalt vederlag frå selskapet. Dersom det er betalt ut likvidasjonsutbytte (vederlag ved likvidasjonen), skal dette førast som totalt vederlag i post 11 og 25. Det er det totale beløpet som aksjonæren/aksjonærane får som skal førast her. I dømet nedanfor er det vist eit tilfelle der selskapet er likvidert med eit likvidasjonsutbytte (altså det totale utdelte beløpet frå selskapet ved likvidasjonen) på 125 000 kroner. Dersom det ikkje er utdelt noko likvidasjonsutbytte, til dømes ved konkurs, må beløpet førast med 0 kroner i postane 11 og 25.
På aksjonærnivå skal likvidasjonen førast i post 25.
Særskilde merknader
Det er viktig å merkje seg at likvidasjonen skal førast både på selskaps- og aksjonærnivå. Merk at likvidasjonsutbytte berre skal førast som "Totalt vederlag/utbetalt av innbetalt kapital" i postande 11 og 25. Likvidasjonsutbytte skal ikkje rapporterast i postane 8 og 21, og heller ikkje som tilbakebetaling av kapital i post 22.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Sjå filmen som viser korleis du fyller ut aksjonærregisteroppgåva ved sletting av aksjeselskap
Skatteinsentivordninga
Fakta i saka
Selskap X (oppstartsselskap) har trekt til seg investorar og oppfyller krava til skatteinsentivordninga. Selskap X vart starta føregåande år med aksjonær Gründer. Han eig 100 aksjar pålydande 1 000 kroner per stykk.
Investorane består av ein privatperson, Aksjonær A privatperson, og eit holdingselskap som heiter Holding Investor AS. Begge ønskjer å skyte inn 500 000 kroner kvar.
Aksjonær Gründer oppfyller ikkje krava til ordninga fordi han allereie er aksjonær i selskapet.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Overkurs: 0
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 1 100 000
Talet på aksjar: 1 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 1 100 000
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget under for selskap X.
Hendingstype: Stifting/nyemisjon med inntektsfrådrag skal ein føre i post 9 på selskapet og i post 23 på aksjonærnivå.
Reglar om inntektsfrådrag ved investering i oppstartsselskap:
Skatteinsentivordninga (frådrag ved investering i oppstartsselskap) tredde i kraft 1. juli 2017. Frå og med inntektsåret 2020 vart det maksimale investeringsbeløpet med frådragsrett i skattemeldinga for den enkelte personlege skattepliktige auka til 1 000 000 kroner per år. Minstebeløpet for personlege skattepliktige er 30 000 kroner. Ved investering gjort av eit mellomliggjande aksjeselskap (typisk eit holdingselskap), gjeld tilsvarande minstebeløp og maksbeløp som for ein personleg aksjonær i eit mellomliggjande aksjeselskap.
I tillegg får investor behalde full inngangsverdi på aksjane. Kapitaltilførselen kan bestå av både aksjekapital og innbetalt overkurs. Frå og med inntektsåret 2020 vart maksimalt investert beløp etter skatteinsentivordninga auka til 5 000 000 kroner årleg for det enkelte oppstartsselskapet.
Investor må behalde aksjane i tre kalenderår etter året for utskrivinga av aksjane. Dersom dette vilkåret blir brote, må den personlege skattepliktige sende inn ny eigenfastsetjing av skattemeldinga for det inntektsåret frådraget var ført opp, der frådraget blir nulla. Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som avgjer det skattemessige verknadstidspunktet for aksjekapitalforhøging.
Det er berre registrerte aksjekapitalforhøgingar som gir grunnlag for frådrag etter ordninga.
For ytterlegare beskriving av ordninga og oversikt over alle krava som må vere oppfylt, sjå Skatte-ABC under tema "Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap", skattelova § 6-53 og "Inntektsfrådrag ved investering i oppstartsselskap (aksjeselskap) - skatteinsentivordninga".
Særskilde merknader ved investeringar gjorde av mellomliggjande aksjeselskap (typisk holdingsselskap)
Inntektsfrådraget er eit personleg frådrag. Sidan mellomliggjande investerande aksjeselskap (berre eitt ledd) ikkje kan krevje inntektsfrådrag, er det investerande aksjeselskapet sine personlege aksjonærar som skal ha dette, forholdsmessig basert på eigarandelen i i det investerande aksjeselskapet.
I aksjonærregisteroppgåva til det investerande aksjeselskapet skal ein derfor føre opp transaksjonstype "Frådrag for investering i oppstartsselskap" i post 23 for alle dei personlege aksjonærane som har rett til frådrag i skattemeldinga si. Tidspunktet må samsvare nøyaktig med det oppførte tidspunktet i aksjonærregisteroppgåva til oppstartsselskapet, og i feltet for org.nr må ein føre selskap X sitt organisasjonsnummer.
Anskaffingsverdien må ein føre etter eigarandelen til aksjonærane. I Holding Investor AS eig aksjonær A 50 prosent av aksjane, medan kvar av aksjonærane B og C eig ein andel med 25 prosent.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve for Holding Investor AS:
Fisjon og fusjon
Fakta i saka
Aksjonærane A og B eig kvar sin halvpart av selskap X. Overdragande selskap X skal fisjonere ut 40 prosent av verdiane sine til tre overtakande selskap W, Y og Z. (Verkeleg verdi = AK). Aksjonær A eig selskap W og Y, aksjonær B eig selskap Z. Selskap X skriv ned pålydande med 200 og får ny pålydande på 300.
Selskap W skriv ut 500 vederlagsaksjar pålydande 100.
Selskap Y skriv ut 125 vederlagsaksjar pålydande 400.
Selskap Z skriv ut 100 vederlagsaksjar pålydande 1 000.
Selskap X før fisjonen
Aksjekapital: 500 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 500
Innbetalt aksjekapital: 500 000
Innbetalt overkurs: 20 000
Selskap X etter fisjonen
Aksjekapital: 300 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 300
Innbetalt aksjekapital: 300 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Selskap W før fisjonen
Aksjekapital: 200 000
Talet på aksjar: 2 000
Pålydande: 100
Innbetalt aksjekapital: 200 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Selskap W etter fisjonen
Aksjekapital: 250 000
Talet på aksjar: 2 500
Pålydande: 100
Innbetalt aksjekapital: 250 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Selskap Y før fisjonen
Aksjekapital: 400 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 400
Innbetalt aksjekapital: 400 000
Innbetalt overkurs: 15 000
Selskap Y etter fisjonen
Aksjekapital: 450 000
Talet på aksjar: 1 125
Pålydande: 400
Innbetalt aksjekapital: 450 000
Innbetalt overkurs: 17 000
Selskap Z før fisjonen
Aksjekapital: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Selskap Z etter fisjonen
Aksjekapital: 200 000
Talet på aksjar: 200
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 200 000
Innbetalt overkurs: 14 000
Løysing
Selskap X (overdragande selskap) må rapportere inn endra kapitalforhold på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn nedsetting av aksjekapital som følgje av at pålydande ved oppsplitting av selskapet i post 18 er redusert. På aksjonærane A og B skal post 30 brukast. Aksjonær A må gi opplysningar om dei overtakande selskapa W og Y som to hendingar, men begge skal ha same tidspunkt som post 18. Aksjonær B må gi opplysningar om det overtakande selskap Z, og hendinga skal ha same tidspunkt som post 18.
Selskap W (overtakande selskap) må rapportere inn dei nye kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn nyutskrivne aksjar i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonær A i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet og aksjeklasse. I post 10 i feltet ”Pålydande per innløyst aksje” skal ein oppgi pålydande i overdragande selskap X etter fisjonen. Talet på aksjar i overdragande selskap (som er det same før og etter fisjonen) skal førast i feltet "Talet på innløyste aksjar". Tidspunktet som blir oppgitt i post 10/24 må vere identisk med tidspunktet som er oppgitt i post 18/30 på selskap X.
Selskap Y (overtakande selskap) må rapportere inn dei nye kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn nyutskrivne aksjar i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonær A i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet og aksjeklasse. I post 10 i feltet ”Pålydande per innløyst aksje” skal ein oppgi pålydande i overdragande selskap X etter fisjonen. Talet på aksjar i overdragande selskap (som er det same før og etter fisjonen) skal førast i feltet "Talet på innløyste aksjar". Tidspunktet som blir oppgitt i post 10/24 må vere identisk med tidspunktet som er oppgitt i post 18/30 på selskap X.
Selskap Z (overtakande selskap) må rapportere inn dei nye kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei nyutskrivne aksjane i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonær B i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet og aksjeklasse. I post 10 i feltet ”Pålydande per innløyst aksje” skal ein oppgi pålydande i overdragande selskap X etter fisjonen. Talet på aksjar i overdragande selskap (som er det same før og etter fisjonen) skal førast i feltet "Talet på innløyste aksjar". Tidspunktet som blir oppgitt i post 10/24 må vere identisk med tidspunktet som er oppgitt i post 18/30 på selskap X.
Særskilde merknader
Dersom det ligg føre skattemessig innbetalt overkurs i overdragande selskap, skal denne reduserast i same forhold som utfisjoneringa.
Vi gjer merksam på at når det blir fisjonert ut til eitt overtakande selskap, skal hendingstype "Fisjon ved reduksjon av pålydande" brukast i post 18 og 30.
For rett utfylling, sjå utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Aksjonærane A og B eig kvar sin halvpart av selskap X. Overdragande selskap X skal fisjonere ut 40 prosent av verdiane sine til eit nystifta overtakande selskap Y (verkeleg verdi = AK). Aksjonærane A og B skal eige kvar sin halvpart av selskap Y. A og B løyser inn 200 aksjar kvar i X, og begge tar imot 250 vederlagsaksjar kvar i Y.
Selskap X før fisjonen
Aksjekapital: 500 000
Innbetalt overkurs: 20 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 500
Selskap X etter fisjonen
Aksjekapital: 300 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Talet på aksjar: 600
Pålydande: 500
Selskap Y etter fisjonen
Aksjekapital: 200 000
Innbetalt overkurs: 8 000
Talet på aksjar: 500
Pålydande: 400
Løysing
Selskap X (overdragande selskap) må rapportere inn endra kapitalforhold på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei sletta aksjane til selskapet i post 12 og talet på aksjar i avgang (talet på innløyste aksjar) på aksjonær A og B i post 26. I både post 12 og 26 må ein gi opplysningar om det overtakande selskapet Y.
Selskap Y (overtakande selskap) må rapportere inn dei nye kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei nyutskrivne aksjane i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonærane A og B i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet.
Særskilde merknader
Det er den skattemessige innbetalte overkursen i post 6 i det overdragande selskapet som skal omfordelast, og ikkje den rekneskapsmessige/bokførte overkursen. Den skattemessig innbetalte aksjekapitalen i post 5 i det overdragande selskapet skal omfordelast. Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonærane A og B eig kvar sin halvpart av selskap X. Overdragande selskap X skal fisjonere ut 40 prosent av verdiane sine til eit nystifta overtakande selskap Y. (Verkeleg verdi = AK). Aksjonærane A og B skal eige kvar sin halvpart av selskapet Y. Selskap X skriv ned pålydande med 200 og får ny pålydande på 300. Selskap Y skriv ut 500 vederlagsaksjar pålydande 400.
Selskap X før fisjonen
Aksjekapital: 500 000
Innbetalt overkurs: 20 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 500
Selskap X etter fisjonen
Aksjekapital: 300 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 300
Selskap Y etter fisjonen
Aksjekapital: 200 000
Innbetalt overkurs: 8 000
Talet på aksjar: 500
Pålydande: 400
Løysing
Selskap X (overdragande selskap) må rapportere inn endra kapitalforhold på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn nedsetting av aksjekapital som følgje av at pålydande i post 18 og på aksjonær A og B i post 30 er redusert. I både post 18 og 30 må ein gi opplysningar om det overtakande selskapet Y.
Selskap Y (overtakande selskap) må rapportere inn dei nye kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei nyutskrivne aksjane i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonærane A og B i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet X.
Særskilde merknader
Det er den skattemessige innbetalte overkursen i post 6 i det overdragande selskapet som skal omfordelast, og ikkje den rekneskapsmessige/bokførte overkursen. Den skattemessige innbetalte aksjekapitalen i post 5 i det overdragande selskapet skal omfordelast. Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
Vi gjer merksam på at når det blir fisjonert ut til fleire overtakande selskap, skal hendingstype "Fisjon ved oppsplitting av selskap" brukast i post 18 og 30.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Aksjonærane A og B eig kvar sin halvpart av selskap X. Overdragande selskap X skal fisjonere ut 40 prosent av verdiane sine til eit eksisterande overtakande selskap Y.
Aksjonærane A og B eig kvar sin halvpart av selskapet Y. A og B løyser inn 200 aksjar kvar i X og aukar pålydande med 200 i selskap Y.
Selskap X før fisjon-fusjonen
Aksjekapital: 500 000
Innbetalt overkurs: 20 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 500
Selskap X etter fisjon-fusjonen
Aksjekapital: 300 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Talet på aksjar: 600
Pålydande: 500
Selskap Y før fisjon-fusjonen
Aksjekapital: 500 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 500
Selskap Y etter fisjon-fusjonen
Aksjekapital: 700 000
Innbetalt overkurs: 18 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 700
Selskap X (overdragande selskap) må rapportere inn endra kapitalforhold på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei sletta aksjane til selskapet i post 12 og talet på aksjar i avgang (talet på innløyste aksjar) på aksjonær A og B i post 26. I både post 12 og 26 må ein gi opplysningar om det overtakande selskapet Y.
Selskap Y (overdragande selskap) må rapportere inn endra kapitalforhold på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn auke av pålydane i post 15. Transaksjonstypen er ein auke av aksjekapital ved fisjon. Selskapet skal oppgi forhøging av aksjekapital, auke av pålydande, dato og klokkeslett som svarar til avgangsaksjane i det overdragande selskapet X, pålydande etter, overdragande organisasjonsnummer og aksjeklasse.
I post 29 fører ein aksjonæren sin del av auken av kapitalen i samband med auke av pålydande ved fisjon-fusjon. Transaksjonstypen er fisjon ved auke av pålydande. Vidare oppgir ein auke av pålydande per aksje og tidspunktet for kapitalauken, organisasjonsnummeret til overdragande selskap og aksjeklasse.
Merk! Dersom det er A- og B-aksjar i begge selskapa, og aksjonærane ønskjer å la verdiane til A-aksjane i selskap X gå til A-aksjar i selskap Y, og tilsvarande for B-aksjane, er det viktig å skilje på klokkeslett slik at aksjonærregisteret identifiserer korrekte aksjar.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Mor eig 100 aksjar pålydande 1 000 som gir ein aksjekapital på 100 000 kroner i dotter. Dotter blir innfusjonert i Mor.
Løysing
Ved ein slik fusjon er det berre nødvendig at Dotter rapporterer inn fusjonen. For Dotter skal ein fylle ut side 1, post 12 og post 26.
I post 12 er hendingstypen "Fusj. skattefri til mor eller fisj. asl. § 14-11 b". Antal og tidspunkt skal fyllast ut, og antal etter skal vere 0.
I post 26 er hendingstypen "Fusj. skattefri til mor eller fisj. asl. § 14-11 b". Antal aksjar og tidspunkt skal fyllast ut.
Særskilde merknader
Skattemessig innbetalt aksjekapital og skattemessig innbetalt overkurs i Dotter (post 5 og 6) skal ikkje vidareførast i Mor.
Mor sitt organisasjonsnummer skal ikkje fyllast ut i post 12/26.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
A er aksjonær i selskap X. B er aksjonær i selskapet Y. Selskap Y blir fusjonert inn i selskap X, og aksjonær B får vederlagsaksjar i selskap X. Verkeleg verdi = AK.
Selskap Y før fusjonen
Aksjekapital: 200 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 20 000
Talet på aksjar: 200
Pålydande: 1 000
Selskap X før fusjonen
Aksjekapital: 400 000
Innbetalt aksjekapital: 200 000
Innbetalt overkurs: 30 000
Talet på aksjar: 400
Pålydande: 1 000
Selskap X etter fusjonen
Aksjekapital: 600 000
Innbetalt aksjekapital: 300 000
Innbetalt overkurs: 50 000
Talet på aksjar: 600
Pålydande: 1 000
Ved innfusjoneringa aukar selskap X sin aksjekapital i post 1 med 200 000 til 600 000, og det blir skrive ut 200 vederlagsaksjar pålydande 1 000.
Løysing
Selskap Y (overdragande selskap) må rapportere inn dei endra kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva (Y blir oppløyst i samband med fusjonen). Vidare må selskapet rapportere inn dei sletta aksjane i selskapet i post 12 og avgang på aksjonær B i post 26. I både post 12 og 26 må ein gi opplysningar om det overtakande selskapet X.
Selskap X (overtakande selskap) må rapportere inn dei endra kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei nyutskrivne aksjane i post 10 og aksjar i tilgang på aksjonær B i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet Y.
For aksjonær A fører ikkje hendinga til nokon endringar som må rapporterast.
Særskilde merknader
Når det gjeld aksjekapitalen, så er det den skattemessige innbetalte aksjekapitalen i det overdragande selskapet som skal omfordelast i post 5. Det er den skattemessige innbetalte overkursen i post 6 i det overdragande selskapet som skal omfordelast, og ikkje den rekneskapsmessige/bokførte overkursen. Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Selskap Mor før fusjonen
Aksjekapital: 200 000
Talet på aksjar: 2
Pålydande: 100 000
Innbetalt aksjekapital : 50 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Selskap Dotter før fusjonen
Aksjekapital: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital : 100 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Faktumopplysningar
Mor: Aksjekapital på 200 000 fordelt på to aksjar, kvar pålydande 100 000. Skattemessig innbetalt kapital er 50 000 kroner og fondsemitert 150 000. Aksjane blir eigd med ein aksje kvar av A og B.
Det blir vedtatt å fusjonere dei to selskapa med Dotter som overtakande selskap og Mor som overdragande, og aksjekapitalen i Dotter blir samtidig auka med 40 000 til 140 000 når ein skriv ut 40 nye aksjar. Mor blir sletta ved fusjonen.
Mor eig 100 aksjar pålydande 1 000 (AK = 100 000) i Dotter. Mor blir innfusjonert i Dotter.
Løysing
Mor
Fusjonen blir registrert i Mor som ein ordinær avgangsfusjon i post 12/26 og med Dotter sitt organisasjonsnummer som overtakande selskap. Talet på vederlag og pålydande i post 12 er talet på aksjar og pålydande i Dotter etter fusjonen.
Dotter
Fusjonen blir registrert som ein ordinær tilgangsfusjon i post 10/24 med 40 nyutskrivne aksjar og 140 aksjar etter fusjonen og med Mor sitt organisasjonsnummer som overdragande selskap. Her må ein òg registrere talet på aksjar som Mor eigde i Dotter før fusjonen i feltet ”Kor mange eigne aksjar overf.” i post 10. I felta ”Talet på innløyste aksjar” og ”Pålydande per innløyste aksje” blir talet på sletta aksjar og pålydande i Mor ført.
For Mor som aksjonær skal avgangen førast i post 25 som ”Avgang eigne ved fusjon/fisjon”.
Aksjonærane A og B i Mor må leggjast til som nye aksjonærar i Dotter. Det må registrerast ein tilgang på 70 aksjar kvar med transaksjonstype ”Fusjon skattefri ” i post 24 med Mor sitt organisasjonsnummer og med pålydande i Mor som pålydande for overdragande selskap.
Selskap Dotter etter fusjonen
Aksjekapital: 140 000
Talet på aksjar: 140
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 50 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Særskilde merknader
I mange tilfelle blir det ikkje skrive ut nye aksjar i denne typen fusjonar. I desse tilfella skal ”Tal på nyutskrivne aksjar” i post 10 fyllast ut med 0, og Mor sine aksjar i Dotter skal fordelast på aksjonærane i Mor i det same forholdet som eigarposisjonen i Mor på fusjonstidspunktet. Ved ein omvend Mor-Dotter-fusjon vil skatteposisjonen innbetalt aksjekapital og overkurs som overdragende Mor har på Dotter falle bort. Det vil seie at det berre er skattemessig innbetalt aksjekapital og overkurs i Mor som skal takast med i post 5 og 6 per 31.12. i Dotter.
Både transaksjonstype "Avgang eigne ved fisjon/fusjon" og "Fusjon skattefri" skal førast med same tidspunkt.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
A er eineaksjonær i både selskap X og Y. Selskap Y blir innfusjonert i selskap X. Ved forenkla fusjon blir det ikkje skrive ut vederlagsaksjar eller auke av pålydande i selskap X.
Selskap X
Aksjekapital: 100 000
Innbetalt akjsekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Selskap Y
Akjsekapital: 100 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Løysing
Selskap Y (overdragande selskap) må rapportere inn dei endra kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva (Y blir oppløyst i samband med fusjonen). Vidare må selskapet rapportere inn dei sletta aksjane i selskapet i post 12 ved bruk av hendingstype fusjon skattefri og avgang på aksjonær A i post 26. I både post 12 og 26 må ein gi opplysningar om det overtakande selskapet X. I post 12 må feltet for talet på vederlagsaksjar fyllast ut med det talet på aksjar som det er i overtakande selskap X på fusjonstidspunktet.
Selskap X (overtakande selskap) må rapportere inn dei endra kapitalforholda (innbetalt kapital) i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn forenkla fusjon etter asl. § 13-24 i post 15, og i post 29 for aksjonær A. Ein skal berre opplyse om dato, organisasjonsnummeret til overdragande selskap og aksjeklasse.
I post 5 skal innbetalt aksjekapital aukast til 200 000 og post 6 innbetalt overkurs til 22 000.
Særskilde merknader
Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Mor (selskap X) eig alle aksjane i Dotter (selskap Z). Aksjonær A eig alle aksjane i selskap Y. Selskap Y skal fusjonerast inn i Dotter (selskap Z), og A får vederlag med auke av pålydande i Mor (selskap X).
Mor (selskap X) før fusjonen
Aksjekapital: 1 500 000
Talet på aksjar: 6 000
Pålydande: 250
Innbetalt aksjekapital: 800 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Selskap Y før fisjonen
Aksjekapital: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Mor (selskap X) etter fusjonen
Aksjekapital: 1 600 000
Talet på aksjar: 6 000
Pålydande: 266,67
Innbetalt aksjekapital: 900 000
Innbetalt overkurs: 22 000
Dotter (selskap Z) skal ikkje rapportere konsernfusjonen.
Løysing
Aksjonærregisteroppgåva blir ikkje påverka for Dotter. I Dotter er det ingen kapitalendringar eller endringar på aksjonærnivå.
Selskap Y (overdragande selskap) blir oppløyst og må rapportere inn endra kapitalforhold i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei sletta aksjane til selskapet i post 12 og talet på aksjar i avgang (talet på innløyste aksjar) på aksjonær A i post 26. I post 12 må ein oppgi organisasjonsnummeret til Dotter i feltet ”Org.nr. til overt. selskap” og organisasjonsnummeret til Mor i feltet ”Org.nr. til overt. morselskap”. I feltet ”Vederlagsaksjar (tal på)" skal ein føre talet på aksjane til Mor på fusjonstidspunktet. I feltet ”Pålydande per vederlagsaksje" skal pålydande etter fusjon i Mor (selskap X) førast.
Vidare må selskapet rapportere inn talet på aksjar i avgang på aksjonær A i post 26, og ein må i den same posten gi opplysningar om organisasjonsnummert til Mor, aksjeklasse og pålydande. Vi presiserer at ein her ikkje skal gi opplysningar om Dotter (selskap Z) som er det overtakande selskapet, men opplysningar om Mor (selskap X) som faktisk skriv ut vederlag med auke av pålydande.
Mor X (selskap som får vederlag med auke av pålydende) må rapportere inn endra kapitalforhold i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn auke av pålydane i post 15, det same som aksjonær A i post 29. I både post 15 og 29 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet Y.
Særskilde merknader
Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylte aksjonærregisteroppgåver:
Fakta i saka
Mor (selskap X) eig alle aksjane i Dotter (selskap Z). Aksjonær A eig alle aksjane i selskap Y. Selskap Y skal fusjonerast inn i Dotter (selskap Z), og A får vederlagsaksjar i Mor (selskap X).
Mor (selskap X) før fusjonen
Aksjekapital: 1 500 000
Talet på aksjar: 6 000
Pålydande: 250
Innbetalt aksjekapital: 800 000
Innbetalt overkurs: 12 000
Selskap Y før fisjonen
Aksjekapital: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Mor (selskap X) etter
Aksjekapital: 1 600 000
Talet på aksjar: 6 400
Pålydande: 250
Innbetalt aksjekapital: 900 000
Innbetalt overkurs: 22 000
Dotter (selskap Z) skal ikkje rapportere konsernfusjonen.
Løysing
Aksjonærregisteroppgåva blir ikkje påverka for Dotter. I Dotter er det ingen kapitalendringar eller endringar på aksjonærnivå.
Selskap Y (overdragande selskap) blir oppløyst og må rapportere inn endra kapitalforhold på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn dei sletta aksjane til selskapet i post 12 og talet på aksjar i avgang (talet på innløyste aksjar) på aksjonær A i post 26. I post 12 må ein oppgi organisasjonsnummeret til Dotter i feltet ”Org.nr. til overt. selskap” og organisasjonsnummeret til Mor i feltet ”Org.nr. til overt. morselskap”. I tillegg må ein oppgi aksjeklasse i Mor, og i feltet ”Vederlagsaksjar (kor mange)" skal 400 førast. I feltet ”Pålydande per vederlagsaksje" skal pålydande i Mor (selskap X) 250 førast.
Vidare må selskapet rapportere inn talet på aksjar i avgang på aksjonær A i post 26, og ein må i den same posten gi opplysningar om organisasjonsnummert til Mor, aksjeklasse og pålydande. Vi presiserer at ein her ikkje skal gi opplysningar om Dotter (selskap Z) som er det overtakande selskapet, men berre opplysningar om Mor (selskap X) som faktisk skriv ut vederlagsaksjar.
Mor X må rapportere inn dei endra kapitalforholda i selskapet på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Vidare må selskapet rapportere inn nyutskrivne aksjar i post 10, det same som aksjonær A i post 24. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om det overdragande selskapet Y.
Særskilde merknader
Når det gjeld aksjekapitalen, så er det den skattemessige innbetalte aksjekapitalen i det overdragande selskapet som skal omfordelast i post 5. Det er den skattemessige innbetalte overkursen i post 6 i det overdragande selskapet som skal omfordelast, og ikkje den rekneskapsmessige/bokførte overkursen. Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Denne transaksjonstypen blir brukt når overdragande selskap ved fisjon eller fusjon overfører aksjar til overtakande selskap. Overtakande blir eigar av aksjane i staden for overdragande.
Transaksjonstypen kan også brukast ved til dømes omdanning frå personleg næringsverksemd til aksjeselskap viss aksjar blir overført ved omdanninga. Merk at dette berre gjeld dersom aksjane inngår som ein del av næringsverksemda. Dersom det skjer overføring av andre aksjar, må ein bruke transaksjonstypane kjøp og sal (sjå eige døme). I slike tilfelle, skal prisen som blir fastsett mellom partane setjast til marknadsverdi på aksjane.
Fakta i saka
Selskap Y blir innfusjonert i selskap X og deretter sletta. Selskap Y eig 20 aksjar av totalt 100 i selskap Z. Denne aksjeposten må i samband med fusjonen overførast til overtakande selskap X. Aksjonær A eig dei resterande 80 aksjane.
Selskap Z
Aksjekapital: 100 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Løysing
Selskap Z må rapportere inn endra eigarforhold på aksjonærnivå. For aksjonær Y må det i post 25 førast 20 aksjar i avgang ved å bruke transaksjonstype "Overføring med skattemessig kontinuitet". Organisasjonsnummeret til mottakaren (selskap X) skal førast inn i feltet "Mottakar sitt org.nr. Overtakande selskap X må opprettast som aksjonær, og i post 23 må det førast ein tilgang med 20 aksjar med transaksjonstype "Overføring med skattemessig kontinuitet". Organisasjonsnummeret til givaren (Selskap Y) skal førast i feltet "Givar sitt org.nr. Bruk tidspunktet for gjennomføringa av fisjonen/fusjonen. Tidspunktet må vere det same for både givaren og mottakaren.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Kapitalendringer
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar.
Selskapet aukar aksjekapitalen sin med 100 000 ved konvertering av fordring med auke av pålydande.
Dersom det er snakk om ein nyemisjon med innskott av pengar, bruker ein same framgangsmåte, men då med transaksjonstype «Nyemisjon ved auke av pålydande» i staden for «Nyemisjon v/konv. fordring auke pålydande».
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 200 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 2 000
Innbetalt aksjekapital: 200 000
Vel "Nyemisjon v/konv. fordring auke pålydande" i post 15. Auke av aksjekapital 100 000 kroner , auke av pålydande 1 000 og pålydande etter 2 000.
Vel "Nyemisjon v/konv. fordring auke pålydande" i post 29. Auke av aksjekapital 100 000 kroner , auke av pålydande 1 000.
Særskilde merknader
Det er i utgangspunktet nominell auke i aksjekapitalen og eventuell overkurs som aukar aksjonæren sin inngangsverdi på aksjane. Dersom verdien av aksjevederlaget/omsetningsverdien av fordringa på konverteringstidspunktet er lågare enn nominell auke i aksjekapital inkl. eventuell overkurs, er det denne lågare verdien som skal brukast som inngangsverdi på aksjane.
Det finst per i dag inga teknisk løysing i Aksjonærregisteret for å kunne rapportere verdien av aksjevederlaget/omsetningsverdien av fordringa via aksjonærregisteroppgåva (RF-1086) slik at aksjonær får rett skattemessig inngangsverdi på aksjane. Aksjonær må derfor sjølv kontakte Skatteetaten for å korrigere inngangsverdien når dei mottar aksjeoppgåva for året.
Tilsvarande vil gjelde ved bruk av transaksjonstype "Nyemisjon v/konv. fordring auke pålydande" ved utskriving av aksjar i postane 9/23 (sjå eige døme).
Sjå også omtale i Skatte-ABC under emnet "Aksjer – realisasjon", avsnitt 6 "Inngangsverdi", punkt 6.10 "Aksjer ervervet ved konvertering av lån til selskapet".
For rett utfylling, sjå rett utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Dersom ein tilsett i eit aksjeselskap får kjøpe aksjar til ein underpris, skal denne underprisen rapporterast inn som lønn (naturalyting) til vedkommande. Sjå sktl. § 5-14 første ledd bokstav a og Skatte-ABC under tema "Aksjer – ansattes erverv til underpris".
Det beløpet som skal rapporterast inn som «Nyemisjon tilsetteaksjar» i post 23 skal i slike tilfelle setjast til summen av det beløpet aksjonæren har betalt for aksjane og det beløpet som vedkommande aksjonær er skattlagd for som lønn.
I aksjonærregisteroppgåva skal dette rapporterast i post 9 og 23 med hendings- og transaksjonstype "Nyemisjon tilsetteaksjar".
Faktumopplysningar
Selskap X er eigd med 60 prosent av aksjonærar som berre er investorar og ikkje tilsette i selskapet, og resterande 40 prosent er eigd av tilsette A og B med 20 prosent kvar. Selskapet skal auke nominell aksjekapital med 100 000 kroner. Av dette er 40 000 kroner ein retta emisjon mot dei to tilsette i selskapet, medan resten er mot dei andre investoraksjonærane . Aksjonærane A og B får tildelt 20 aksjar kvar pålydande 1 000 kroner. Dei betaler 20 0000 kvar for aksjane, dvs. 1 000 kroner per aksje. Marknadsverdi per nyutskriven aksje er 2 500 kroner. Dei andre aksjonærane betaler totalt 150 000 kroner.
Selskap X
Aksjekapital: 100 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 0
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Selskap X etter emisjonen
Aksjekapital: 200 000
Innbetalt aksjekapital: 200 000
Innbetalt overkurs: 90 000
Talet på aksjar: 200
Pålydande: 1 000
Løysing
I post 9 blir det to føringar. Du må rapportere 40 nyutskrivne aksjar à 1 000 kroner og hendingstype "Nyemisjon tilsetteaksjar". I tillegg må det rapporterast 60 nyutskrivne aksjar à 1 000 kroner, overkurs 1 500 kroner per aksje og hendingstype "Nyemisjon" (emisjon ved nyteikning).
I post 23 på kvar av aksjonærane A og B skal marknadsverdi på totalt 50 000 kroner rapporterast som anskaffingsverdi, sjølv om det berre er innbetalt 20 000 kroner, og transaksjonstype "Nyemisjon tilsetteaksjar". For dei andre investoraksjonærane må du bruke transaksjonstypen "Nyemisjon" i post 23 og total anskaffingsverdi 150 000 kroner.
Transaksjonane må skiljast med ulike klokkeslett.
Innbetalt aksjekapital i post 5 skal aukast med 100 000 kroner. Innbetalt overkurs i post 6 aukar frå 0 til 90 000 kroner, sidan det berre er investoraksjonærane som har betalt inn overkurs.
Særskilde merknader
Total fordel utgjer 30 000 kroner på kvar av aksjonærane A og B. Dei har vorte lønnsskattlagde for fordelen ved kjøp av aksjar til underprisen med 30 000 kroner.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar.
Selskapet aukar aksjekapitalen sin frå 30 000 kroner til 50 000 kroner. Dette blir gjort ved konvertering av ei fordring på 20 000 kroner til aksjekapital. Det blir skrive ut 20 nye aksjar a 1 000 kroner.
Dersom det er snakk om ein nyemisjon med innskott av pengar, bruker ein same framgangsmåte, men då med transaksjonstype «Nyemisjon» i staden for «Nyemisjon ved konvertering av fordring».
Opplysningar frå fjoråret:
Total aksjekapital i selskapet: 30 000 kroner
Talet på aksjar: 30
Pålydande per aksje: 1 000 kroner
Innbetalt aksjekapital: 30 000 kroner
Innbetalt overkurs: 0 kroner
Årets opplysningar:
Total aksjekapital i selskapet: 50 000 kroner
Talet på aksjar: 50
Pålydande per aksje: 1 000 kroner
Innbetalt aksjekapital: 50 000 kroner
Innbetalt overkurs: 0 kroner
I post 9 vel du: «Nyemisjon ved konvertering av fordring». Talet på nyutskrivne aksjar 20, talet på aksjar etter 50, pålydande per aksje 1 000.
I post 23 vel du «Nyemisjon ved konvertering av fordring». Talet på aksjar i tilgang 20, total anskaffingsverdi 20 000.
Særskilde marknader:
Det er i utgangspunktet nominell auke i aksjekapitalen og eventuell overkurs som aukar aksjonæren sin inngangsverdi på aksjane. Dersom verdien av aksjevederlaget eller omsetningsverdien av fordringa på konverteringstidspunktet er lågare enn nominell auke i aksjekapital inkludert eventuell overkurs, er det denne lågare verdien som skal brukast som inngangsverdi på aksjane.
Det finst per i dag inga teknisk løysing i Aksjonærregisteret for å kunne rapportere verdien av aksjevederlaget / omsetningsverdien av fordringa via aksjonærregisteroppgåva (RF-1086) slik at aksjonæren får rett skattemessig inngangsverdi på aksjane. Aksjonæren må derfor sjølv korrigere inngangsverdien når han mottar aksjeoppgåva for året ved å sende inn skjema RF-1088K (aksjeoppgåve som kan korrigerast).
Tilsvarande gjeld ved bruk av transaksjonstype «Nyemisjon ved konvertering av fordring» ved auke av pålydande i postane 15/29 (sjå eige døme).
Sjå også omtale i Skatte-ABC under emnet «Aksjer – realisasjon», avsnitt 6 «Inngangsverdi», punkt 6.10 «Aksjer ervervet ved konvertering av lån til selskapet».
For rett utfylling, sjå døme på rett utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 30
Innbetalt aksjekapital: 30 000
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget under.
Endring av aksjekapitalen skal førast i post 1 og 2. Post 3 og 5 skal også endrast. Nedsettinga av aksjekapitalen skal førast ved å skrive ned pålydande for aksjane i post 17 og 27.
Særskilde merknader
Dersom aksjekapitalen inneheld fondsemittert kapital, er denne sett som tilbakebetalt først og må spesifiserast i eige felt i post 27. Denne tilbakebetalinga er rekna skatterettsleg som utbytte, og skal derfor førast i post 8 på selskapsnivå og i post 21 på aksjonærnivå med det same dato og klokkeslett som nedsettinga i post 17 og 27 (delt opp). Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Det er fire aksjonærar i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Det er vedtatt å setje ned aksjekapitalen i selskapet til 0 kroner med påfølgjande nyemisjon. Det vart ikkje gjort noka utbetaling til aksjonærane. Etter nyemisjonen er det tre aksjonærar.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 300 000
Talet på aksjar: 3 000
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 375 000
Innbetalt overkurs: 7 500
Løysing
Aksjonær A får endra eigardelen sin i selskapet til 0 prosent ved utgangen av året. Du må derfor registrere "Partiell likvidasjon, skeivdelt" på han. Dei resterande tre aksjonærane skal delta i nyemisjonen, og derfor må du registrere "Partiell likvidasjon, likedelt".
Innrapportering på selskapsnivå, i post 11
Hendingstype: Skeivdelt partiell likvidasjon
Talet på sletta aksjar: 250
Antal etter: 750
Pålydande: 100
Overkurs per sletta aksje: 10
Totalt vederlag: 0
Tidspunkt: Dato, klokkeslett må vere før den likedelte
Hendingstype: Likedelt partiell likvidasjon
Talet på sletta aksjar: 750
Antal etter: 0
Pålydande: 100
Overkurs per sletta aksje: 10
Totalt vederlag: 0
Tidspunkt: Dato, klokkeslett må vere seinare enn den skeivdelte
Innrapportering på aksjonærnivå, i post 25, aksjonær A
Transaksjonstype: Skeivdelt partiell likvidasjon
Antal avgang: 250
Totalt vederlag / utbetalt av innbetalt kapital: 0
Tidspunkt: Dato, klokkeslett må vere før den likedelte
Innrapportering på aksjonærnivå, i post 25, aksjonær B, C og D
Transaksjonstype: Likedelt partiell likvidasjon
Antal avgang: 250
Totalt vederlag / utbetalt av innbetalt kapital: 0
Tidspunkt: Dato, klokkeslett må vere seinare enn den skeivdelte
Innrapportering på selskapsnivå, i post 9
Transaksjonstype: Nyemisjon
Talet på nyutskrivne aksjar: 3 000
Antal etter: 3 000
Pålydande: 100
Tidspunkt: Dato, klokkeslett må vere seinare enn dei partielle likvidasjonane
Innrapportering på aksjonærnivå, i post 23, aksjonær B, C og D
Transaksjonstype: Nyemisjon
Talet på aksjar i tilgang: 1 000
Total anskaffingsverdi: 100 000
Tidspunkt: Dato, klokkeslett må vere seinare enn dei partielle likvidasjonane
Særskilde merknader
Rekkjefølgja på dei partielle likvidasjonane er viktig. Den skeivdelte må gjennomførast før den likedelte.
For at selskapet ikkje skal reknast som likvidert, må nyemisjonen bli registrert på same dag som partiell likvidasjon likedelt.
For dei aksjonærane som fortset som aksjonærar i selskapet, er innbetalt kapital på dei sletta aksjane framleis i behald i selskapet. Aksjonæren sin inngangsverdi på dei gamle aksjane vil bli omfordelt på dei nye aksjane hans.
Det er registreringstidspunktet i Føretaksregisteret som skal brukast for hendinga. Aksjonærane treng ikkje ha den same eigardelen etter nyemisjonen som dei hadde før partiell likvidasjon likedelt, men for at det ikkje skal bli realisasjon, må dei ha minst same eigardel som før nedskrivinga.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Selskap X har to aksjonærar, A og B, som har like mange aksjar i selskapet. Begge aksjonærane skal løyse inn aksjar og med det blir talet på aksjar og aksjekapitalen i selskapet halvert. Kvar aksjonær får utbetalt 100 000 kroner (2 000 kroner for kvar innløyste aksje).
Selskap X før partiell likvidasjon
Aksjekapital: 200 000
Talet på aksjar: 200
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Selskap X etter partiell likvidasjon
Aksjekapital: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 50 000
Løysing
Det blir gjennomført ei likedeling, og kvar aksjonær sit att med same eigardel som den dei hadde før innløysing av aksjane. Ved utbetaling til aksjonærane skal utbetalingar som er større enn innbetalt kapital behandlast som utbytte.
For å kunne handtere dette rett, må selskapet ha full oversikt over kor mykje som er innbetalt kapital. Ved likedeling utgjer vederlaget anten tilbakebetaling av innbetalt kapital, eller utbytte. I dømet har kvar aksjonær ein innbetalt kapital på 25 000 kroner på sine innløyste aksjar. Utdelinga fører derfor til at kvar av aksjonærane skal skattleggjast for utbytte på 75 000 kroner.
I post 11, "Totalt vederlag / utbetalt av innbetalt kapital" skal selskapet velje transaksjonstype "Likedelt partiell likvidasjon" og føre 50 000 kroner som "Utbetalt av innbetalt kapital". Du må gjere det same på aksjonærnivå i post 25, men då med 25 000 kroner for kvar aksjonær.
Utbetalt beløp som overstig det som er utbetalt av innbetalt kapital skal behandlast som utbytte og rapporterast i post 8 på selskapsnivå og i post 21 på aksjonærnivå. I dømet må det førast 150 000 kroner i post 8 og 75 000 kroner i post 21 på kvar av aksjonærane.
Særskilde merknader
Partiell likvidasjon og utdeling av utbytte må registrerast med ulike klokkeslett, sjølv om det skjer på same tid.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Selskap X før partiell likvidasjon (Berre ordinære aksjar)
Aksjekapital: 1 000 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 1 000 000
Innbetalt overkurs: 20 000
Selskap X etter partiell likvidasjon
Aksjekapital: 500 000
Talet på aksjar: 500
Pålydande: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 500 000
Innbetalt overkurs: 10 000
Faktumopplysningar
Selskap X har to aksjonærar, aksjonær A og aksjonær B, som eig 50 prosent kvar.
I midten av juni bestemmer styret at 500 aksjar skal løysast inn. For kvar aksje som blir løyst inn, blir det delt ut eit vederlag på 1 000 kroner. Begge aksjonærane skal løyse inn aksjar, men etter innløysinga er eigarsitsen endra.
Aksjonær A løyser inn 100 aksjar, aksjonær B løyser inn 400 aksjar. For å avgjere om den partielle likvidasjonen skal rapporterast som likedeling eller skeivdeling, må ein sjå på eigardel før og etter den partielle likvidasjonen:
| Aksjonær A | Aksjonær B |
| Før likvidasjonen: 500 | Før likvidasjonen: 500 |
| Likviderer: – 100 | Likviderer: – 400 |
| Har att = 400 | Har att = 100 |
| I prosent av behaldninga: 400/500 * 100 % = 80 % |
I prosent av behaldninga: 100/500 * 100 % = 20 % |
Aksjonær A har fått auka sin eigardel frå 50 prosent til 80 prosent, og aksjonær B har fått redusert sin eigardel frå 50 prosent til 20 prosent. Vi har då med ei skeivdeling å gjere. Dersom ein eller fleire aksjonærar i eit selskap har fått redusert eigardelen, så er regelen at alle aksjonærar som løyser inn aksjar, skal skattleggjast ved realisasjon.
Innrapportering på selskapsnivå, i post 11
Hendingstype: Skeivdelt partiell likvidasjon
Talet på sletta aksjar: 500
Antal etter: 500
Pålydande: 1 000
Overkurs sletta: 20
Totalt vederlag: 500 000
Tidspunkt: Dato
I feltet "Totalt vederlag / utbetalt innbetalt kapital" er det viktig å merkje seg at selskapet skal melde inn totalt vederlag ved skeivdelt partiell likvidasjon. Det er fordi skeivdelt partiell likvidasjon skal behandlast som realisasjon.
Innrapportering på aksjonærnivå, i post 25, aksjonær A
Transaksjonstype: Skeivdelt partiell likvidasjon
Antal avgang: 100
Totalt vederlag / utbetalt av innbetalt kapital: 100 000
Tidspunkt: Dato
Innrapportering på aksjonærnivå, i post 25, aksjonær B
Transaksjonstype: Skeivdelt partiell likvidasjon
Antal avgang: 400
Totalt vederlag / utbetalt av innbetalt kapital: 400 000
Tidspunkt: Dato
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet ønskjer å overføre aksjekapital over til annan eigenkapital ved å redusere pålydande, slik at aksjekapitalen tilfredsstiller minimumskravet på 30 000 kroner.
Fjorårets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Overkurs: 0
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 30
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Overkurs: 0
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget under.
Post 1 og 2 aksjekapitalen 31.12. skal reduserast til 30 000 kroner.
Post 3 pålydande per aksje 31.12. skal reduserast til 30 kroner.
Post 16 skal fyllast ut, sjå skjema.
Særskilde merknader
Intern overføring av aksjekapital til annan eigenkapital ved endring av pålydande gir ingen føringar på aksjonæren og påverkar heller ingen opplysningar for aksjonæren sitt skjema RF-1088. Innbetalt aksjekapital er ikkje påverka av nedsettinga, sidan nedsettingsbeløpet ikkje er utbetalt til aksjonær, jf. post 5 i skjema.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet ønskjer å overføre aksjekapital over til annan eigenkapital ved å redusere talet på aksjar, slik at aksjekapitalen tilfredsstiller minimumskravet på 30 000 kroner.
Fjorårets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Overkurs: 0
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000
Talet på aksjar: 300
Pålydande per aksje: 100
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Overkurs: 0
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget under.
Post 1 og 2 aksjekapitalen 31.12. skal reduserast til 30 000 kroner.
Post 4 talet på aksjar 31.12. skal reduserast til 300.
Fyll ut post 11 med hendingstype likedelt partiell likvidasjon med vederlag 0.
For aksjonærene skal du post 25 fyllast ut med transaksjonstype likedelt partiell likvidasjon og vederlag 0.
Særskilde merknader
Føringa i dømet medfører at inngangsverdi for dei sletta aksjane blir overført/omfordelt til aksjane som står att. Innbetalt aksjekapital er ikkje påverka av nedsettinga, sidan nedsettingsbeløpet ikkje er utbetalt til aksjonær, jf. post 5 i skjema.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskapet «Splitt AS». Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet ønskjer å splitte aksjane, slik at talet på aksjar aukar frå 100 til 400.
Opplysningar frå fjoråret
Samla aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 50 000
Årets opplysningar (etter splitt):
Samla aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 400
Pålydande per aksje: 250
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 50 000
Løysing
Hendinga «Splitt» skal registrerast i post 10 i aksjonærregisteroppgåva på selskapsnivå. Her skal ein registrere det samla talet på nyutferda aksjar og det samla talet på aksjar etter, høvesvis 300 og 400 aksjar. Pålydande skal også fyllast ut med 250 per utferda aksje.
Datoen for hendinga skal setjast til registreringstidspunktet i føretaksregisteret.
Post 3 pålydande per aksje blir redusert til 250.
Post 4 talet på aksjar i denne aksjeklassen blir auka til 400.
På aksjonærnivået, skal ein bruke post 24 med transaksjonstype «Splitt» og talet på aksjar i tilgang er 300. Tidspunktet må samsvare med tidspunktet i post 10.
Særskilde merknader
Den nominelle aksjekapitalen i post 1 og 2 blir verande uendra ved ein splitt.
Den skattemessige innbetalte aksjekapitalen og overkursen i post 5 og 6 blir også verande uendra ved ein splitt. Den skattemessige innbetalte kapitalen blir omfordelt på alle aksjane.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Aksjonær A er er eineaksjonær i selskapet «Spleis AS». Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet ønskjer å spleise aksjane, slik at talet på aksjar blir reduserte frå 100 til 25.
Opplysningar frå fjoråret:
Samla aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 50 000
Årets opplysningar (etter spleis):
Samla aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 25
Pålydande per aksje: 4 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Innbetalt overkurs: 50 000
Løysing
Hendinga «Spleis» skal registrerast i post 12 i aksjonærregisteroppgåva på selskapsnivå. Her skal ein registrere det samla talet på sletta aksjar og det samla talet på aksjar etter. 75 aksjar blir sletta, og det er 25 aksjar igjen etter sletting. «Pålydande per aksje» skal fyllast ut med 1 000 og «pålydande etter» skal fyllast ut med 4 000.
Datoen for hendinga skal setjast til registreringstidspunktet i føretaksregisteret.
Post 3 pålydande per aksje blir auka til 4 000 kroner.
På aksjonærnivået, skal ein bruke post 26 med transaksjonstype «Spleis» og talet på aksjar i avgang er 75. Tidspunktet må samsvare med tidspunktet som er oppgitt i post 12.
Særskilde merknader
Den nominelle aksjekapitalen i post 1 og 2 blir verande uendra ved ein spleis.
Den skattemessige innbetalte aksjekapitalen og overkursen i post 5 og 6 blir også verande uendra ved ein spleis. Summen av den skattemessige innbetalte kapitalen skal omfordelast på dei nye aksjane.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Utbytte, aksjonærlån og tilbakebetaling
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskapet Utbytte AS. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet har delt ut 100 000 kroner i ordinært skatterettsleg utbytte den 01.06.20XX.
Selskapsopplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 30
Innbetalt aksjekapital: 30 000
Løysing
Utdelinga skal førast i post 8 på selskapsnivå og i post 21 på aksjonærnivå. Vel hendingstype "Utbytte", og oppgi utdelt utbytte per aksje og tidspunktet for utdelinga.
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor.
Særskilde merknader
Skatterettsleg utbytte omfattar alle fordelar ved heil eller delvis vederlagsfri overføring av verdiar frå selskap til aksjonær. Det er datoen for vedtaket i generalforsamlinga som er avgjerande for kva tidspunkt utbytte skal rapporterast i aksjonærregisteroppgåva. Det gjeld uavhengig av om utbytte blir utbetalt same år eller eit seinare år.
I tillegg til rapporteringa av utbytte i aksjonærregisteroppgåva, blir dette behandla formuesmessig som fordring/gjeld på skattemeldinga for aksjonær/selskap. Viss selskapet vedtar eit ekstraordinært skatterettsleg utbytte, skal dette også rapporterast i aksjonærregisteroppgåva same år som det blir vedtatt.
Merk at utbytte skal rapporterast i postane 8 og 21 sjølv om heile eller delar av beløpet er motrekna tidlegare skattlagt aksjonærlån. Aksjonærregisteret vil automatisk redusere det skattepliktige utbyttet på aksjonæren si hand med det utbyttet som er rapportert inn i post 21 i aksjonærregisteroppgåva på den aktuelle aksjonæren. Dersom selskapet tidlegare har gitt aksjonærlån, og det utbyttet som no er delt ut ikkje er motrekna mot dette aksjonærlånet, må ein under post 21 i Altinn hake av for "beheld aksjelån" (OBS: Det må sjekkast korleis dette er skrive på nynorsk, eller om det finst på nynorsk i det heile. I alle høve må det vera samsvar)
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
Det er éin aksjonær i selskapet Aksjonærlån AS. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet betaler ut 150 000 kroner i aksjelån, 50 000 kroner i ordinært utbytte og ettergir 60 000 kroner av lånet.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000 (UB)
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Løysing
I dette dømet blir eit aksjonærlån på 150 000 kroner ført i post 8 og 21. Vidare blir eit utbytte på 50 00 0 kroner også ført i post 8 og 21. Ettergivinga på 60 000 kroner blir ført i post 22. Ingen av føringane påverkar post 6.
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor.
Nye reglar om aksjonærlån
I statsbudsjettet 07.10.2015 vart det bestemt at lån frå AS/ASA til personlege aksjonærar skal skattleggjast som utbytte etter aksjonærmodellen.
Denne endringa i regelverket vedkjem alle personlege aksjonærar og deira nærståande, som frå og med 07.10.2015 har inngått eit låneforhold med selskapet.
Reglane er tatt inn i skattelova § 10-11 femte og sjette ledd. Reglane gjeld for lån frå alle selskap i konsern. Dersom lånet blir tatt opp i Dotter, må dette rapporterast inn som utbytte i Mor der den skattepliktige er aksjonær. Reglane gjeld også der kor selskapet gir sikkerheit for aksjonæren sitt lån.
At aksjonæren blir skattlagd for utbytte for lånet har ikkje noko å seie for selskapet. Lånet skal framleis førast som lån i rekneskapen til selskapet.
Det er ikkje eit krav om å rekne ut renter av lånet. Dersom det er renter på lånet, skal desse behandlast på ordinær måte som frådrag hos aksjonær og renteinntekt hos selskap.
Tilbakebetaling av lånet
- Nedbetaling av lån som tidlegare er skattlagt som utbytte, blir automatisk lagt til inngangsverdien på aksjane til aksjonæren. Nedbetalinga skal også reknast som innbetalt kapital for aksjonæren, jf. skattelova § 10-11 sjette ledd. Det vil seie at dette er ein personleg skatteposisjon. Det er ikkje innbetalt kapital på aksjen eller innbetalt kapital til selskapet. Skatteposisjonen følgjer derfor ikkje aksjen ved overføring.
- Heile eller delar av lånet kan gjerast opp ved at det blir motrekna mot eit seinare utbytte frå selskapet utan ytterlegare skattlegging.
- Det er høve til å ettergi lånet utan ny skattlegging.
Konsekvensar for innrapportering i RF-1086
Det er ein eigen hendingstype i post 8 for aksjonærlån.
Tilsvarande er det tre hendingstypar i post 22:
- tilbakebetaling av tidlegare innbetalt kapital
- nedbetaling av aksjonærlån
- ettergiving av lån
Aksjonærlån skal rapporterast som ei eiga hending i post 8 på selskapsnivå. Tilsvarande skal lånet rapporterast som utbytte i post 21 på aksjonærnivå.
Nedbetaling av lån som tidlegare er skattlagt som utbytte, skal behandlast som innskot av ny kapital på aksjonæren si hand. Det vil seie at tilbakebetalingsbeløpet blir lagt automatisk til inngangsverdien på aksjonæren sine aksjar og skal rapporterast i post 22. Sjå døme "Nedbetaling av aksjonærlån".
Vi ventar på ei avklaring på om det er rett at denne nedbetalinga skal vere med som innbetalt overkurs i post 6 eller ikkje. Fram til dette er avklart, vil det vere opp til selskapet sjølv om dei ønskjer å ha dette med som innbetalt overkurs i post 6 eller ikkje. Dette vil ikkje ha noko å seie for inngangsverdien til den enkelte aksjonæren. Inngangsverdien blir uansett justert med det nedbetalte beløpet.
Ettergiving av lån som blir ført i post 22 påverkar ikkje inngangsverdien til aksjane.
Særskilde merknader
Dersom aksjonæren tidlegare har tatt imot eit skattepliktig lån frå selskapet, blir seinare utbytteutdeling automatisk motrekna lånesaldoen slik at utbytte ikkje blir skattlagt. Føresetnaden er at utbyttet ikkje blir utbetalt, men blir brukt til nedbetaling av lånet. Vi understrekar at utbytte som blir motrekna må rapporterast i post 8/21.
Dersom utbyttet ikkje blir brukt til å motrekne lånet, men blir utbetalt til aksjonæren, skal dette skattleggjast som vanleg utbytte. Ved rapportering via Altinn må ein i slike tilfelle krysse av i feltet "Behalde aksjelån" i post 21.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Aksjonæren har eit tidlegare år lånt 200 000 kroner som er behandla etter reglane for aksjonærlån.
I år skal aksjonæren betale ned heile lånet sitt.
- Post 8: Utbytte 100 000 kroner, 50 kroner per aksje. Aksjonæren har i dette tilfellet 2 000 aksjar.
- Post 21: Utbytte 100 000 kroner, 50 kroner per aksje
Utbytte blir ikkje utbetalt, og lånesaldoen blir redusert med 100 000 kroner. Gjenståande saldo er 100 000 kroner.
Deretter blir det gjort ei nedbetaling på 100 000 kroner utan nokon form for tilknyting til utdeling frå selskapet.
- Post 22: Nedbetaling av aksjonærlån 100 000 kroner
Særskilde merknader
Nedbetalinga på 100 000 kroner blir automatisk lagt til inngangsverdien på aksjonæren sine aksjar.
Det pågår for tida ein diskusjon internt i Skatteetaten om det er rett at denne nedbetalinga skal vere med som innbetalt overkurs i post 6 eller ikkje. Fram til dette er avklart, vil det vere opp til selskapet sjølv om dei ønskjer å ha dette med som innbetalt overkurs i post 6 eller ikkje. Dette vil ikkje ha noko å seie for inngangsverdien til den enkelte aksjonæren. Inngangsverdien blir uansett justert med det nedbetalte beløpet.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. Selskapet har vedtatt å betale tilbake 500 000 kroner av tidlegare innbetalt kapital.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 5 500 000 (IB), 5 000 000 (UB)
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 5 500 (IB), 5 000 (UB)
Innbetalt aksjekapital: 6 000 000
I slutten av fjoråret blei det vedtatt at 500 000 kroner av aksjekapitalen skulle gjerast om til annan kapital. Dette reduserer selskapet sin totale aksjekapital og pålydande, men ikkje den innbetalte aksjekapitalen då det ikkje blir betalt noko tilbake til aksjonærane.
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 5 000 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 5 000
Innbetalt aksjekapital: 6 000 000 (IB), 5 500 000 (UB)
Løysing
Tilbakebetalinga av tidlegare innbetalt kapital på 500 000 kroner skal redusere post 5 per 31.12. (UB). På aksjonærnivå blir post 22 og transaksjonstype "Tilbakebetaling av tidlegare innbetalt kapital" brukt. Sjå utfylling i vedlegget nedanfor.
Særskilde merknader
Ei slik tilbakebetaling av tidlegare innbetalt kapital reduserer inngangsverdien på aksjonæren sine aksjar.
Dersom selskapet betaler tilbake aksjekapital direkte til aksjonærane, utan å først gjere han om til annan eigenkapital, skal ikkje post 22 brukast. Postane 1, 2 og 5 skal reduserast på selskapsnivå, og nedsettinga av kapital skal førast på post 17 og på aksjonærnivå post 27.
Dersom det i tillegg er utdeling av den frie kapitalen til selskapet, blir dette rekna som utbytte og skal førast i post 8 og post 21.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Familieforhold
Fakta i saka
Aksjonær A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. A ønskjer å gi sine aksjar i selskap X til barnet sitt selskap Y (Aksjonær B).
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 30 000
Talet på aksjar: 1 000
Pålydande per aksje: 30
Innbetalt aksjekapital: 30 000
Overkurs: 0
Løysing
Aksjane skal førast på aksjonær A i post 25 som avgang ved "Arv/gåve med skattemessig kontinuitet". Mottakar sitt organisasjonsnummer må leggjast inn. Selskap Y blir oppretta som aksjonær, og det blir registrert ein tilgang i post 23 med same transaksjonstype "Arv/gåve med skattemessig kontinuitet". Givar sitt fødselsnummer må leggjast inn.
Særskilde merknader
Det er eit vilkår at aksjane har ein positiv inngangsverdi. Dersom aksjane har ein negativ inngangsverdi, og verdien på dei aksjane som skal overførast er lågare enn den skattefordelen givar oppnår med å kvitte seg med aksjane, kan det vere grunnlag for å bruke skattelova § 13-1 og 13-2, sjå bindande førehandsfråsegn nr. 08/2018.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
I ekteskap er aksjar vanlegvis felleseige. ed skilsmisse skal mottakaren ha ein viss del av kvart erverv..
Avgivar har tre transaksjonar i selskap X:
1 500 aksjar 15.05.2004, 50 kroner per aksje
1 000 aksjar 19.08.2009, 150 kroner per aksje
500 aksjar 30.12.2014, 200 kroner per aksje
Det blir avtalt at mottakaren skal få 1 500 aksjar, altså 50 prosent av kvart erverv (1 500/3 000).
Mottakaren skal då ha
750 aksjar 15.05.2004, 50 kroner per aksje
500 aksjar 19.08.2009, 150 kroner per aksje
250 aksjar 30.12.2014, 200 kroner per aksje
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 300 000
Talet på aksjar: 3 000
Pålydande per aksje: 100
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 300 000
Talet på aksjar: 3 000
Pålydande per aksje: 100
Løysing
Tala over skal fyllast inn som vist i vedlegget nedanfor. Avgivar registrerer i post 25, medan mottakaren registrerer i post 23. Transaksjonstype er "Fordeling mellom ektefellar ved skilsmisse". Det må vere like tidspunkt på avgivar og mottakar. Ingen andre registreringar er nødvendige.
Særskilde merknader
Det er i utgangspunktet full kontinuitet på alle verdiar. Mottakar får eventuelt tildelt del av ubrukt skjerming. Utbytte som er utbetalt i skilsmisseåret, men etter at delinga av aksjane er gjennomført, skal delast mellom partane.
Viss ektefellane eig aksjar i same selskap og ønskjer å fordele begge aksjepostane sine, må ein først overføre alle aksjane til den eine ektefellen. Når det er gjort kan dei fordele aksjane på nytt.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Aksjeklasse og ISIN
Fakta i saka
Aksjonær A eig alle aksjane i selskap X. I selskap X er det berre éin aksjeklasse, ordinære aksjar. I fjor delte selskap X opp aksjane sine i to aksjeklassar: A-aksjar og B-aksjar.
Selskap X før aksjeklassane vart delte (berre ordinære aksjar)
Post 1: Total aksjekapital: 200 000
Post 2: Aksjekapital i denne aksjeklassen: 200 000
Post 3: Pålydande: 50
Post 4: Talet på aksjar: 4 000
Post 5: Innbetalt aksjekapital: 200 000
Post 6: Innbetalt overkurs: 10 000
Selskap X etter at aksjeklassane er delte
A-aksjar
Post 1: Total aksjekapital: 200 000
Post 2: Aksjekapital i denne aksjeklassen: 50 000
Post 3: Pålydande: 50
Post 4: Talet på aksjar: 1 000
Post 5: Innbetalt aksjekapital: 50 000
Post 6: Innbetalt overkurs: 2 500
B-aksjar
Post 1: Total aksjekapital: 200 000
Post 2: Aksjekapital i denne aksjeklassen: 150 000
Post 3: Pålydande: 50
Post 4: Talet på aksjar: 3 000
Post 5: Innbetalt aksjekapital: 150 000
Post 6: Innbetalt overkurs: 7 500
Løysing
Selskap X må levere tre aksjonærregisteroppgåver. Ein må levere oppgåve for den ordinære aksjeklassen der det er avgangstransaksjonar på selskapsnivå og aksjonærnivå. Ein må også levere aksjonærregisteroppgåve for aksjeklassane A og B. Postane 2, 4, 5 og 6 må fordelast i samsvar med nye vedtekter. I dømet er det 25 prosent for aksjeklasse A og 75 prosent for aksjeklasse B. Ein må også registrere tilgangstransaksjonar på selskapsnivå og aksjonærnivå.
Innrapportering frå ordinær aksjeklasse
Endra kapitalforhold må rapporterast på side 1 i aksjonærregisteroppgåva . Hendinga skal ikkje verke inn på post 1. Aksjekapitalen for heile selskapet er framleis 200 000 kroner per 31.12. Alle postane frå og med post 2 til og med post 6 skal vere 0. I post 12 må ein føre opp to slettingar, éin i kvart skjema dersom du leverer på papir. Til dømes slettar ein først dei aksjane som blir A-aksjar. Då fører ein 1 000 i feltet ”Talet på sletta aksjar” og 3 000 i feltet ”Kor mange aksjar etter”. Felta ”Pålydande”, ”Tidspunkt” og ”Hendingstype” må fyllast ut. I feltet ”ISIN/aksjeklasse” fører ein ”A-aksjar”.
Deretter slettar ein dei 3 000 aksjane som blir til B-aksjar på same måte. Skilnaden her blir at ein i feltet ”Kor mange aksjar etter” fører opp 0. Klokkeslettet må vere ulikt frå A-aksjane.
Oppgåvene må innehalde to avgangstransaksjonar på aksjonærnivå i post 26 på aksjonær A. I den eine transaksjonen skal 1 000 aksjar førast i avgang. I feltet ”ISIN/aksjeklasse for overt. selskap” skal A-aksjar førast med rett tidspunkt. I neste transaksjon skal 3 000 aksjar førast i avgang. I feltet ”ISIN/aksjeklasse for overt. selskap” skal ein føre opp B-aksjar med eit anna tidspunkt
Innrapportering frå aksjeklassen A-aksjar
Endra kapitalforhold må rapporterast på side 1 i aksjonærregisteroppgå va. Hendinga skal ikkje verke inn på post 1 på side 1. Aksjekapitalen for heile selskapet er framleis 200 000 kroner per 31.12. Vidare må selskapet gjennom denne aksjeklassen rapportere inn nyutskrivne aksjar i post 10 med tidspunkt og aksjar i tilgang. Vidare må ein rapportere tilsvarande på aksjonær A i post 24 med tidspunkt og aksjar i tilgang. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om at aksjane kjem frå ordinær aksjeklasse. Dette gjer ein ved å føre opp ”ordinære aksjar” i post 10 i feltet ”ISIN/aksjeklasse”. Det same fører ein i post 24 i feltet ”ISIN/aksjeklasse for overdr. selskap”.
Innrapportering frå aksjeklassen B-aksjar
Endra kapitalforhold må rapporterast på side 1 i aksjonærregisteroppgåva. Hendinga skal ikkje verke inn på post 1. Aksjekapitalen for heile selskapet er framleis 200 000 kroner per 31.12. Vidare må selskapet gjennom denne aksjeklassen rapportere inn nyutskrivne aksjar i post 10 med tidspunkt og aksjar i tilgang. Vidare må ein rapportere tilsvarande på aksjonær A i post 24 med tidspunkt og aksjar i tilgang. I både post 10 og 24 må ein gi opplysningar om at aksjane kjem frå ordinær aksjeklasse. Dette gjer ein ved å føre opp ”ordinære aksjar” i post 10 i feltet ”ISIN/aksjeklasse”. Det same fører ein i post 24 i feltet ”ISIN/aksjeklasse for overdr. selskap”.
Er det fleire aksjonærar, må ein fylle ut eitt underskjema for den enkelte aksjonær på same måte som skildra over.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve:
Fakta i saka
A er eineaksjonær i selskap X. Det er éin aksjeklasse i selskapet, ordinære aksjar. VPS har tidlegare levert for selskapet.
Opplysningar frå fjoråret
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
Årets opplysningar
Total aksjekapital i selskapet: 100 000
Talet på aksjar: 100
Pålydande per aksje: 1 000
Innbetalt aksjekapital: 100 000
VPS bruker ISIN for å identifisere aksjeklasse. Selskapet skal no rapportere aksjeklasse. For at aksjonærregisteret skal kunne koble saman årets mot fjorårets oppgåve, må selskapet rapportere kva ISIN VPS rapporterte året før.
Vel hending ”Korrigering av aksjeklasse/ISIN” i post 10. Her legg ein inn ISIN som VPS tidlegare har rapportert på selskapet. Selskapet får informasjon om dette nummeret ved førespurnad til VPS. Dater hendinga med 1. januar.
Det er inga føring i underskjema.
For rett utfylling, sjå døme på utfylt aksjonærregisteroppgåve: