Inntektsfrådråg ved investering i oppstartsselskap (aksjeselskap) – skatteinsentivordninga

Personlege skattytarar kan få frådrag i alminneleg inntekt med inntil kroner 1 million for aksjeinnskot i oppstartsselskap.

Frådragsretten kjem i tillegg til at aksjeinnskotet kan takast med på vanleg måte som del av inngangsverdien på aksjane det blir investert i. Aksjeinnskotet må utgjere minst kroner 30 000 for å gi rett til frådrag.

Eit oppstartselskap kan årleg få maksimalt kroner 5 millionar i innskot som gir rett til frådrag (maksimalt kroner 1,5 millionar for innskot gjort før 2020). Ettersom du som investerer kan få inntektsfrådrag (frådraget reduserer skatten med 22 prosent av investeringa) i den alminnelege inntekta di med inntil kroner 1 million per år, vil den samla skatten din for inntektsåret 2020 kunne reduserast med inntil kroner 220 000. For investering gjort før 2020, var frådraget avgrensa til kroner 500 000.

Det er viktig å vere klar over at ordninga berre gjeld der aksjar i oppstartsselskap blir erverva gjennom stifting eller nyteikning av aksjar ved emisjon. For å få inntektsfrådrag, kan ikkje den skattepliktige allereide vere aksjonær i oppstartselskapet når aksjeinnskotet blir gjort. Dersom aksjane blir erverva på annan måte, blir det ikkje gitt frådrag.

Korleis gjer eg det?

Du kan investere i oppstartsselskapet anten direkte eller gjennom eit aksjeselskap du eig heilt eller delvis – ved å delta i stifting eller nyemisjon i oppstartsselskapet. For at du skal ha krav på inntektsfrådrag, må selskapet det blir investert i (og eventuelle mellomliggjande selskap), informere skattestyresmaktene om kva personlege skattytarar som har utført aksjeinnskot som gir rett til frådrag for inntektsåret dette gjeld. Dette må oppstartsselskapet (og eventuelle mellomliggjande selskap) rapportere inn i Aksjonærregisteroppgåva (RF-1086) med korrekt hendingstype «Stiftelse/nyemisjon i oppstartselskap». Eventuelt mellomliggande selskap skal føre dette opp i post 23 med transaksjonstype «Frådrag for investering i oppstartselskap».

Viss dette blir rapportert inn rett og i tide, vil innskota du har rett på frådrag for, bli fylte ut automatisk i skattemeldinga di.

Når det gjeld nyemisjon, er det registreringsdatoen i Foretaksregisteret som er verknadstidspunktet, mens ved stiftelse er det stiftelsesdatoen som er gjeldande.

Oppstartselskap skal nytte desse tidspunkta i postane 9 og 23 i Aksjonærregisteroppgåva (RF-1086). Det er viktig at eventuelt mellomliggjande investerande selskap brukar eksakt same tidspunkt som oppstartselskapet i post 23 i sin aksjonærregisteroppgåve (RF-1086).

Frå investeringa skjer, vil både du og selskapet ha visse bindingar i ein eigarperiode:

  • Selskapet kan ikkje dele ut utbyte eller gjere utbetalingar i samband med kapitalnedsetjingar i ervervsåret for dei nye aksjane eller 3 påfølgjande kalenderår.
  • Du eller nærståande kan ikkje vere eller tidlegare ha vore aksjonærar i selskapet/konsernet det blir investert i.
  • Du eller nærståande kan heller ikkje vere, bli eller ha vore tilsett i selskapet/konsernet i løpet av 3-årsperioden.
  • Vidare må du behalde aksjane i ervervsåret og dei 3 påfølgjande åra.
  • Regelverket inneber at dersom du investerer i år 1, kan du først selje aksjane, få utbyte med vidare i år 5 for at frådraget ikkje skal reverserast. Ved brot på reglane blir heile skattefordelen reversert.

Viss du gir vekk alle eller delar av aksjane som gåve eller forskot på arv i bindingstida, blir dette rekna som brot på vilkåret om å behalde aksjane i ervervsåret og dei tre påfølgjande åra.

Dersom vilkårene brytes i bindingstiden, må du rette skattemeldinga di så snart som mogleg ved å slette frådraget for det inntektsåret det blei gitt frådrag for. 

Oversikt over krav som må vere oppfylte for at du skal kunne nytte deg av ordninga:

Alle krava må vere oppfylte.

Krav til deg som investor

  • direkte eller indirekte investering (viss det er snakk om ei indirekte investering frå eit aksjeselskap, skal eigarane ha forholdsmessig fordeling etter eigardelen i selskapet som utfører investeringa)
  • minstebeløp 30 000 kroner per selskap, maksimum kroner 1 million per år
  • investoren eller nærståande til vedkomande må ikkje vere eller ha vore aksjonær i selskapet det blir investert i
  • kan ikkje vere, ha vore eller bli tilsett i selskapet i løpet av eigarperioden på 3 år
  • reine styremedlem blir ikkje rekna som tilsette etter reglane i sktl. § 6-53 fjerde ledd
  • må eige aksjane i minst 3 kalenderår etter utløp av kalenderåret då innskotet/investeringa blei registrert i Føretaksregisteret
  • i løpet av eigarperioden på 3 år, kan investoren ikkje ta imot utdelingar i samband med kapitalnedsetjing eller utbyte frå selskapet

Krav til selskapet

  • 6 år eller yngre
  • færre enn 25 tilsette, rekna ut etter årsverk – driftsinntekter maksimum 40 millionar kroner
  • balansesum maksimum 40 millionar kroner
  • årleg lønnsgrunnlag minimum 400 000 kroner
  • må hovudsakleg drive annan aktivitet enn passiv kapitalforvalting
  • kan få maksimum 5 millionar kroner årleg under ordninga
  • nyteikning av aksjar anten ved stifting eller kapitalforhøging
  • må vere eit norsk aksjeselskap eller tilsvarande utanlandsk selskap heimehøyrande innanfor EØS og skattepliktig til Noreg
  • kan ikkje ha økonomiske vanskar på tidspunktet for kapitalforhøginga
  • må rapportere inn investorar og mottekne beløp til Skatteetaten (RF-1086)

 

Rettskilder

  • Om skatteinsentivordninga (skattelova § 6-53) i Skatte-ABC under temaet "Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap"