Godtgjørelse utbetalt til ikke-bokføringspliktige skattytere til dekning av merkostnader til kost og losji er ikke skattepliktig dersom vilkårene for skattefri dekning etter sktl. § 5‑15-første ledd bokstav q er oppfylt.

Tidsbegrensningen på 24 måneder for fradrag ved pendleropphold i FSFIN § 6‑13‑1 første ledd annet punktum, se pkt. 3.9, gjelder ikke for utgiftsgodtgjørelser. Om overgang fra fradrag til dekning fra arbeidsgiver og 24-månedersregelen, se pkt. 3.9.

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader til kost og losji under pendleropphold og på besøksreiser vil alltid være skattepliktig for skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. Kap. 19. Om kildeskatteordningen, se emnet U-14.

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost og losji er skattepliktig for utenlandske sokkelarbeidere (bosatt innenfor eller utenfor EØS) som utelukkende er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, og som velger standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, jf. petroleumsskatteloven § 2 første ledd annet punktum. Nærmere om standardfradraget, se emnet U-17, pkt. 12.2.6. Om skattemessig behandling av fritt opphold på sokkelinnretning, se emnet S-18, pkt. 2.

Utenlandske sjøfolk som bare er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h, skal ha standardfradrag, jf. sktl. § 6‑70 første ledd. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til dekning av kost og losji om bord vil i slike tilfeller være skattepliktig. Nærmere om standardfradraget, se emnet U-17, pkt. 12.2.6. Om skattefrihet for fritt opphold om bord på skip, se emnet S-10, pkt. 2.1.

Underskudd i den mottatte godtgjørelsen er fradragsberettiget når de faktiske kostnadene som godtgjørelsen skal dekke, dokumenteres for hele året. Ved underskuddsberegningen skal faktiske kostnader ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet når skattyter er på yrkesreise. Om begrensing av fradragsretten etter 24-månedersregelen, se pkt. 11.2.7.

Selv om kostnadene ikke dokumenteres, kan skattyter kreve fradrag for differansen mellom gjeldende skattefri godtgjørelsessats for kost ved overnatting på hotell og en eventuell lavere utgiftsgodtgjørelse dersom vedkommende sannsynliggjør å ha bodd på hotell. Sannsynliggjør skattyter å ha bodd på pensjonat eller annet overnattingssted (hybel/brakke) uten kokemuligheter, gjelder det samme i forhold til disse satsene. Retten til fradrag for beregnet underskudd ved bruk av satsene for henholdsvis hotell og pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter, gjelder både ved yrkesopphold og pendleropphold. Om begrensing etter 24-månedersregelen, se pkt. 11.2.7.

Skattyter som ved yrkesopphold bor på overnattingssted med kokemuligheter, kan også uten å dokumentere kostnadene kreve fradrag for et underskudd tilsvarende differansen mellom satsen på kr 95 per døgn og en eventuell lavere godtgjørelse.

Skattyter som er på pendleropphold (ikke på yrkesreise/yrkesopphold) og som har kokemuligheter i tilknytning til pendlerboligen, anses ikke å ha merkostnader til kost. Eventuell godtgjørelse for merkostnader til kost skal i slike tilfeller behandles som lønn i alle sammenhenger, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav q nr. 1 annet punktum.

24-månedersbegrensningen i sktl. § 6‑13 første ledd annet punktum gjelder for pendleres fradragsrett for merkostnader til kost og losji, herunder fradrag for underskudd på godtgjørelse til dekning av slike kostnader. Dette innebærer at selv om arbeidsgivers dekning av kostnaden gjennom utgiftsgodtgjørelse etter satsforskriften er skattefri også etter utløpet av 24-månedersperioden, jf. sktl. 5‑15 første ledd bokstav q, så kan det ikke kreves fradrag for et ev. underskudd på slik godtgjørelse etter at 24-månedersperioden er passert. Nærmere om 24-månedersregelen, se pkt. 3.9.

Overskudd på godtgjørelse inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradraget. Eventuelt underskudd fratrekkes utenom minstefradraget.

Om godtgjørelse til kost og losji ved forlenget opphold utenfor hjemmet (privat weekendopphold), se emnet N-1, pkt. 6.34.6.

Er godtgjørelse til dekning av kostutgifter utbetalt med høyere satser enn nedenfor, vil merutbetalingen gi et skattepliktig overskudd, med mindre full kostnadsdokumentasjon for hele året fremlegges. Eventuelt skattepliktig overskudd beregnes fra første dag. Satsene gjelder for opphold både innenlands og utenlands.

Godtgjørelse for kostnader til kost mv. ved arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting kan normalt anses medgått i sin helhet dersom godtgjørelsen er utbetalt etter satser med inntil

• kr 617 per døgn for skattytere som kan sannsynliggjøre å ha bodd på hotell, og selv betaler frokosten i tillegg til romprisen
• kr 494 per døgn for skattytere som kan sannsynliggjøre å ha bodd på hotell, men hvor frokost inngår i romprisen
• kr 172 per døgn for skattytere som kan sannsynliggjøre å ha bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter
• kr 95 per døgn for skattytere som under yrkesopphold (ikke pendleropphold) har bodd privat eller på hybel/brakke med kokemuligheter eller ikke kan sannsynliggjøre hvordan de har innrettet seg under arbeidsforholdet

Ved overskuddsberegningen skal del av døgn som overstiger helt reisedøgn med minst seks timer, regnes som helt døgn.

Reglene gjelder også for utenlandske arbeidstakere som er på yrkesopphold selv om de benytter reglene i sktl. kap. 19 om kildeskatt på lønnsinntekt. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader til kost under pendleropphold vil imidlertid alltid være skattepliktig for skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 19, se pkt. 3.3 og emnet U-14.

Forutsetningen for at kostgodtgjørelsen skal anses medgått i sin helhet er at skattyteren må dekke de reelle kostnadene selv, uten subsidiering fra arbeidsgiver eller hans oppdragsgiver, se pkt. 8.2.1.

For at godtgjørelse etter hotell- og pensjonatsats i utgangspunktet ikke skal anses å gi overskudd, må skattyter kunne sannsynliggjøre å ha bodd på henholdsvis hotell eller pensjonat. Om krav til sannsynliggjøring, se pkt. 6.2. Kan skattyter som er på yrkesreise/yrkesopphold ikke sannsynliggjøre at han har bodd på hotell eller pensjonat, ev. annen overnatting uten kokemuligheter under yrkesoppholdet, vil den delen av godtgjørelsen som overstiger satsen på kr 95 per døgn for hybel/brakke med kokemuligheter være skattepliktig med mindre han kan dokumentere høyere kostnader.

Nærmere om hva som menes med kokemulighet, se pkt. 4.2.4.

Ved overnatting på hurtigrute og ferger, som f.eks. ferger til Danmark eller Tyskland, anses utbetaling av kostgodtgjørelse i samsvar med sats for hotellovernatting ikke å gi overskudd. Ved overnatting på tog, buss, bil, båt, fly e.l., anses utbetaling i samsvar med satsen for pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter ikke å gi skattepliktig overskudd. Overskytende beløp er skattepliktig inntekt med mindre skattyter kan dokumentere høyere kostnader, jf. satsforskriften § 2.

Satsene ovenfor gjelder i prinsippet uavhengig av hvor lenge skattyteren har oppholdt seg på et arbeidssted, og skal således ikke reduseres ved sammenhengende opphold på samme sted utover 28 dager.

Satsene for skattefri godtgjørelse gjelder uavhengig av om skattyter er enslig, samboer eller gift.

Blir skattyter under arbeidsoppholdet utenfor hjemmet påspandert ett eller flere enkeltstående måltider, må den godtgjørelsen som skal anses skattefri reduseres tilsvarende.

Fradrag for påspandert måltid skal utgjøre henholdsvis 20 % av godtgjørelsen for frokost, 30 % for lunsj og 50 % for middag. Dette gjelder for fradragssatsene for kost både ved hotell-, pensjonat- og brakkeovernatting.

Nedenfor følger eksempler på beregning av overskudd/underskudd på kostgodtgjørelse både etter Skattedirektoratets satser/regler og statlig regulativ.

Skattyter må selv fastsette et underskudd for døgn 3 på kr 335 i skattemeldingen. Om fradragsrett for underskudd på kostgodtgjørelse, se pkt. 11.2.5 og pkt. 11.2.6.

Underskudd på kostgodtgjørelse må føres i skattemeldingen. Dette gjelder også for overskudd på slik godtgjørelse, men dette vil normalt være innrapportert av arbeidsgiver og forhåndsutfylt.

Underskudd på godtgjørelse for yrkesreiser med overnatting inngår ikke i minstefradraget.

Godtgjørelse som en pendler mottar til dekning av losjikostnader er bare skattefri i den utstrekning den dekker dokumenterte losjikostnader. Dette gjelder både dekning/refusjon av husleie for leid bolig og av faktiske kostnader til pendlerbolig som skattyter eier. Tidsbegrensingen på 24 måneder i sktl. § 6‑13 første ledd annet punktum knyttet til skattyters fradragsrett ved pendleropphold, gjelder ikke for utgiftsgodtgjørelser. Dette innebærer at skattyter kan få skattefri dekning av losjikostnadene selv om fradragsretten for de som må dekke kostnadene selv, er avskåret etter 24-månedersregelen. Reglene gjelder ved arbeidsopphold både i og utenfor Norge.

Reglene gjelder også for utenlandske arbeidstakere såfremt de ikke benytter reglene om kildeskatt på lønnsinntekten. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av losjikostnader under pendleropphold er alltid skattepliktig for skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 19, se pkt. 3.3 og emnet U-14. Det samme gjelder for utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og utenlandske sokkelarbeidere som velger slikt standardfradrag.

For skattyter som er på tjenestereise/yrkesreise innenlands, kan det gis ulegitimert nattillegg etter statlig regulativ (særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands) når 5 timer eller mer av natten tilbringes utenfor hjemmet. Nattillegget etter særavtalen utgjør kr 435 per døgn og utbetales uten at vedkommende arbeidstaker behøver å redegjøre for hvor overnatting har funnet sted. Overnatting kan imidlertid ikke skje i eget hjem, herunder hybel eller hytte. Ulegitimert nattillegg ytes ikke når sovekupe/lugar er inkludert i billetten. Ulegitimert nattillegg som utbetales i samsvar med statlig regulativ anses ikke å gi skattepliktig overskudd, selv om kostnadene ikke dokumenteres. Om hva som er yrkesreise, se emnet R-7. Ulegitimert nattillegg på inntil kr 435 kan i slike tilfeller utbetales trekkfritt etter skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 fjerde ledd tredje punktum.

Satsen i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands gjelder bare de første 28 døgn, jf. avtalen § 1 nr. 2. Fra med dag 29 gjelder Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv. (Da dekkes bare dokumenterte merutgifter til husleie med inntil kr 11 283 per mnd. fra det 29. døgnet og inntil 2 år, jf. avtalen § 3 nr. 3 b. Etter den tid fastsettes godtgjørelsen konkret.) Sammenhengende opphold avbrytes ikke om skattyteren reiser bort fra arbeids-/oppholdsstedet i fritiden.

Reglene ovenfor forutsetter at arbeidsgiver eller hans oppdragsgiver ikke har subsidiert arbeidstakerens eventuelle losjikostnader direkte eller indirekte. Foreligger slik subsidiering, er godtgjørelsen ut over dokumenterte losjikostnader skattepliktig.

Om hvilke kostnader til losji som er fradragsberettigede, se pkt. 7.2.

Spørsmål om overskudd på godtgjørelse etter statens «Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv.», beordringstillegg, kompensasjonstillegg, borteboertillegg mv.) avgjøres på grunnlag av vanlige retningslinjer og fradragssatser, jf. bl.a. pkt. 7.2.

Godtgjørelse til kost for ansatte langtransportsjåfører kan utbetales trekkfritt med inntil kr 300 per døgn. Satsen gjelder ved kjøring både i Norge og i utlandet. Det kan normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Bestemmelsen om at del av døgn som overstiger hele reisedøgn med minst 6 timer, regnes som helt døgn ved beregningen av skattefri godtgjørelse, gjelder ikke for langtransportsjåfører under utøvelsen av yrket. For fravær som f.eks. overstiger ett døgn, men som ikke varer minst 48 timer, vil maksimal trekkfri kostgodtgjørelse derfor være kr 300. Nærmere om dette, se emnet L-1.

Da langtransportsjåfører har mobilt arbeidssted og dermed ikke anses å være på yrkesreise ved utøvelsen av arbeidet, vil slik kostgodtgjørelse være skattepliktig for utenlandsk sjåfør som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 19. Nærmere om kildeskatteordningen, se pkt. 3.3 og emnet U-14.

Om overskuddsberegning på kostgodtgjørelse til flybesetning, se emnet F-14.

Det er ikke fradragsrett for ulegitimerte småutgifter verken på reiser i Norge eller i utlandet. Kontantgodtgjørelse til dekning av slike kostnader er trekkpliktig og skattepliktig i den utstrekning arbeidstaker ikke legitimerer kostnadene overfor arbeidsgiver. Trekkplikten framgår av skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 fjerde ledd annet punktum.

Om behandling av fri kost og losji når arbeidstakeren krever 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved fastsettingen, se emnet U-17, pkt. 12.2.6. Om behandling av fri kost og losji for arbeidstaker som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere, se emnet U-14.

Arbeidstaker må ved opphold i utlandet dokumentere faktiske losjikostnader som vilkår for skattefri dekning av arbeidsgiver.

Hvis arbeidsgiver betaler losjigodtgjørelse som overstiger arbeidstakers dokumenterte kostnader, skal differansen innrapporteres som lønn og skattlegges hos arbeidstaker.

Godtgjørelse til dekning av økte leveomkostninger som utbetales til norske tjenestemenn («utenlandstillegg», «utetillegg», mv.) under opphold i utlandet er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav d. Skattefritaket gjelder også forhøyet utenlandstillegg for medfølgende ektefelle eller samboer.

Om skattefritak for godtgjørelse til dekning av merkostnader for personer som tjenestegjør i fredsstyrker i utlandet, se emnet U-17, pkt. 3.5.2.

Om skattlegging av utenlandstillegg til andre grupper, se emnet U-17, pkt. 9.

Skattefritaksregelen i sktl. § 5‑15 første ledd bokstav d omfatter ikke eventuelt overskudd på utgiftsgodtgjørelse etter satser fastsatt i satsforskriften.