Grunnrenteinntekten skal beregnes på grunnlag av faktisk produksjon av kraft i vindkraftanlegget i det aktuelle tidsavsnittet, multiplisert med en kraftpris. Dette omfatter også kraft produsert utenfor vindkraftanleggets ordinære drift, f.eks. ved prøvedrift, testkjøring o.l., jf. sktl. § 18‑10 annet ledd annet punktum.

Inntekten anses innvunnet ved innmating på kraftnettet. Kraft som er forbrukt i ev. hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i vindkraftanlegget og energi fra ev. hjelpegenerator, skal ikke regnes med, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd tredje punktum.

Grunnrenten skal beregnes ut fra faktisk produsert kraft i det enkelte vindkraftanlegg per time, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a. Med faktisk kraftproduksjon per time menes netto produksjon, som definert i § 3‑4 tredje ledd i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (forskrift om kraftomsetning og nettjenester). Se FSFIN § 18‑10‑4 annet ledd.

Skattyter har plikt til å måle faktisk kraftproduksjon time for time i hvert vindkraftanlegg, se FSFIN § 18‑10‑4 første ledd første punktum. Produksjonsdataene må lagres og oppbevares i fem år etter inntektsårets utgang, se FSFIN § 18‑10‑4 første ledd annet punktum. Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, må beregningsgrunnlaget fastsettes skjønnsmessig. Grunnlaget er blant annet de opplysningene som er registrert hos Statnett, og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet. Se FSFIN § 18‑10‑4 tredje ledd.

Grunnrenteskatten skal som utgangspunkt beregnes på grunnlag av spotmarkedsprisen per time i de timer vindkraftanlegget produserer kraften. Spotmarkedsprisen multipliseres med faktisk produksjon i det aktuelle tidsavsnittet, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a første punktum. Spotmarkedsprisen fastsettes av Nord Pool AS. Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, skal omregnes til norske kroner med den dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, slik det er fastsatt av Nord Pool AS, se FSFIN § 18‑10‑4 fjerde ledd. Det er spotmarkedsprisen i det prisområdet som vindkraftanlegget er lokalisert som skal legges til grunn.

Kraft som selger har forpliktet seg til å levere fysisk i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022 til forhåndsbestemt pris, skal verdsettes til kontraktsprisen, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, første punktum jf. FSFIN § 18‑10‑5 første ledd første punktum. Kontraktsprisen skal legges til grunn også når spotprisen er lavest, se FSFIN § 18‑10‑9.

Dersom det skjer endringer av avtalevilkår i, eller ved forlengelse av, kjøpekontrakten, vil kontrakten ikke lenger være omfattet av sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum om verdsettelse til kontraktspris. Dette gjelder likevel ikke når endringer i avtalevilkår eller forlengelse av kjøpekontrakt skjer på grunnlag av kjøpers opsjon som er avtalt før 28. september 2022, se FSFIN § 18‑10‑5 første ledd annet og tredje punktum.

Kjøpekontrakter som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av sktl. 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum om verdsettelse til kontraktspris, se FSFIN § 18‑10‑5 første ledd fjerde punktum.

Levering kan gjennomføres ved overføring via sentralnettet, gjennom en direkte kraftlinje fra selger til kjøper, eller ved dekningskjøp i tilfeller der kraftprodusent og kjøper befinner seg i ulike prisområder.

Det er den faktiske uttaksprofilen som skal legges til grunn ved skattefastsettingen, se FSFIN § 18‑10‑6.

Unntaket omfatter avtaler som er inngått av et selskap i samme konsern som skattyter, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, tredje punktum. Dette kan f.eks. være aktuelt hvor et kraftkonsern er organisert slik at kraftproduksjonen ligger i ett selskap, og kraftleveringsavtalen i et annet. Det kan også være aktuelt hvor konsernet har flere produksjonsselskaper, og kraftleveringsavtalen inngås av ett av produksjonsselskapene. Det er konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4 som er relevant, se nærmere om konserndefinisjonen i emnet«Aksjeselskap mv. – konsernbidrag»,pkt. 2.

Med uavhengig part menes part som etter sktl. § 13‑1 ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, syvende punktum. Se emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap», pkt. 3.1. Selv om avtalen er inngått mellom parter som ikke er uavhengige, f.eks. mellom to konsernselskaper, skal kraften likevel verdsettes til kontraktsprisen, hvis kraften videreselges, og det et sted i salgskjeden skjer et videresalg mellom uavhengige parter. Det er da bare det volumet som videreselges til den uavhengige parten, som skal verdsettes til kontraktspris.

Det er et vilkår at avtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, femte punktum. Unntaket gjelder ikke for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 før 28. september 2022, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 sjette punktum. Unntaket gjelder heller ikke ved forlengelse av avtalen.

Ved oppgjør før tiden av avtale om fysisk levering, skal gevinst eller tap ved oppgjøret inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, åttende punktum.

Eier skattyter flere vindkraftanlegg, eller inngår flere vindkraftanlegg i ett konsern, skal leveransen av kraft i henhold til slike kontrakter fordeles forholdsmessig mellom vindkraftanleggene etter den faktiske årsproduksjonen på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, se FSFIN § 18‑10‑7 første ledd.

Kraft som leveres til spotmarkedspris, men hvor det før 28. september 2022 er inngått en avtale med uavhengig part om finansiell sikring, skal verdsettes til sikret pris, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, annet punktum, jf. FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd.

Med finansiell sikring menes reell sikring mot spotmarkedsprisen i det prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris. Sikringsavtalen må stå i sammenheng med vindkraftanlegg, og må være inngått i den hensikt å prissikre volum produsert i slikt anlegg, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, femte punktum. Dette innebærer at avtalene ikke kan ha begynt å løpe før produksjonen ved vindkraftanlegget er satt i drift, se FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd sjette punktum. Avtalen om sikring kan imidlertid være inngått før produksjonen er satt i drift.

Nærmere om hva som menes med uavhengig part, sepkt. 7.5.3.

Avtale om sikring kan være inngått av et selskap i samme konsern som skattyter, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, tredje punktum. Dette kan f.eks. være aktuelt hvor et kraftkonsern har organisert seg slik at kraftproduksjonen ligger i ett selskap, og sikringen i et annet. Det kan også være aktuelt hvor konsernet har flere produksjonsselskaper, og sikringsavtalen inngås av ett av produksjonsselskapene. Det er konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4 som er relevant, se emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag», pkt. 2.

Den skattepliktige må kunne dokumentere at hele eller deler av prissikringsavtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd første punktum. En slik avtale er da omfattet av dette unntaket i alle årene prissikringsavtalen løper, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd annet punktum.

Endringer eller forlengelse av avtalen om sikring, innebærer at den ikke lenger er omfattet av unntaket, se FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd syvende punktum.

Etter FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd annet til femte punktum skal bruttoinntekten i grunnrenteskatten for kraft som leveres i henhold til avtale om finansiell sikring fastsettes som følger:

• Først beregnes salgsinntekten ved spotmarkedspriser i de timene og med det volumet anlegget produserer.
• Deretter beregnes det per kontrakt et årlig oppgjør av gevinst eller tap ved den finansielle sikringen, knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft i løpet av det aktuelle inntektsåret.
• For den finansielle sikringen summeres til slutt en samlet, årlig nettogevinst eller -tap for sikringsavtalene.

Ved oppgjør før tiden av avtale om sikring, skal gevinst eller tap for den gjenstående sikringsperioden inngå i grunnrenteinntekten for oppgjørsåret, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, niende punktum jf. FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd fjerde punktum.

Samlet, årlig nettogevinst eller -tap ved finansiell sikring, skal fordeles sjablongmessig etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern etter skatteloven § 10‑4, eier, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd første punktum. Samlet kraftvolum som er levert i henhold til avtaler som omfattes av skatteloven § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3, sepkt. 7.5.3 tilpkt. 7.5.7, kan overstige årsproduksjonen i det aktuelle anlegget. Tilordnet finansiell sikring skal i så fall avkortes med en andel lik overstigende volum delt på finansielt sikret volum, oppad begrenset til 1, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd tredje punktum. Avkortningen gjelder bare gevinst eller tap for det aktuelle inntektsåret, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd fjerde punktum. Ved oppgjør før tiden gjelder avkortningen ikke for etterfølgende avtaleår, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd femte punktum.

Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastpriskontrakt, skal verdsettes til kontraktsprisen, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 2. Kontraktsprisen skal legges til grunn også når spotprisen er lavest, se FSFIN § 18‑10‑9. Unntaket gjelder avtaler om strøm som inngås på markedsmessige vilkår når følgende vilkår er oppfylt, jf. FSFIN § 18‑10‑11 første ledd nr. 1 til 8:

• For kontrakter inngått før 1. januar 2025 må både kraftprodusent og sluttbruker befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4.
• Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år.
• Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet.
• Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen som nevnt i første strekpunkt. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår.
• Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater.
• Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk.
• Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere.
• Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene time for time, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.

Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. FSFIN § 18‑10‑11 første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh. Se FSFIN § 18‑10‑11 annet ledd.

For fastpriskontrakter som skal verdsettes etter dette unntaket, skal avtalt uttaksprofil slik den fremgår av fastpriskontrakten legges til grunn, se FSFIN § 18‑10‑13.

Om det tilsvarende unntaket i sktl. § 18‑3 nr. 4 for vannkraft, se emnet «Kraftforetak - vannkraft», pkt. 10.16.

Har skattyter flere vindkraftanlegg, ev. vindkraftanlegg og vannkraftanlegg, skal leveransene fordeles forholdsmessig etter faktisk årsproduksjon i vindkraftanleggene og ev. vannkraftanleggene som skattyter, ev. selskap i samme konsern, eier, se FSFIN § 18‑10‑14 første ledd første og fjerde punktum. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, se FSFIN § 18‑10‑14 første ledd annet punktum jf. § 18‑10‑11 første ledd nr. 1. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde, se FSFIN § 18‑10‑14 første ledd tredje punktum. Fordelingen skal skje time for time.

Ved brudd på betingelsene som nevnt i FSFIN § 18‑10‑11, herunder krav om standard fastprisavtale med sluttbruker og maksimalt prispåslag som gjelder for verdsettelse til kontraktspris etter sktl. § 18‑10 annet ledd nr. 2, sepkt. 7.5.5, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden, jf. FSFIN § 18‑10‑12 første ledd første punktum. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen, jf. FSFIN § 18‑10‑12 første ledd annet punktum. Slik verdsettelse skal likevel ikke foretas dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes, jf. FSFIN 18-10-12 annet ledd.

Vederlag til kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, jf. FSFIN § 18‑10‑12 tredje ledd.

Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, skal verdsettes til kontraktsprisen, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 3 jf. FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd første punktum. Det er den faktiske uttaksprofilen som skal legges til grunn ved skattefastsettingen, se FSFIN § 18‑10‑6. Kontraktsprisen skal legges til grunn også når spotprisen er lavest, se FSFIN § 18‑10‑9.

Nærmere om hva som menes med uavhengig part, sepkt. 7.5.3.

Unntaket gjelder avtaler med en varighet på minst tre år som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg for prosjekter som etableres i perioden 2024 til 2030 og som blir omfattet av grunnrenteskatt i samme periode, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 3 annet punktum jf. FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd annet punktum. Med prosjekter som er etablert i perioden 2024 til 2030 menes prosjekter hvor det er inngått en langsiktig fastprisavtale, og der det er tatt en investeringsbeslutning som gjør at eieren av vindkraftanlegget kommer inn under bestemmelsene om grunnrenteskatt, jf. Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.6.1 s. 36.

Den skattepliktige må kunne dokumentere at hele eller deler av prissikringsavtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd første punktum. En slik avtale er da omfattet av dette unntaket i alle årene prissikringsavtalen løper, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd annet punktum.

Det er et vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse at kontrakten gjelder kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer i, se FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd tredje punktum.

Unntaket gjelder ikke for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 før 28. september 2022, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 3, tredje punktum, se FSFIN § 18‑10‑5 femte ledd.

Leveranser som er omfattet av dette unntaket skal fordeles for hvert prisområde mellom vindkraftanlegg omfattet av § 18‑10‑5 tredje ledd, ut fra vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon, se FSFIN § 18‑10‑7 tredje ledd.

Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av unntaket, se FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd fjerde punktum.

Hvor en slik langsiktig fastprisavtale gjøres opp før tiden, skal gevinst eller tap ved oppgjøret inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 3, femte punktum.