Opplysninger Skatteetaten behandler

• Identifikasjonsopplysninger, for eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus og opplysninger om utenlandsk ID.
• Opplysninger om virksomhet og næringslivsroller, for eksempel opplysninger om at en person er registrert med en funksjon i eller for en virksomhet, organisasjonsnummer, virksomhetsnavn og eierskapsopplysninger.
• Kontaktopplysninger, for eksempel telefonnummer, e-post og adresse.
• Geolokaliserende opplysninger. Opplysninger om hvor en person befinner seg, for eksempel adresse, kommune- og postnummer, arbeidsgiver og skolekrets.
• Opplysninger om økonomiske forhold, for eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond, andre verdipapirer, gaver og arv.
• Relasjonsopplysninger, for eksempel opplysninger om familie, sivilstand, farskap og adopsjon.
• Opplysninger om arbeidsforhold, for eksempel opplysninger inkludert historikk, om ansettelser, arbeidsgivere og oppdrag.

Opplysningene brukes til å identifisere skattepliktige borgere og fastsette riktig skatt.

Opplysningene brukes også til å

• utstede eller endre skattekort og forskuddsskatt
• fastsette inntekt og formue
• produsere skattemelding
• kontrollere de opplysningene som skattepliktige har gitt ved egenfastsetting slik at skattegrunnlaget blir riktig
• beregne skatt
• produsere skatteoppgjør

Opplysningene kan også brukes til kontrollformål og til utveksling av informasjon med andre land. Skatteetaten mottar og sender automatiske kontrolloppgaver til og fra utland over lønn, pensjon, renter, utbytte, royalties mm.

I hovedsak innhenter Skatteetaten informasjon fra deg og fra interne registre som Folkeregisteret, Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret, og Eiendomsregisteret.

Offentlige og private virksomheter er pålagt å rapportere inn informasjonen til Skatteetaten. Denne informasjonen benytter vi blant annet til forhåndsutfylling av skattemeldingen, noe som hjelper deg med å fastsette skattegrunnlaget.

Dette er for eksempel fra:

• NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning)
• Arbeidsgiver
• Banker
• Statens vegvesen (Vegdirektoratet)
• UDI (Utlendingsdirektoratet)

Se fullstendig liste over rapporteringspliktige virksomheter.

• arbeidsgivere, også tidligere
• SSB (Statistisk sentralbyrå)
• noen du har gitt fullmakt til å se dine opplysninger. For eksempel revisorer, regnskapsbyråer, verge eller advokater.
• politi
• banker
• kommuner
• andre offentlige virksomheter som NAV, UDI (Utlendingsdirektoratet) og Lånekassen
• pressen

Skatteopplysninger om deg vil være tilgjengelig for andre gjennom søk i skattelistene. Du kan se hvem som har søkt på ditt navn i skattelistene. Du kan lese mer om innsyn i søk i Skattelisten.

Folkeregisteret skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov.

Formålet med Folkeregisteret er å sikre en sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om den enkelte. Informasjonen skal bidra til at alle borgere skal kunne motta informasjon fra offentlige myndigheter, og er et viktig grunnlag for at deres rettigheter og plikter blir ivaretatt.

De fleste opplysningene som registreres i Folkeregisteret hentes fra deg. I tillegg mottar vi opplysninger fra andre kilder.

Disse kildene er

• Rekvirenter av d-nummer, som Nav, Politiet, finans (banker og andre finansielle institusjoner), Brønnøysundregisterne, Helfo, m.fl.
• Politiet. For eksempel ved innflytting, gradert adresse, d-nummer, m.m.
• Helsevesenet. Ved fødsel eller dødsfall.
• Domstol. For eksempel sivilstand, foreldreansvar, dødsfall, m.m.
• Nav. For eksempel farskap, adresse, dødsfall utland, d-nummer, m.m.
• Tros- og livssynssamfunn. Ved vigsel (når du gifter deg).
• Kommuner. Ved vigsel (når du gifter deg).
• UDI (Utlendingsdirektoratet). For eksempel ved inn-/utflytting, d-nummer, statsborgerskap, m.m.
• BufDir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Ved adopsjon.
• Statens sivilrettsforvaltning. Ved vergemål og fremtidsfullmakt.
• Statsforvalter. Ved separasjon og skilsmisse.
• Utenriksstasjon. Om sivilstand og død.
• Statens kartverk. Om adresser og d-nummer.
• Kontakt og reservasjonsregister (Digitaliseringsdirektoratet). Om målform.
• Nordiske folkeregister. Ved utflytting.
• Posten. Ved adresseendring.

Mange av opplysningene i Folkeregisteret er underlagt taushetsplikt, men med hjemmel i lov utleveres noen opplysninger til eksterne parter. De eksterne partene er:

• Deg.
• SSB (Statistisk sentralbyrå).
• Forsvarets personell- og vernepliktssenter.
• Kommuner.
• Brønnøysundregistrene (Altinn).
• Helse.
• Nordiske folkeregistre.
• Statens kartverk.
• Valgdirektoratet.
• Nav.
• Tolletaten.
• UDI (Utlendingsdirektoratet).
• Klareringsmyndigheter (etter samtykke).
• Andre eksterne offentlige eller private virksomheter (via TietoEvry).
• Andre private aktører kan også få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger.

Dersom du ønsker informasjon om hvordan disse aktørene behandler dine personopplysninger kan du ta kontakt med virksomheten. Hver enkelt aktør er ansvarlig for å behandle dine personopplysninger i tråd med regelverket.

Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR) inneholder opplysninger om oppdrag som er gitt til næringsdrivende som er hjemmehørende i utlandet (både upersonlige og personlige) og opplysninger om de arbeidstakerne som oppdragstakeren benytter på oppdraget i Norge eller på kontinentalsokkelen.

Det kan være:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus, opplysninger om utenlandsk ID.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post, adresse.
• Opplysninger om arbeidsforhold. For eksempel opplysninger, inkludert historikk om ansettelser, arbeidsgivere og oppdrag.

Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR) samler opplysninger om arbeidsforhold for å kunne fastsette korrekt skatt for personer som jobber i Norge. Dette er hjemlet i skatteforvaltningsloven § 7-6.

Hvis du er næringsdrivende og har oppdrag som næringsdrivende, kan du benytte deg av selvbetjeningsløsningen for OAR for å få innsyn i det du selv har rapportert til OAR. Du kan også se oppdrag du har fått eller har vært oppdragsgiver for.

Opplysningene rapporteres av arbeidsgiver.

SSB (Statistisk sentralbyrå) mottar opplysninger fra Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR) til statistiske formål.

Skatteetatens kontaktregister brukes for å finne riktig kontaktinformasjon om deg.

Vi henter opplysninger fra:

• Folkeregisteret
• Kontakt- og reservasjonsregisteret (Digitaliseringsdirektoratet)
• Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene)

Personopplysninger fra vårt kontaktregister deles med Tolletaten.

Aksjonærregisteret behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus og opplysninger om utenlandsk ID.
• Geolokaliserende opplysninger. Opplysninger som kan vise hvor du befinner deg. For eksempel adresse, kommune- og postnummer, arbeidsgiver og skolekrets.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post og adresse.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond, og andre verdipapirer, gaver og arv.

Formålet med Aksjonærregisteret er å beregne dine aksjeverdier. Registeret danner grunnlag for beregning av skattepliktig utbytte, gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av aksjer. Behandlede grunnlagsdata fra aksjonærregisteret vil formidles til din skattemelding. I tillegg gir det deg en oversikt over inngangsverdiene på aksjer du fortsatt eier. Registeret brukes også til kontrollformål, statistikk og offentlig informasjon om aksjeeiere.

Aksjonærregisteret henter opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene)
• VPS (Verdipapirsentralen)
• Folkeregisteret
• Leveringspliktige selskaper (via aksjonærregisteroppgaven)
• Banker

Aksjonærregisteret deler opplysninger med følgende eksterne mottakere:

• Aksjeselskapet.
• Leveringspliktige selskaper. For eksempel aksjeselskap representert ved godkjent innsender.
• SSB (Statistisk sentralbyrå).
• VPS (Verdipapirsentralen) dersom du har opprettet en aksjesparekonto (ASK).
• Norges Bank.
• Media: På forespørsel utleveres et mediauttrekk som er en samling av alle aksjeeierbøker. Aksjeeierboka inneholder lovpålagte opplysninger om hvem som til enhver tid eier et selskaps aksjer. Denne informasjonen er åpen og allmennheten har rett til innsyn i opplysninger som er lagret i et selskaps Aksjeeierbok. Utleveringene skjer med hjemmel i offentleglova.
  Følgende personopplysninger inngår i uttrekket:
  
  • navnet ditt
  • fødselsår
  • og antall aksjer du eier i et selskap

Eiendomsregisteret behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Eiendomsopplysninger og eierskapsopplysninger. For eksempel historikk i eierforhold til bolig eller fritidseiendom og primærromareal.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond og andre verdipapirer, gave og arv. 
• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus, opplysninger om utenlandsk ID.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post og adresse.
• Relasjonsopplysninger. For eksempel opplysninger om familie, sivilstand, farskap og adopsjon.

Eiendomsregisteret inneholder også opplysninger om formuesverdi for eiendom, men den faktisk fastsatte verdien fremkommer av skattemeldingen.

Opplysningene brukes til beregning av skatt herunder beregning av formuesskatt. Mange kommuner benytter våre data i utskriving av eiendomsskatt.

Eiendomsregisteret henter opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• Deg
• Matrikkelen
• Kartverket/Ambita
• SSB (Statistisk sentralbyrå)
• Boligselskap

Opplysninger fra Eiendomsregisteret deles med:

• SSB (Statistisk sentralbyrå).
• Andre kan be om utskrift av attest for formuesverdi for eiendommen. For eksempel kan eiendomsmeglere hente attest på vegne av eier i forbindelse med salg av eiendommen.
  • Du kan bestille attest.

Valutaregisteret behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus, opplysninger om utenlandsk ID.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post, adresse.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond, og andre verdipapirer, gaver og arv.

Formålet med Valutaregisteret er å forebygge og bekjempe kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling.

Dette gjøres ved at kontroll- og etterforskningsorganene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysisk eller elektronisk overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Opplysningene i registeret skal også kunne brukes til å ivareta:

• Norges Bank sine oppgaver etter sentralbankloven.
• Finanstilsynets oppgaver etter finanstilsynsloven.
• Kontroll av gjennomføring av bindende vedtak av FNs sikkerhetsråd, jf. lov 7. juni 1968 nr. 4.

Valutaregisteret henter opplysninger fra:

• Banker, finansinstitusjoner og betalingsforetak i Norge som har fått konsesjon eller tillatelse fra Finanstilsynet er rapporteringspliktige til Valutaregisteret.
• Tolletaten rapporterer opplysninger om deklareringspliktig inn- og utførsel av betalingsmidler.

Listen viser hvilke virksomheter som har tilgang til opplysninger som er registrert i registeret. Dette er regulert i valutaregisterloven § 6

• Politiet
• Skatteetaten
• Tolletaten
• NAV
• Finanstilsynet
• Norges Bank
• Utenriksdepartementet
• Bostyrer i konkursbo
• Finansdepartementet
• Lotteritilsynet
• SSB (Statistisk sentralbyrå)

Opplysninger som registreres om deg i samtaleloggen er all din kontakt med oss via kanalene skranke, telefon, eKontakt-skjemaet, webskjema og e-post. Henvendelser på Skatteetatens Facebook side og chat på skatteetaten.no registreres ikke i samtaleloggen.

Vi registrerer følgende typer personopplysninger:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn.
• Geolokaliserende opplysninger og kontaktopplysninger. For eksempel adresse, telefonnummer og e-postadresse.
• Virksomhetsopplysninger og opplysninger om næringslivsroller.
• Finansielle opplysninger. For eksempel skatteopplysninger og avgiftsopplysninger.
• Saksopplysninger, kommunikasjonsopplysninger og saksbehandlingsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel og korrespondansekanal.
• Opplysninger om henvendelsen. Dette kan inneholde sensitiv informasjon, dersom du har oppgitt slike opplysninger. For eksempel kan det inkludere personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser i fritekstfelt eller informasjon om bøter.

Samtaleloggen er et verktøy for å registrere og behandle henvendelser til Skatteetaten. Formålet er å oppfylle Skatteetatens veiledningsplikt.

Opplysninger oppgis i hovedsak fra deg eller hentes fra Skatteetatens interne systemer. Det er ingen eksterne systemer som leverer data inn til samtaleloggen.

Det kan også skje at andre privatpersoner eller virksomheter, oppgir opplysninger om deg i sine henvendelser til oss.

Vi deler ingen opplysninger fra vår samtalelogg til eksterne virksomheter.

Unntak gjelder forespørsler fremsatt av deg eller av påtalemyndigheter som har hjemmel i lov om å forespørre denne type informasjon.

Sammenslåtte data fra loggen brukes til interne analyseformål.

I forbindelse med arkivering og saksbehandling lagres følgende personopplysninger:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer og navn.
• Geolokaliserende opplysninger og kontaktopplysninger. For eksempel adresse, telefonnummer og e-postadresse.
• Saksopplysninger, kommunikasjonsopplysninger og saksbehandlingsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel og korrespondansekanal.

I tillegg arkiveres det mottatte og utsendte dokumenter knyttet til en sak, som kan inneholde alle kategorier av personopplysninger, også sensitive opplysninger og opplysninger om straffbare forhold.

Som alle andre offentlige organer plikter Skatteetaten å ha et arkiv.

Mye av vår dokumentbehandling er arkivpliktig i henhold til arkivloven § 9 c og forskrift om offentlege arkiv §§ 14, 15 og 16. I tillegg til arkivering brukes vårt arkivsystem i mange tilfeller som saksbehandlingssystem. For eksempel i forbindelse med klagesaksbehandling.

Vi henter opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• Deg
• Andre statlige og private virksomheter (også utenlandske)
• Andre privatpersoner (for eksempel gjennom tips)
• Folkeregisteret

Vi deler opplysninger med følgende eksterne mottakere:

• Arkivverket.
• Offentlig journal fra arkivsystemet publiseres via eInnsyn, men personopplysninger skjermes for offentlig innsyn.

Det behandles følgende kategorier av opplysninger i Skatteetatens kontroller:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer og navn.
• Opplysninger om virksomhet og næring. For eksempel virksomhetsnavn, eierskapsopplysninger og næringsopplysninger.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post og adresse.
• Skatteopplysninger. For eksempel opplysninger om skatteklasse, restanser, fradrag, forskuddstrekk og skatteavtale.
• Saksopplysninger og saksbehandlingsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel og korrespondansekanal.

I A-krim samarbeidet behandles følgende kategorier av opplysninger:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn og opplysninger om utenlandsk ID.
• Geolokaliserende opplysninger. Opplysninger som kan vise hvor du befinner deg. For eksempel adresse, kommune- og postnummer og arbeidsgiver.
• Opplysninger om virksomhet og næring. For eksempel virksomhetsnavn, eierskapsopplysninger og næringsopplysninger.
• Opplysninger om arbeidsforhold.
• Kjøretøysopplysninger. For eksempel opplysninger om eierforhold til kjøretøy, registreringsnumre, salg og kjøp.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt.
• Saksopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser og journalhistorikk.

Formålet med behandlingen er å gjennomføre etterkontroll, samt behandling av eventuell klage forbundet med kontrollen. Det er skatteforvaltningsloven kapittel 10 som regulerer behandlingen.

Formålet med a-krim er kontroll og tilsyn for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og avdekke eventuelle brudd på gjeldene regelverk.

• Deg
• Din virksomhet
• Regnskapsinformasjon
• Tredjeparter, for eksempel mottatt tips
• Opplysninger fra åpne kilder på internett

A-krim:

• Deg
• Din virksomhet
• Regnskapsinformasjon
• For eksempel i a-krim samarbeidet:
  • Arbeidstilsynet
  • NAV
  • Politiet
  • Tolletaten

Skatteetaten deler opplysninger med:

• Kontrollert virksomhet.
• Tips kan sendes til NAV, Finanstilsynet eller andre offentlige myndigheter dersom det er aktuelt.

A-krim

Etatene som er medlemmer i det tverretatlige samarbeidet, har tilgang til opplysninger i løsningen.

Disse etatene er:

• Arbeidstilsynet
• NAV
• Politiet
• Tolletaten

Bare ansatte fra etatene med tilgangsrettigheter til løsningen, kan hente ut data fra for eksempel en bestemt kontroll.

I forbindelse med innkrevingsprosessen behandles:

• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond og andre verdipapirer, gaver og arv. 
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post og adresse
• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus og opplysninger om utenlandsk ID.
• Saks- og kommunikasjonsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel og korrespondansekanal.

Sensitive personopplysninger kan forekomme i sakene som behandles. For eksempel opplysninger om helsetilstand, dersom du selv eller andre som har befatning med saken har opplyst om disse. 

Personopplysningene brukes til innkreving av skatte- og avgiftskrav.

 

• Deg
• Kommuner
• Brønnøysundregistrene
• Integrasjoner mot eksterne tjenester for eksempel Infotorg og eiendomsregister hos Kartverket for å hente inn opplysninger om formuesgoder, eksempelvis eiendom.

• Deg
• SSB (Statistisk sentralbyrå)
• DIBK (Direktoratet for Byggkvalitet) - Løpende tilgang til informasjon om restanser på innbetaling av mva
• Brønnøysundregistrene - Løpende tilgang til informasjon om restanser på innbetaling av mva/Skatt
• Kommuner og kredittopplysningsselskaper med konsesjon
• Særnamsmannen i kommunene i forbindelse med innkreving av kommunale krav
• Opplysninger om nedlagt utleggstrekk er tilgjengelig for andre statlige kreditorer og kredittopplysningsselskap med konsesjon
• Tolletaten (det deles opplysninger med Tolletaten for å motregne krav)
• Utenlandske myndigheter (der det må innkreves skatt eller avgift fra norske eller utenlandske borgere i utlandet)

NAV Innkreving behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus og opplysninger om utenlandsk ID.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post og adresse.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond og andre verdipapirer, gaver og arv. 
• Saks- og kommunikasjonsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel og korrespondansekanal.

Sensitive personopplysninger, for eksempel opplysninger om helsetilstand, kan forekomme i merknader, fritekstfelt og dokumenter dersom du selv, eller andre som har befatning med saken, har opplyst om disse.

Formål med behandlingen av personopplysninger i NAV Innkreving er å sørge for innkreving av følgende krav:

• underholdsbidrag
• bidragsforskudd
• tilbakebetalingskrav, herunder Helfo-krav
• krav til garantikassen for fiskere
• andre krav, som for eksempel
  • krav på tilbakebetaling av trygdeytelser mv. med hjemmel i ulovfestet rett
  • regresskrav med hjemmel i Svalbardskatteloven
  • ansvarskrav etter tvangsfullbyrdelsesloven og erstatning tilkjent Arbeids- og velferdsetaten ved dom
• etteroppgjør uføre

NAV Innkreving henter opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• bidragspliktige
• bidragsmottaker
• NAV
• Folkeregisteret
• andre som saken angår, for eksempel barn eller verge

NAV Innkreving deler opplysninger med følgende eksterne mottakere:

• Den bidragspliktige
• Bidragsmottakere
• NAV
• Riksrevisjonen
• Utenlandske myndigheter, i saker der det er relevant
• DFØ (Direktoratet for Økonomistyring)
• Nets
• Landbruksdirektoratet
• Verger/fullmaktshavere/advokater

Statens innkrevingssentral behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus, opplysninger om utenlandsk ID.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond, og andre verdipapirer, gaver og arv.
• Eiendoms- og eierskapsopplysninger. For eksempel historikk i eierforhold til bolig eller fritidseiendom og primærromareal.
• Relasjonsopplysninger. For eksempel opplysninger om familie, sivilstand, farskap, adopsjon.

Formålet med behandlingen av personopplysninger er å kreve inn offentlige og private pengekrav.

I forbindelse med innkreving av offentlige og private pengekrav hentes opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• Oppdragsgiver. For eksempel Politiet, Arbeidstilsynet, Lånekassen, Husbanken, Skatteetaten.
• Posten (postadresseoppdateringer).
• Tolletaten.
• NAV. For eksempel Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
• Eiendomsregister / Matrikkelen.
• Løsøreregisteret (Brønnøysundregistrene).

I forbindelse med innkreving av offentlige og private pengekrav delers opplysninger med følgende mottakere/ eventuelt eksterne mottakere:

• Alminnelig namsmann
• Statens kartverk
• Banker
• Arbeidsgivere
• Oppdragsgivere: Gjennom oppdragsgiverportalen kan oppdragsgiver-brukere se status på innkrevingssaker som er relatert til vedkommende oppdragsgiver, herunder skyldneres personopplysninger
• Løsøreregisteret (Brønnøysundregistrene)
• Noen du har gitt fullmakt til å se dine opplysninger. For eksempel revisorer og advokater
• Utlevering til andre land
  • Dersom skyldner har bosted i utlandet. SI har avtale med norsk inkassoforetak, og forespør også andre offentlige instanser om bistand i innkrevingsøyemed. Avtalen med inkassobyrå inneholder databehandleravtale.
  • Opplysninger kan deles til utlandet via skatteoppkrever utland og Tolletaten. Opplysninger som deles er kun de nødvendige opplysningene for å identifisere aktør og krav.

Skatteetaten innhenter følgende opplysninger:

• Opplysninger om deg og din bedrift. For eksempel identifikasjonsopplysninger, kontaktopplysninger og kredittopplysninger og konto- og betalingsopplysninger.
• Opplysninger om varer.
• Opplysninger om avgifter, fastsetting og fastsettingsgrunnlag.
• Eventuelt vandelsattest, dersom virksomheten gjelder alkoholholdige drikkevarer og teknisk etanol.

Hensikten med behandling av opplysningene er å fastsette og innkreve korrekte avgifter.

Mer informasjon om særavgifter, inkludert hjemmel i lov eller forskrift. 

• Opplysningene får vi fra virksomheter, enkelpersonforetak eller personer som er forpliktet til å rapportere særavgiftsmelding til Skatteetaten. Vi får opplysningene ved innsending av avgiftsmeldinger via Elsær.
• I noen tilfeller vil Tolletaten også rapportere opplysninger til Skatteetaten ved fastsetting av avgift

• SSB (Statistisk sentralbyrå).

I tillegg deles sammenslåtte opplysninger med andre mottakere når taushetsbestemmelsene ikke er til hinder for utlevering. Dette er opplysninger som er sammenslått eller kombinert med andre opplysninger slik at man kan få oversikt over en gruppe eller en lengre tidsperiode, og kan ikke kobles til en konkret person.

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus og opplysninger om utenlandsk ID.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post, adresse
• Opplysninger om virksomhet og næringslivsroller. For eksempel opplysninger om at en person er registrert med en funksjon i eller for en virksomhet, virksomhetsnavn og eierskapsopplysninger.
• Kjøretøysopplysninger. For eksempel opplysninger om kjøp, salg, historikk i eierforhold til kjøretøy og registreringsnumre.
• Avgiftsopplysninger. For eksempel om fradrag, restanser, fastsatt avgift og fastsettingsgrunnlag.
• Opplysninger om kjøretøy hvor en person med fast oppholdssted i Norge har registrert leie eller lån av en utenlandsregistrert bil.
• Opplysninger om utenlandsregistrert kjøretøy til en utenlandsk borger med midlertidig opphold i Norge:
  • informasjon om bilen
  • når den skal ut av Norge igjen
  • familieforhold
  • arbeidsforhold

 

 

Formål med behandlingen av opplysninger er å fastsette korrekte motorvognavgifter. Opplysningene kan også brukes til kontroll og kan være relevante i eventuelle klagesaker.

• Statens vegvesen (Vegdirektoratet)
• Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene)
• Tolletaten
• Politiet

• Statens vegvesen (Vegdirektoratet)
• Politiet
• IT-konsernet Nets mottar KID nummer som brukes i betalingsløsningen

I tillegg deles opplysningene også til statistiske formål med: 

• Opplysningsrådet for veitrafikken, som kan videreformidle data til Autoretur/Rubinor AS og Miljødirektoratet. Rapportene inneholder ikke informasjon om personer, kun bilens registreringsnummer. 
• SSB (Statistisk sentralbyrå) mottar en årlig rapport over vrakede kjøretøy (som inneholder bilens registreringsnummer og vraket- dato) og opplysninger om engangsavgift (miljøavgifter).

Tolldeklarasjoner inneholder opplysninger du har oppgitt til Tolletaten.

• Opplysninger om vareeier
• Opplysninger om deklarant, det vil si den som har fylt ut tollerklæringen
• Opplysninger om tollkreditt

I tillegg behandles opplysninger om importerte/eksporterte varer. En tolldeklarasjon kan inneholde mange typer avgifter.

Vi bruker opplysningene fra tolldeklarasjonen for å beregne riktige avgifter og for å kreve inn riktig beløp fra riktig person.

I noen tilfeller kan opplysningene også brukes til kontrollformål.

Tolldeklarasjon inkluderer opplysninger som du eller leverandøren har levert til Tolletaten. Tolletaten rapporterer disse opplysningene og fastsatt avgift videre til Skatteetaten.

Skatteetaten henter også opplysninger fra Folkeregisteret og Statens Innkrevingssentral.

Opplysninger fra tolldeklarasjoner deles med:

• Tolletaten etterspør opplysninger fra Skatteetaten i forbindelse med tolldeklarasjon og fastsetting. For eksempel kredittstatus for tollkreditt.
• Kredittopplysningsbyrå får identifikasjonsopplysninger for å innhente kredittvurdering av tollkredittkunder.
• SSB (Statistisk sentralbyrå).

Det utleveres ellers ikke opplysninger om enkeltpersoner eller enkelte tolldeklarasjoner fra Skatteetaten til eksterne mottakere.

Mva-registeret behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn, nasjonalitet, oppholdsstatus og opplysninger om utenlandsk ID.
• Geolokaliserende opplysninger. Opplysninger som kan vise hvor du befinner deg. For eksempel adresse, kommune- og postnummer, arbeidsgiver og skolekrets.
• Kontaktopplysninger. For eksempel telefonnummer, e-post, adresse.
• Opplysninger om virksomhet og næringslivsroller. For eksempel opplysninger om at en person er registrert med en funksjon i eller for en virksomhet, organisasjonsnummer, virksomhetsnavn og eierskapsopplysninger.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond, og andre verdipapirer, gaver og arv.
• Skatteopplysninger. For eksempel opplysninger om skatteklasse, restanser, fradrag, forskuddstrekk og skatteavtale.
• Avgiftsopplysninger. For eksempel opplysninger om fradrag, restanser, fastsatt avgift og fastsettingsgrunnlag.
• Opplysninger om anmeldelser i skatte- og avgiftssaker.
• Saks- og kommunikasjonsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel og korrespondansekanal.

Systemet kan også inneholde sensitive personopplysninger om for eksempel sykdom når selskapet selv har gitt opplysninger om dette til Skatteetaten. For eksempel dersom dette forklarer manglende overholdelse av innleveringsfrister. 

Formålet med behandlingen av personopplysninger i mva-registeret er å sikre at det beregnes og betales korrekt merverdiavgift.

Mva-registeret henter opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• Deg eller ditt foretak
• Altinn
• Folkeregisteret
• Brønnøysundregistrene (opplysninger om enkeltpersonforetak)
• Domstoladministrasjonen
• Påtalemyndighet
• NAV
• Tolletaten
• DNB (DNB er for tiden bankforbindelsen til mva for inn- og utbetalinger)
• Landbruksdirektoratet

Mva-registeret deler opplysninger med følgende eksterne mottakere:

• Deg eller ditt foretak
• Altinn
• SSB (Statistisk sentralbyrå)
• NAV
• DIBK (Direktoratet for byggkvalitet)
• DNB
• Landbruksdirektoratet
• Startbank (Achilles)
• Påtalemyndighet
• Tolletaten (kun dersom det foretas motregning av krav)

Vi behandler følgende typer opplysninger om deg:

• Identifikasjonsopplysninger. For eksempel fødselsnummer, d-nummer, navn.
• Saksopplysninger og saksbehandlingsopplysninger. For eksempel sakstittel, merknader, hendelser, journalhistorikk, brevtittel, korrespondansekanal.
• Opplysninger om økonomiske forhold. For eksempel opplysninger om inntekt, bank, konti, valutatransaksjoner, forsikringer, gjeld, formue, eierskap i aksjer, fond og andre verdipapirer, gave og arv. 
• Opplysninger om arveobjektet.

I tillegg lagres det vedlegg, tilleggsopplysninger og diverse opplysninger fra parter i saken. 

Selv om arveavgiften ble fjernet fra og med 2014 har Skatteetaten behov for å behandle historiske data om arv. I tillegg har vi behov for å behandle personopplysninger i forbindelse med arveavgiftssaker fra før 2014, der disse ikke er avsluttet og saksbehandlingen fortsatt pågår.

Vi henter opplysninger fra følgende eksterne kilder:

• Arvinger/gavemottakere og eventuelt deres representanter.
• Domstolsadministrasjonen (skifteattester).

Skatteetaten bruker opplysningene i forbindelse med skattefastsettelsen og innkreving. Opplysningene deles ikke med aktører utenfor Skatteetaten.