Har skattyter bare lønnsinntekt, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd mv. som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, eller overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15-5, skal minstefradraget utgjøre 46 % av slike inntekter, men likevel maksimum kr 104 450, jf. SSV § 6-1 første ledd.

For personer som har bodd i Norge bare deler av året eller har hatt midlertidig opphold her, avkortes øvre grense etter antall hele eller påbegynte måneder med opphold/bosettelse, jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd.

• arbeidsinntekter, se pkt. 3, (ikke pensjonsinntekter mv.),
• trygdeytelser som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, dvs. arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12 og uføreytelser fra andre ordninger, eller
• overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15‑5,

skal minstefradraget settes til 46 % av summen av disse inntektene. Minstefradraget for disse inntektene skal likevel ikke settes lavere enn kr 31 800 og ikke høyere enn kr 109 950, jf. SSV § 6‑1 første ledd. Om nedre grense på kr 4 000 i visse tilfeller, se nedenfor.

Minstefradraget kan likevel ikke være høyere enn den inntekten som fradraget beregnes av. Dette fører til at dersom skattyteren bare har lønnsinntekt, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd mv. som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, og summen av slike inntekter er

• kr 31 800 eller lavere, settes minstefradraget lik summen av slike inntekter
• fra og med kr 31 801 til og med kr 69 130, settes minstefradraget til kr 31 800
• fra og med kr 69 131 til og med kr 239 021, settes minstefradraget til 46 % av slike inntekter
• kr 239 022 eller høyere, settes minstefradraget til kr 109 950.

Person bosatt i utlandet som er direktør, styremedlem e.l. i norsk selskap og som er skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav e eller f, har krav på minstefradrag på kr 4 000, men likevel ikke et høyere beløp enn godtgjørelsen, se sktl. § 6‑32 fjerde ledd siste punktum.