Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter. Det er NAV Medlemskap og avgift som avgjør alle saker om lovvalg og medlemskap etter EU-reglene og andre avtaler om trygd.

Etter trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.

Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det landet hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen.

EØS-regelverket inneholder unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet bl.a. for utsendte arbeidstakere og arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere EØS-land. For slike arbeidstakere skal det under gitte forutsetninger betales arbeidsgiveravgift i arbeidstakernes bostedsland, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning», pkt. 3.3.1 og pkt. 3.3.4.

Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) ble endret ved inkorporasjon av forordning 465/2012 den 2. februar 2013 (artikkel 11 nr. 5). Etter denne bestemmelsen skal flygende personell ansatt etter 2. februar 2013, være trygdet i det landet de har sin hjemmebase, dvs. hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. For personer som ble ansatt i perioden 1. juni 2012 til 2. februar 2013 gjaldt de generelle reglene om arbeid i to eller flere stater også for flyvende personell. Dette innebar at en del personer som tilhørte kabinbesetningen på et fly ble medlemmer i den staten der selskapet hadde sitt forretningskontor, mens en del ble medlemmer i bosettingsstaten. I henhold til overgangsbestemmelser i forbindelse med endringsforordning 465/2012, kunne personer som ble ansatt i perioden 1. juni 2012 til 2. februar 2013 beholde medlemskapet man hadde i inntil 10 år så lenge arbeidsforholdet var det samme. Denne overgangsordningen opphørte i 2023, slik at også flyvende personell som ble ansatt før 2. februar 2013 skal være trygdet i det landet de har sin hjemmebase fra og med inntektsåret 2024.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift i Norge når arbeidstakeren er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land etter reglene i trygdeforordningen. Norske skattemyndigheter får elektronisk melding fra NAV når fritak fra medlemskap i folketrygden er registrert, og legger denne meldingen til grunn for vurderingen av om det foreligger unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Blankett A1 og andre blanketter fra andre staters myndigheter som fremlegges for norske skattemyndigheter er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon på unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift.

NAV bekrefter ved elektronisk overføring til skatteetaten at arbeidstaker er unntatt medlemskap i folketrygden og derfor ikke skal betale trygdeavgift til skatteetaten. NAV mottar i all hovedsak melding om unntak fra norsk folketrygd (på SED) fra arbeidstakerens trygdemyndighet. Blankett A1 er en publikumsblankett som arbeidstaker får av sin trygdemyndighet, men det er SED sendt fra samme trygdemyndighet som legges til grunn når NAV registrerer at arbeidstakeren er unntatt folketrygden.

En norsk arbeidsgiver som har ansatte som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, har en generell plikt til selv å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som skal betales, og om de praktiske rutinene for å bli registrert som arbeidsgiver og innbetaling av avgift.

Om utenlandsk helsepersonell i Norge og registrering som arbeidsgiver i Sverige, se SKD 7. juli 2000 i Utv. 2000/1474.

Om EØS-avtalens innhold, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning».