Etter tidligere lov § 65 a kunne Finansdepartementet i forskrift bestemme at det skal betales merverdiavgift av tjenester som innføres fra utlandet. Slik merverdiavgiftsplikt ble fastsatt i tidligere forskrift nr. 121. Disse forskriftsbestemmelsene er nå tatt inn i mval. § 3-30.

Kjøp av fjernleverbare tjenester fra kontinentalsokkelen mv. vil nå utløse plikt til å beregne merverdiavgift, jf. § 1-2 annet ledd. Dette er en utvidelse i forhold til tidligere.

Ettersom tidligere forskrift nr. 121 er tatt inn i loven, er forskriftshjemmelen i tidligere lov § 65 a ikke videreført. I den bestemmelsen var avgiftsplikten knyttet til «tjenester som innføres fra utlandet», dvs. både tjenester som kjøpes fra utlandet og tjenester som mottas som gave mv. fra utlandet. I mval. § 3-30 er betegnelsen «kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet» benyttet. Dette er i samsvar med forskrift nr. 121. Den snevrere beskrivelsen av den situasjon som kan utløse merverdiavgiftsplikt innebærer at det må foretas en lovendring dersom Stortinget ønsker at også andre omstendigheter enn kjøp skal utløse avgiftsplikt.

Mval. § 3-30 første ledd første punktum fastsetter merverdiavgiftsplikt ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet mv. Definisjonen av hva som er fjernleverbare tjenester finnes i § 1-3 første ledd bokstav i. I annet punktum presiseres det at tjenesten ikke skal avgiftsberegnes når den inngår i vareverdien etter mval. § 4-11 første ledd.

Annet og tredje ledd angir de nærmere vilkår for avgiftsplikt etter første ledd.

Fjerde ledd har særregler for elektroniske kommunikasjonstjenester (med virkning fra 1. juli 2011 utvidet til å gjelde elektroniske tjenester generelt).

Femte ledd inneholder særbestemmelser for elektroniske kommunikasjonstjenester relatert til levering gjennom fast terminal hhv. i og utenfor merverdiavgiftsområdet.

HistorikkTidligere lov § 65 a ble tilføyet ved lov av 8. juni 1979, og gav departementet hjemmel til å fastsette forskrift om at det skal betales merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet. Bestemmelsen ble senere endret ved lov av 9. januar 1998. Endringen var ment å gi en utvidet beskrivelse av de situasjoner som kan utløse avgiftsplikt i Norge. Videre ble en begrensning av subjektkretsen på kjøpersiden opphevet.

Hjemmelen til å gi forskrifter på dette området ble imidlertid ikke benyttet før Finansdepartementet 15. juni 2001 fastsatte forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, tidligere forskrift nr. 121. Som nevnt foran, er denne forskrift nå innarbeidet i § 3-30. Av den grunn antas tidligere avgitte uttalelser mv. vedrørende tidligere forskrift nr. 121 fortsatt å være relevante ved tolkingen av mval. § 3-30.

Finansdepartementet har gitt en fortolkningsuttalelse (kommentarer og merknader) av 15. juni 2001 til forskrift nr. 121.

Ved lov 25. juni 2004 nr. 42 ble § 65 a endret slik at det ble gitt hjemmel for å avgiftsbelegge kjøp av tjenester også fra Svalbard og Jan Mayen. Endringen var begrunnet i ønsket om å hindre konkurransevridning ved at tjenesteleverandører etablert på Svalbard eller Jan Mayen kunne yte tjenester til mottakere på fastlandet uten at det måtte betales merverdiavgift. Forskrift nr. 121 ble endret tilsvarende. I mval. § 3-30 er ikke Svalbard og Jan Mayen nevnt uttrykkelig, men regelen er likevel den samme i og med at bestemmelsen omfatter kjøp av fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet. Etter lovens § 1-2 annet ledd om geografisk virkeområde, inngår ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland i merverdiavgiftsområdet.

Endringen gjaldt ikke for tjenester som omsettes på Svalbard eller Jan Mayen, da forbruk av varer og tjenester på Svalbard og Jan Mayen fremdeles skulle skje uten merverdiavgift.

HensynEt sentralt hensyn bak forskrift nr. 121 var å sikre at det ikke oppstår dobbel eller ingen avgift ved omsetning av tjenester over landegrensene. I forlengelsen av dette hensynet er det et uttrykt ønske at det skal være likhet mellom norske og utenlandske tjenesteytere, i den forstand at avgiftsreglene ikke skal påvirke valget av om en tjeneste kjøpes fra en norsk eller utenlandsk tjenesteyter.

Før innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester ved merverdiavgiftsreformen 2001, var det imidlertid ikke mange avgiftspliktige tjenester som egnet seg for levering over landegrensene (fjernlevering). Imidlertid har den teknologiske utviklingen, for eksempel bruk av Internett, kombinert med den generelle avgiftsplikten på tjenester, medført at flere avgiftspliktige tjenester i dag kan kjøpes fra utlandet. Dette førte til økt behov for å gi en forskrift med hjemmel i tidligere lov § 65 a.