Rettledning for utfylling og innlevering av tredjepartsopplysninger om godtgjøring til opphaver til åndsverk

Kort om

Næringsdrivende, skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, offentlige og kommunale myndigheter som betaler godtgjøring eller honorar til opphaver til åndsverk for bruk av selve opphavsretten, skal rapportere på ordningen Godtgjøring til opphaver til åndsverk.

Med opphaver menes både noen som har opphavsrett til verket som skaper av det, og noen som har overtatt opphavsretten til verket ved kjøp, gave eller arv.

Rapporteringsplikten gjelder uavhengig av om betalingen er en kontantytelse eller naturalytelse. Fristen for rapportering er 15. februar i året etter inntektsåret.

Hvem skal levere opplysninger

Opplysningsplikt

Hvis du selv eller gjennom andre har betalt for bruk av en opphavsrett, skal du gi opplysninger om dette. Det gjelder eksempelvis offentlige myndigheter, næringsdrivende selskaper og foretak, samt skattefrie selskaper, institusjoner og organisasjoner.

Privatpersoner har ikke opplysningsplikt om betaling til opphaver.

Opplysningsplikten omfatter honorar og godtgjøringer for bruk av selve opphavsretten, både hvis det utbetales som kontantytelser og som naturalytelser. Hvis utbetalingen er en naturalytelse, skal den rapporteres med omsetningsverdi. Opplysningsplikten omfatter også royalty.

Betaling for opphaverens opptreden skal ikke rapporteres i ordningen. En opptreden kan for eksempel være en forfatter som deltar på et arrangement, eller en musiker eller komponist som spiller på spillejobb. Slike utbetalinger skal rapporteres som Betalinger til selvstendig næringsdrivende, hvis forfatteren er næringsdrivende uten fast forretningssted.

Betaling for bruk av opphavsrett som inngår i næringsvirksomhet organisert som aksjeselskap eller i andre selskapsformer, som ANS, DA og stiftelser, omfattes ikke av opplysningsplikten.

Om opphavsrett og opphaver

En opphavsrett er for eksempel

• en enerett til utnyttelse av et åndsverk, for eksempel et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk
• fremstille eksemplarer av et åndsverk og gjøre det tilgjengelig for allmennheten
• patentrettigheter
• royalty ved salg av bøker mv, og ny visning av verk
• visningsrettigheter for eksempel teaterproduksjon vist på TV, kunstsamling vist frem i en bedrifts lokale

En opphaver er en

• forfatter, kunstner, musiker osv. som har opparbeidet eller skapt åndsverket, og som har opphavsretten
• som eier opphavsretten ved kjøp, arv eller gave
• en som mottar honorar eller annen godtgjøring for andres utnyttelse av verket

Hvilken informasjon skal du oppgi

Organisasjonsnummer og navn til opplysningspliktig

Alle opplysningspliktige som rapporterer tredjepartsopplysninger til Skatteetaten, skal bruke organisasjonsnummeret som er tildelt fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Du skal også oppgi navn til opplysningspliktig.

Organisasjonsnummer er et ni-sifret registreringsnummer som tildeles av Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene for en organisasjon, foretak, idrettslag og lignende. Nummeret brukes for å gi organisasjoner og juridiske personer en unik og entydig identifikator overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner. 

Hvis det er feil i organisasjonsnummeret, det mangler eller skal endres, må du ta kontakt med Enhetsregisteret.

Har du ikke juridisk organisasjonsnummer? Se Brønnøysundregisteret og på Altinn for mer informasjon og søknadsskjema.

Identifisering av opphaver

Oppgi organisasjonsnummer, eventuelt fødselsnummer eller d-nummeret til opphaveren som har mottatt godtgjørelse. Du må også oppgi fullstendig navn på mottaker av godtgjøring av opphavsrett til åndsverk.

Hvis organisasjons- eller fødselsnummer mangler eller er feil, vil oppgaven bli regnet som uidentifisert, og ansett som ikke levert (avvist). Opplysningene vil da ikke godkjennes som levert.

Du som opplysningspliktig kan kreve at opphaveren oppgir sitt organisasjonsnummer, fødsels- eller d-nummer. Hvis vedkommende ikke har organisasjons- eller fødselsnummer, kan Skatteetaten rekvirere d-nummer på grunnlag av skattemessige forhold. 

Utbetaling til utenlandsk opphaver som ikke er bosatt og skattepliktig til Norge er ikke opplysningspliktig.

Beløp

Oppgi samlet godtgjøring som er utbetalt til hver enkelt mottaker (opphaver) i løpet av inntektsåret. Det skal rapporteres ett beløp per mottaker samlet for hele året. Beløpet skal rapporteres uten mva. og oppgis i hele kroner.

Det kan rapporteres både næringsinntekt og kapitalinntekt på samme mottaker, for eksempel hvis en mottaker har opphavsrettigheter som inngår i egen næringsvirksomhet i tillegg til arvede opphavsrettigheter som forvaltes som en passiv kapitalplassering. Minst ett av beløpsfeltene må være fylt ut.

Hvis mottaker av godtgjøringen er næringsdrivende, skal utbetalingen rapporteres på organisasjonsnummer som næringsinntekt. Det er også mulig å rapportere næringsinntekt på fødselsnummer.

Er opphaveren ikke registrert med et foretak i Enhetsregisteret, må du som opplysningspliktig vurdere om opphaveren faktisk driver næringsvirksomhet eller om utbetalingen skal rapporteres som kapitalinntekt. Hvis mottaker av godtgjøringen forvalter opphavsretten som passiv mottaker (det vil si uten egen arbeidsinnsats, for eksempel ved arvede rettigheter), skal utbetalingen rapporteres med fødselsnummer som kapitalinntekt.

Næringsinntekt og kapitalinntekt

Om du skal rapportere inntekten som næringsinntekt eller kapitalinntekt, avhenger av graden av aktivitet knyttet til opphavsretten.

Næringsinntekt 

Du skal rapportere det som næringsinntekt når opphaveren jobber aktivt med å skape, utvikle eller utnytte rettighetene, og aktiviteten har et visst omfang.

Kapitalinntekt

Du skal rapportere det som kapitalinntekt når inntekten kommer som en passiv avkastning, uten vesentlig egen arbeidsinnsats, for eksempel ved arvede rettigheter.

Vær oppmerksom på at samme type inntekt kan være innen begge kategorier. Det er om opphaveren har en aktiv rolle som avgjør hva du skal rapportere inntekten som.

Tommelfingerregel

Opphaveren jobber aktivt for inntekten → næring
Opphaveren får inntekten passivt → kapital

Om tidfesting av inntekten

Opplysningsplikten samsvarer ikke med reglene om tidfesting av inntektene ved skattleggingen. Det er utbetalt beløp som skal rapporteres. Både kapitalinntekt og næringsinntekt skal imidlertid tidfestes til det inntektsåret mottakeren får en ubetinget rett til ytelsen. Utbetalingstidspunktet avgjør ikke når inntekten skal tidfestes.

Ettersom utbetalt beløp i inntektsåret kan avvike fra opptjent beløp, vil rapporteringen i disse tilfellene ikke gjenspeile hvilke beløp som skal skattlegges i inntektsåret. Rapportert beløp som forhåndsutfylles i skattemeldingen må i så fall rettes av opphaveren før det brukes i skattefastsettingen. Opphaveren har ansvaret for å oppgi riktig beløp i skattemeldingen.

Ettersom rapporteringsreglene ikke er endret, har Skattedirektoratet kommet til at Skatteetaten ikke kan pålegge opplysningspliktige å rapportere opptjent beløp, uavhengig av om beløpet faktisk er utbetalt. Opplysningspliktig har rett og plikt til å rapportere utbetalt beløp.

Når skal du rapportere

Du skal sende opplysningene elektronisk til Skatteetaten innen 15. februar i skattefastsettingsåret. Det gis ikke utsettelse på innleveringsfristen.

Hvis du får problemer med å overholde innleveringsfristen må du ta kontakt med Skatteetaten på e-postadresse [email protected].

Hvordan skal du rapportere

Riktig identifisering av oppgaven

Hver oppgave må ha en unik identifikator (nøkkel). Den unike identifikatoren for en oppgave er satt sammen av

• inntektsår
• oppgavegivers organisasjonsnummer
• oppgaveeiers (opphavers) organisasjonsnummer eller fødselsnummer/d-nummer

Det er viktig å rapportere nøyaktig på disse feltene. Trenger du senere å korrigere eller slette opplysninger på en tidligere rapportert oppgave, må den nye oppgaven ha samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven (se "Rette feil").

Dere må rapportere opplysningene elektronisk på en av disse tre måtene

1. Maskin til maskin

Dere kan rapportere tredjepartsopplysninger via maskin-til-maskin på JSON- format. Dette gir muligheter for integrasjon av rapportering direkte fra fagsystem via systembruker til Skatteetatens mottaks-API. 

2. RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg

I dette skjemaet kan du laste opp en eller flere XML-filer med tredjepartsopplysninger og sende inn (se "Beskrivelse av filformatet").

3. RF-1357 Godtgjøring til opphaver til åndsverk

Manuelt utfyllingsskjema ment for opplysningspliktige som har få oppgaver å levere.

Ingen oppgaver å levere

Opplysningspliktige som ikke har oppgaver å rapportere for året det rapporteres for, bes rapportere elektronisk at de ikke har noen opplysninger (oppgaver) å levere. Dette gjøres i skjemaet for manuell registrering RF-1357 Godtgjøring til opphaver til åndsverk.
"Ingen oppgaver å levere" kan også rapporteres via fil (egen leveransetype” ingenoppgaver”).

Slik oppgave må sendes for å unngå vedtak om tvangsmulkt for manglende levering.

(Se også avsnittet under "Rette feil")

Beskrivelse av filformatet

Formatbeskrivelsen viser hvordan en XML-fil for rapportering av opplysninger om betalinger til mottaker av godtgjøring til opphaver til åndsverk skal bygges opp. Dokumentene finner du ved å følge denne lenken:

Formater og tekniske spesifikasjoner – Godtgjøring til opphaver til åndsverk

Formatbeskrivelsen skal benyttes av opplysningspliktige og innsendere som skal rapportere tredjepartsopplysninger via skjemaet RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

Kontroll av innhold

Før innsending av tredjepartsopplysninger til Skatteetaten, må den opplysningspliktige kontrollere at opplysningene i leveransen er korrekte. Tredjepartsopplysninger som ikke er korrekt utfylt, vil bli avvist og ansett som ikke levert. Dette kan føre til at Skatteetaten ilegger tvangsmulkt.

Sjekk at

• det er benyttet riktig organisasjonsnummer for oppgavegiver (opplysningspliktig)
• det er brukt riktig inntektsår
• beløpet er avrundet til nærmeste hele krone (vanlig avrundingsregel)
• det er brukt riktig fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer for oppgaveeier (opphaver)
• kontaktinformasjon for leveransen er riktig

Rette feil

Korrigere opplysninger

For å korrigere opplysninger i en oppgave må du sende inn oppgaven på nytt. Ny innsending krever at oppgaven har samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven.

Den unike identifikatoren for en oppgave er satt sammen av

• inntektsår
• oppgavegivers (opplysningspliktiges) organisasjonsnummer
• den enkelte opphavers organisasjons- eller fødselsnummer

Når en korrigert oppgave mottas av Skatteetaten, vil oppgaven erstatte tidligere innsendt oppgave. Den siste oppgaven du sender inn blir da den gjeldende oppgaven.

Oppgaver levert via RF-1301 kan eventuelt korrigeres ved å sende inn RF-1357, hvor man har mulighet til å korrigere enkeltoppgaver med feil.

For at den skattepliktige skal få riktige beløp forhåndsutfylt i skattemeldingen, må Skatteetaten ha mottatt opplysningene senest innen 1. mars i skattefastsettingsåret.

Slette opplysninger med feil

Du kan sende en erstatningsoppgave med samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven, og alle beløp satt til 0. Øvrig informasjon i oppgaven er uvesentlig, men obligatoriske felter må fylles ut. Se "Formater og tekniske spesifikasjoner".

Feil i den unike identifikatoren (nøkkelen) til en oppgave medfører alltid at innsendt oppgave må slettes, og at ny og fullstendig oppgave med korrekt identifikator må sendes inn dersom det skal rapporteres opplysninger om den aktuelle mottakeren.

Eksempler på korrigering eller sletting av innsendte opplysninger

Eksempel 1 (feil beløp)

Første leveranse inneholder 1 000 oppgaver. Det avdekkes at det er levert feil beløp på 40 av oppgavene.

Ny innsending (korreksjon):

En ny leveranse bestående av 40 oppgaver med samme unike identifikator som i den opprinnelige oppgaven og korrigert beløp. De 40 korrigerte oppgavene erstatter de 40 opprinnelig innsendte oppgavene i sin helhet og totalt 1 000 oppgaver er oppgitt til Skatteetaten.

Eksempel 2 (forveksling)

En oppgave leveres med et organisasjons- eller fødselsnummer som tilhører feil person/opphaver (forveksling).

Ny innsending (korreksjon):

Hele oppgaven for denne personen må annulleres. Det vil si at den må rapporteres på nytt med beløpet satt til 0. Samtidig må det også leveres en ny og fullstendig oppgave med korrekt organisasjons- eller fødselsnummer og beløp.

Eksempel 3 (dublett)

Flere oppgaver i en leveranse inneholder samme organisasjons- eller fødselsnummer (dubletter). Alle oppgavene med samme unike identifikator i en leveranse blir avvist i Skatteetatens system. Oppgaver som avvises i dublettkontroll kommer frem i tilbakemeldingen fra Skatteetaten (se "Tilbakemelding fra Skatteetaten").

Ny innsending (korreksjon):

For å korrigere en næringsdrivende som har blitt avvist i dublettkontrollen må det sendes en ny oppgave med opphaverens organisasjons- eller fødselsnummer og korrekt totalbeløp.

Eksempel 4 (uidentifiserte tredjepartsopplysninger)

Dersom det blir levert oppgaver med ugyldig eller manglende organisasjons- eller fødselsnummer, vil disse bli avvist. Disse oppgavene må rapporteres på nytt med korrekt organisasjons- eller fødselsnummer (se”Riktig identifisering av oppgaven”).

Hva bruker vi opplysningene til

Tredjepartsopplysningene legges inn i den forhåndsutfylte skattemeldingen for den skattepliktige.

Hvis samlet beløp som er rapportert som næringsinntekt fra alle opplysningspliktige utgjør minst 50 000 kroner for den enkelte næringsdrivende (opphaver), vises dette i skattemeldingen på siden for foreløpig skatteberegning (Foreløpig oversikt over skatter). Den næringsdrivende skal føre opptjente driftsinntekter i næringsoppgave eller i næringsrapport skatt.

Hvis samlet beløp rapportert som næringsinntekt er under 50 000 kroner (fra alle opplysningspliktige), vises beløpet under tema i skattemeldingen.

Aktuelt regelverk

• Skatteforvaltningsloven § 7-10 første ledd bokstav g, § 7-14, § 14-1 og § 14-7
• Skatteforvaltningsforskriften § 7-10 kapittel H, §§ 7-10-30 til 7-10-33
• Skatteloven § 5-1, § 5-20, § 5-30