Begrepet elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) skal forstås slik det er definert i § 1-5 i lov om elektronisk kommunikasjon 4. juli 2003 nr. 83 (ekomloven), jf. FSFIN § 5-12-20 annet ledd. Dette er definert som "tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av signaler i elektronisk kommunikasjonsnett og som normalt ytes mot vederlag". Som EK-tjenester anses bl.a.

• fasttelefon
• mobiltelefon
• tilgang til bredbånd
• mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett

Arbeidsgivers dekning av kostnader til etablering/installasjon av EK-tjenesten omfattes av sjablongregelen.

Sktl. § 5-12 femte ledd om EK-tjenester i arbeidsforhold er en spesialbestemmelse som går foran reglene om skattefritak for personalrabatter i FSFIN § 5-15-3, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 5.1.