Det er nær sammenheng mellom regnskapsbestemmelsen i kompensasjonsloven § 12 og kompensasjonsforskriften § 4. Etter sistnevnte bestemmelse skal det som underlagsdokumentasjon i regnskapet ved innsending av skattemeldingen være underskrevet attest fra revisor som inneholder erklæring om at enheten er omfattet av kompensasjonsordningen og at oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget.

Revisjon  Etter kompensasjonsforskriften § 4 nr. 3 skal omfanget av kontrollen være i henhold til god revisjonsskikk, jf. revisjonsstandard ISA 805. En attestasjon innebærer at revisor bekrefter at regnskapet er riktig med høy grad av sikkerhet, og følgelig er det ikke et generelt krav om at alle bilag skal kontrolleres. Dersom revisor finner at noe er feil, må imidlertid vedkommende sende kompensasjonsmeldingen tilbake til den kompensasjonsberettigede for retting. § 4 nr. 2 om at revisor skal attestere på at «oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget» er – i motsetning til bestemmelsens nr. 3 – ikke knyttet opp til revisjonsstandard for god revisjonsskikk, jf. Skattedirektoratets brev av 15. desember 2004 til et forbund. Skattedirektoratet uttalte 18. mai 2004 til samme forbund at dersom revisor er i berettiget tvil om et krav er korrekt, og ikke rekker å få en avklaring innen foreldelsesfristen, så bør det aksepteres at revisor sender et brev til fylkesskattekontoret og gjør oppmerksom på forholdet (revisor vil i slike tilfeller måtte attestere elektronisk uten forbehold).

Spørsmålet om hva som skal til for at kompensasjonskrav skal anses tilstrekkelig dokumentert etter kompensasjonsloven § 12, har i praksis reist seg på en rekke forskjellige områder. For private virksomheter er det ofte spørsmål om dokumentasjon for at oppdrag er utført som en lovpålagt oppgave for kommunen (helse, -omsorgs eller undervisningstjeneste), dvs. etter avtale med kommunen på grunnlag av kommunens vedtak om tildeling av tjenesten til den enkelte. Finansdepartementet har i brev 8. mars 2012 til Den norske Revisorforening gitt en nærmere veiledning til revisors plikter i forbindelse med attestasjon etter kompensasjonsforskriften § 4, herunder hva som ligger i at revisor skal attestere på at enheten er omfattet av kompensasjonsordningen, jf. forskriftens § 4 nr. 1. Finansdepartementet anser det som viktig at revisor foretar en selvstendig vurdering av om vilkårene i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c er oppfylt, og at revisors kontroll med at den private virksomheten yter lovpålagte helse- eller sosiale tjenester foretas ut fra de kommunale tildelingsvedtak. I Finansdepartementets brev 13. oktober 2021 og Skattedirektoratets uttalelse 8. april 2022, omtalt nedenfor, er dette utdypet nærmere. For undervisning i private skoler viser departementet i nevnte brev 8. mars 2012 til at revisor må kontrollere at skolen er godkjent etter opplæringsloven eller privatskoleloven. Videre viser Finansdepartementet bl.a. til at det også er viktig at revisor kontrollerer om noen av begrensningene i kompensasjonsloven § 4 kommer til anvendelse, herunder reglene om forholdsmessig kompensasjon etter kompensasjonsforskriften § 8 ved anskaffelser til delt formål, samt om justeringsreglene etter kompensasjonsloven 16 og tilhørende forskrift nr. 6 er fulgt. For kommunen er det ofte spørsmål om dokumentasjon for at kommunens utleie av boliger er kompensasjonsberettiget etter kompensasjonsloven § 4 tredje ledd, utleie av boliger med helseformål eller sosiale formål, som er et unntak fra bestemmelsen i § 4 annet ledd nr. 3 om at utleie av boliger ikke er omfattet av kompensasjonsordningen. Etter Alta-dommen kan dette også være et spørsmål for private utleievirksomheter. Se nærmere nedenfor om dokumentasjonkrav og hva revisors kontroll må hvile på i denne sammenheng.

Dokumentasjonskrav  I SKD 15/11 er det sagt en del om kravene til dokumentasjon for utleier av omsorgsboliger samt andre tjenesteytere som mener seg berettiget til kompensasjon, herunder noe om kravene til vedtakenes innhold. Det sentrale er, på samme måten som i avgiftsretten ellers, jf. avgiftsunntakene for helse- og sosialtjenester, at selve tildelingsvedtakene på tjenestene må ligge i regnskapet til virksomheten som dokumentasjon for at tjenestene faller innenfor kompensasjonsordningen etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c hva gjelder lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Dersom ikke virksomheten har disse vedtakene i regnskapet, vil det ikke være i samsvar med kompensasjonsloven § 12 om at bokføringen skal innrettes slik at kompensasjonskravet kan dokumenteres. Se likevel Finansdepartementets og Skattedirektoratets uttalelser omtalt nedenfor hvor dette nyanseres noe. Til slutt vil også den plikten som påhviler revisor etter kompensasjonsforskriften § 4, hvoretter revisor skal attestere for at «enheten er omfattet av kompensasjonsordningen», bli illusorisk, dersom ikke vedtakene foreligger i regnskapet. Det er kun tildelingsvedtakene som gir det nødvendige objektive grunnlaget for hvilke tjenester som ytes, og det er kun på grunnlag av disse at revisor vil kunne fastslå med sikkerhet om tjenesteyter omfattes av kompensasjonsordningen. I et brev 13. oktober 2021 forutsetter Finansdepartementet fremdeles at vedtakene må ligge i bunn for dokumentasjonen, men uttrykker bl.a. følgende: «Departementet mener videre at det ikke er avgjørende om den nødvendige informasjonen fremkommer i form av kopier av tildelingsvedtakene eller på en annen måte, for eksempel i en skriftlig oppstilling som sammenstiller opplysningene fra tildelingsvedtakene. Vi understreker at en slik oppstilling må være utstedt av kommunen, og at oversikten må gi de opplysningene revisor trenger for å kunne kontrollere og attestere grunnlaget for kompensasjonskravet, jf. omtalen ovenfor. Det innebærer at oppstillingen må gi virksomheten en bekreftelse av hvert enkelt tildelingsvedtak, og at denne bekreftelsen inneholder de samme opplysningene som et vedtak som er sladdet».

I forlengelsen av Finansdepartementets uttalelse 13. oktober 2021 har også Skattedirektoratet gitt en uttalelse 8. april 2022 med en nærmere gjennomgang og eksemplifisering når det gjelder kravene til dokumentasjon ved slike oppstillinger som departementet åpner for. Sivilombudet fant i uttalelse 31. mars 2023 i sak 2023/196 ikke grunnlag for rettslige innvendinger til skattemyndighetenes krav om fremleggelse av enkeltvedtak (eller en sammestilling av opplysninger fra vedtakene som beskrevet ovenfor).

Det har vært påberopt taushetsregler særlig i forhold til de nevnte private utleiere av særskilt tilrettelagte boliger som er blitt kompensasjonsberettigede etter Alta-dommen, Rt. 2010 s. 236 som er omtalt ovenfor i kap. 23.3.4.1. De yter ikke selv de lovpålagte tjenestene til omsorgsmottakerne, men må altså like fullt dokumentere gjennom vedtak at leietakerne mottar lovpålagte (heldøgns) helse- og omsorgstjenester for at de selv skal anses å falle inn under kompensasjonsloven. Det foreligger flere dommer om dette temaet, hvor utleier ikke nådde frem med sitt standpunkt om at det ikke var nødvendig å fremlegge vedtakene på helse- og omsorgstjenester. Hålogaland lagmannsretts dom 28. januar 2014 (Salangen Boligstiftelse) la til grunn at vedtak måtte foreligge i regnskapet for å få kompensasjon. Dommen ble anket, men nektet fremmet ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning av 7. mai 2014. Oslo tingretts dom 12. november 2015 (Larvik Kommunale Boligstiftelse), la bl.a. også uttrykkelig til grunn at taushetsreglene heller ikke var til hinder for at kommunen overfor stiftelsen kunne fremlegge anonymiserte vedtak. Dommen ble anket, men Borgarting lagmannsretts dom 21. desember 2016 kom til samme resultat som tingretten. Lagmannsretten la til grunn at det ikke var brudd på taushetsplikten at kommunen gir ut anonymiserte vedtak til stiftelsen (utleier). Også for borettslag og eierseksjonssameier omfattet av lovens § 2 annet ledd gjelder de alminnelige regler om dokumentasjonsplikt. De må derfor på samme måte som private utleievirksomheter bl.a. dokumentere at beboerne mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester. Se også Finansdepartementets uttalelse 17. februar 2023.

I kap. 23.5.5 under overskriften «Salg eller utleie av boliger med helseformål eller sosiale formål» er dokumentasjon for retten til kompensasjon for kommunale utleieboliger omtalt.

I kap. 23.3.3 er det under stikkordet NAV-kontor omtalt hvordan kommunen i en situasjon med såkalt NAV-kontor (samlokalisering kommune og stat) kan dokumentere rett til kompensasjon på sin andel av merverdiavgiftskostnader som gjelder anskaffelser under ett til statlig formål og kommunalt formål.

I kap. 23.3.4.1 er det under stikkordet tilsyn under samvær etter barneloven § 43a omtalt hvordan private virksomheter kan dokumentere retten til kompensasjon for (beskyttet) tilsyn de utfører etter avtale med kommunen.

I kap. 23.3.4.2 er det under stikkordet integreringsloven omtalt hvordan private virksomheter kan dokumentere retten til kompensasjon for opplæring de utfører etter avtale med kommunen.

I kap. 23.3.5 er det omtalt hvordan private barnehager kan dokumentere retten til kompensasjon.